Afrika båndlegges, denne gang heldigvis med fiberoptisk bredbånd. I tide til fotball-VM i Sør-Afrika neste sommer.
For millioner av afrikanere pågår for tiden en stor digital revolusjon. Fra å være en av de siste krøtterstiene i forhold til internett, er det afrikanske kontinent nå i ferd med å innta «den digitale superhighway» for alvor. Til tross for 50 millioner nettbrukere, har Afrika bare vært marginalt tilkoblet den globale infrastrukturen for internett, grunnet kritisk mangel på ekstern fiberkobling. Mens for eksempel Korea med 32,6 millioner nettbrukere og en penetrasjonsrate på 72 prosent, har hele Afrikas en penetrasjonsrate på 5,3 prosent, mens den for hele kloden ligger nær 25 prosent i snitt. Bare 5,9 prosent av alle afrikanere er koblet til internett, hvorav de fleste i nordafrikanske land som Egypt og Algerie. Av Afrikas rundt 50 millioner nettbrukere, er bare 2,5 millioner på bredbånd. Dette blir nå dramatisk endret på kort tid, når en rekke nye undersjøiske fiberoptiske kabler bringer høyhastighets bredbånd til kontinentet.
– En historisk dag
Fram til nå har det bare vært én bredbåndslinje til det sørlige Afrika, SAT-3-kabelen langs vestkysten. Denne eies av teleselskapet Telkom i Sør-Afrika og har en maksimal kapasitet på 360 gigabyte. Dette har gjort at et land som Sør-Afrika har hatt relativt gode linjer, men til en dyr penge på grunn av lav konkurranse. De som ikke har adgang til denne kabelen, har vært tvunget til å benytte dyr og treg satellittforbindelse, i stedet for fiberoptiske kabler, som både gir rimeligere telefoni og mulighet til å laste ned data innenfor en human tidsramme. I mange afrikanske land har selv enkle og lette websider tatt opptil 16 sekunder å laste ned. Snart er ventetida over.
– Dette er en historisk dag, sa direktør Brian Herlihy 23. juli i sommer. Den dagen ble Telkoms monopol brutt da Seacom åpnet sin nye undersjøiske fiberoptiske kabel (gul linje på kartet). Den 17 000 kilometer lange fiberkabelen går fra Durban via Mtunzini i Sør-Afrika og langs østkysten av kontinentet. Den er koblet opp i Kenya, Uganda og Mosambik. Etiopia og Rwanda skal også snart kobles til og flere land vil følge. Utenfor Afrikas Horn forgrener den seg med nettets hovedlinjer til London, Marseille og Mumbai. Seacom er et konsortium med i hovedsak afrikanske eiere og investorer. Det har tatt litt over to år å strekke kabelen. Kostnadene har vært rundt fire milliarder kroner.
De undersjøiske fiberoptiske kablene overfører data som lyssignaler og vil bære mer enn 95 prosent av all stemme og telefontrafikk. Kabelen har en kapasitet på hele 1,2 terrabytes per sekund, som betyr at brukere kan se både HD-TV og overføre store mengder informasjon. Seacom-linjen er den første av flere planlagte fiberoptiske kabler som skal gi Afrika høyhastighets oppkobling til verdens internettlinjer. – Vi sier og hører at vi nå kobler Afrika til verden. Det er vel så viktig at verden blir koblet til Afrika, og at Afrika har mye informasjon å gi verden. Det finnes ikke ord for hvor spente vi er.
-Dette markerer begynnelsen på en ny æra innen kommunikasjon mellom det afrikanske kontinent og resten av verden, sier Brian Herlihy.
Solid dekning
I løpet av de neste tre årene, vil ytterligere fire store fiberoptiske kabler på både vest og østsiden av Afrika gi kontinentet stabil bredbåndskobling til det verdensomspennende internett, noe som vil bety enormt for utvikling og vekst i mange regioner. EASSy-kabelen, Eastern Africa Submarine Cable System (blå linje), skal bygges ut til 21 land i den østre del av Afrika før VM i fotball blåses i gang neste sommer. Main One (grå linje) er beregnet klar i mai 2010, og vil bringe høyhastighet i første omgang til blant annet Ghana og Nigeria.
Hele 10 undersjøiske fiberoptiske bredbåndkabler er under konstruksjon eller planlegning. I Vest-Afrika vil Glo-1-kabelen (brun linje) koble Nigeria og Ghana til Europa, og Main One-kabelen vil koble Nigeria og Ghana til Portugal. Telkom har også satt i gang med å oppgradere sin SAT3-linje til høyere kapasiteten, også som del av forberedelsene til fotball-VM 2010. Den har ikke vært oppgradert siden 2002. I tillegg vil WACS (stor grønn linje), med en kapasitet på hele 5,1 terrabyte per sekund, etter planen åpnes i 2011. Bak denne står et konsortium med 11 partnere, hovedsakelig afrikanske teleselskaper i samarbeid med franske Alcarel-Lucent. Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo har de siste 14 årene utviklet avanserte helseinformasjonssystemer for en rekke land i Afrika. Engasjementet startet da førsteamanuensis Jørn Braa tok doktorgraden ved Institutt for informatikk om nasjonale helsesystemer i Sør-Afrika.
– En bredbåndsrevolusjon i Afrika betyr enormt mye bra for kontinentet. Det har vært utfordrende å løse kritisk datafangst og utveksling av større mengder data med mobilteknologi. Det er bare å forestille seg hvilken betydning utbygging av bredbånd har av positiv effekt på alle områder og sektorer, sier Jørn Braa.
Verdens dyreste
Det vil også bety mye for prisen. Til nå har Afrika hatt verdens høyeste priser på nettrafikk. Det har forhindret millioner av velutdannede unge afrikanere å benytte internett. Månedlig priser for nett, er i gjennomsnitt 20 prosent av månedsinntekten, ifølge Internet World Stats. Internettsurfere i vestlige land betaler til sammenligning mindre enn en prosent av en månedslønn på nettilgang.
– Selskaper og bedrifter i Afrika har betalt opp mot 35 000 kroner i måneden for høyhastighets tilgang på nett via satellitt. Nå kan de forvente at prisen går ned til en tiendedel, rundt 3 500 kroner i måneden i stedet, sier Erik Hersman, forfatter av bloggen Afrigadget og grunnlegger av selskapet Ushahidi, som bistår afrikanske bedrifter med kommunikasjonsløsninger. I Kenya, der 40 prosent av befolkningen må overleve på seks-syv kroner dagen, har normal nettkobling kostet rundt 600 kroner i måneden, med en begrenset nedlasting på 5 megabyte data. Denne prisen er allerede i sommer presset ned mot 250-300. På litt sikt, vil det bli langt rimeligere, mener Research ICT Africa i Sør-Afrika. Analytikere mener at det i kommende år kan bli så mye som 90 prosent reduksjon i oppkoblingsutgiftene. De første som drar nytte av den nye Seacom-forbindelsen, landets universiteter, vil heretter betale en hundredel av nettutgiftene de har betalt til Telkom, som har hatt nærmest monopol på nettoppkobling i regionen.
Stor optimisme
Etableringen av de fiberoptiske linjene, er av enkelte analytikere sammenlignet som like viktig som byggingen av jernbanelinjer i Afrika for nær hundre år siden.
– Dette representerer et signifikant sprang for Afrika, både økonomisk og politisk. Den nye bredbåndskapasiteten vil gjøre det mulig for afrikanske myndigheter, organisasjoner og bedrifter å tilby en helt annen mengde informasjon på sine egne servere til resten av verden. Bedre nettilgang vil gjøre byråkratiet mer effektivt, øke kvaliteten på utdanning. Nettbaserte systemer har allerede gjort helsesystemet bedre og informasjon om jordbruket har allerede redusert transaksjonskostnader og bedret bønders oversikt over tilbud og etterspørsel, sier Erik Hersman.
Mange øyner nå mulighetene for å etablere en rekke nye tilbud og næringsvirksomhet, etablering av call-sentra og IT-tjenester i Afrika som kan komme til å konkurrere med tilsvarende næring i India. En rapport fra Verdensbanken i juni, konkluderer med at bedre tilgang til informasjon og kommunikasjonsteknologi er viktig driver for et lands økonomi. Rapporten sier at for hver 10 prosentpoeng økning i høyhastighets nettoppkobling, gir en økonomisk vekst på 1,3 prosentpoeng.
Et stykke igjen
De undersjøiske fiberoptiske kablene er motorveien, i tillegg må det bygges sideveier og landeveier. Selv om fiberoptiske kabler vil gi hurtigere internett i storbyene i de østafrikanske landene, er det en lang vei å gå før landsbygda og småbyene vil få samme dekning. I Tanzania, Somalia, Rwanda og Mosambik er det i dag en av hundre som bruker internett, ifølge den Internasjonale Telekommunikasjonsunionen (ITU). Det samme tallet for Norge er 85 av 100. Et land som Rwanda legger nå kabler for harde livet. Arbeidslag strekker kabler gjennom hele land, byer og til landsbyer.
Men utbyggingen av nasjonale bredbåndsnett er i så vidt i startgropa andre steder. Utbredelsen avhenger også av etablering av en rekke lokale internett-tilbydere. Det er også verdt å notere seg at bare 17 prosent av alle afrikanere sør for Sahara har elektrisitet. International Financial Corporation (IFC), som finansierer den undersjøiske EASSy-kabelen, estimerer at denne forbindelsen alene vil medføre en tredobling av nettbrukere i regionene i løpet av neste år. Det er beregnet at antall bredbåndsbrukere i Afrika vil tidobles på kort tid, fra 2,5 millioner i dag til 25 millioner i 2011. De aller fleste vil bruke nettet via mobil, som er overkommelig tilgjengelig selv i de fattigste afrikanske landsbyer. I Kenya har antall mobilabonnenter på bare ti år gått fra 15,000 til 17,4 millioner brukere! Optimistiske nettilbydere håper på lignende kurver for nettoppkobling, via mobil eller PC. Ettersom PC fremdeles er for dyrt for mange, er det ventet at rimelige surfetelefoner vil få en vesentlig markedsandel.
Kommentarer til artikkelen
Legg til ny kommentar: