Flere tiår med krig, målrettede angrep på og plyndring av Afghanistans kulturskatter har ikke bare ført til tap av museumsgjenstander. Angrepene har ført til tap av identitet
Ødeleggelsen av og den vedvarende plyndringen av Afghanistans nasjonalmuseum, samt tilintetgjørelsen av de store Buddha-statuene i Bamiyan er et trist kapittel i Afghanistans moderne historie. Uten tvil er dette de kraftigste angrep på vår felles arv siden mongolene la øde en rekke sivilisasjoner på sin ferd mot Persia på 1200-tallet. Nå forsøker kuratorer og arkeologer i Kabul å pusle sammen igjen afghanernes tapte historie, men deler av den felles arven vil være tapt for alltid.
Beskutt og satt i brann
Det hele begynte i 1992 da frihetskjempere, kjent som mujahedin, rettet våpnene mot hverandre i den blodige maktkampen som fulgte russernes tilbaketrekking tre år tidligere. Omar Khan Massoudi, i dag direktør ved Afghanistans museer, husker godt dagen i 1993 da en rakett først traff nasjonalmuseet og deretter satte det i brann. Flammene slikket seg helt inn i noen av hovedhallene hvor statuer fra det andre århundre holdt til. Statuen av Kanishka, kongen av Kushan (127 e.kr-151 e.kr) overlevde dette angrepet men ikke de påfølgende brutalitetene.
- Den raketten var begynnelsen på undergangen for dette museet, forteller Massoudi til Verdensmagasinet X, der han sitter i sitt gjenoppbygde kontor i en av de samme hallene i Kabul Museum.
- Den raketten traff andre etasje og startet en stor brann som ikke ga seg før store deler av museet var brent ned. Fra den dagen, 12. september 1993, tok det over ett år før vi igjen kunne gå inn i museet. Museumsdirektøren rynker ansiktet i åpenbar sorg før han fortsetter.
-Da vi kom tilbake var alt ødelagt, hyller var nedbrent, gjenstander ødelagt eller plyndret. Massoudi legger til at rundt 3000 gjenstander på mirakuløst vis klarte seg gjennom brannen og plyndringen, takket være at de var oppbevart i museets kjeller.
- Vi gravde ut disse gjenstandene og tok de med oss over til bygningen som huset Informasjons- og kulturdepartementet, sier han.
Talibans krig mot fortiden
Men prøvelsene for museumsdirektøren og hans folk var bare så vidt begynt. Da Taliban i 1996 nedkjempet ymse mujahedin-grupper som kjempet med hverandre og inntok hovedstaden, lå den engang så skinnende hovedstaden i ruiner. Massoudi og hans kollegaer startet det omfattende arbeidet med å registrere de gjenstandene som hadde overlevd mujahedins internkamper i Kabul museum
-Da vi foretok en opptelling, gikk det opp for oss at rundt 70 prosent av sakene manglet. Disse sakene var ødelagt eller plyndret av de forskjellige fraksjonene. Tapet var ufattelig. Det finnes ikke noen lignende tap av arkeologisk materiale i moderne tid, sukker han, mens han sakte rister på hodet. At 30 prosent av sakene overlevde krigen var allikevel gode nyheter, men det skulle bli verre. Taliban innførte strenge sharia-lover, strengere enn noe annet sted i den islamske verden. Under denne ble blant annet historiske statuer sett på som blasfemiske med henvisning til en hendelse i profeten Mohammeds eget liv. Etter en åpenbaring fra Gud gikk profeten til angrep på avgudsbildene i Mekka som var huset i Kaaba, noe som førte til at han og hans tilhengere måtte flykte til Medina. På tross av internasjonale protester sprengte derfor Taliban de store Buddha-statuene i Bamiyan i 2001.
Ødeleggelsen av de 1500 år gamle statuene, en av dem 55 meter høy, den andre 33 meter høy, var et voldsomt slag mot Afghanistans historie. Selv om denne historien er full av blod og brutalitet var ødeleggelsen av statuene noe som virkelig sjokkerte verden. Etter å ha sprengt i stykker de to statuene, Sulsal og Shamama, rettet Taliban våpnene mot de mindre statuene som ennå fantes i Kabul museum og andre steder. Ifølge Massoudi ble mer enn 2000 statuer, malerier og andre avbildninger vandalisert i en omfattende kampanje på ordre av Mullah Mohammad Omar, Talibans leder.
-På tross av alt vi sa og gjorde, samt internasjonalt press ødela Taliban mer enn 2000 gjenstander her. Det var forferdelig trist å se vår egen arv og historie bli ødelagt, men det var ikke noe vi kunne foreta oss, sier Massoudi.
Nye plyndrere
Etter Talibans herjinger begynte Masoudi det omfattende arbeidet med å samle sammen de ødelagte gjenstandene, med håp om å en dag kunne sette dem sammen igjen. Etter Talibans fall startet dette arbeidet for alvor. Med hjelp fra franske arkeologer, har Massoudi satt sammen en og en statue. I noen tilfeller har det tatt flere år å sette sammen en gjenstand. Men alt arbeidet betaler seg. Siden midten av 2002 har de jobbet med å sette sammen den 1800 år gamle statuen av Kushan-kongen Kanishka. Den står i dag på sin gamle plass, i Kabul-museets hovedhall, også den gjenoppbygd med hjelp av utenlandske bistandsmidler. Men Talibans fall slapp også løs en ny djevel over afghanernes historiske skatter. Selv om krigshandlingene ikke lenger truer Kabul selv, fortsetter plyndringen av landets kulturrav. Denne gang er det smuglere og banditter, men også uvitende ”siviliserte” vestlendinger som deltar i plyndringen, påpeker Massoudi.
Det afghanske antikvitetsmarkedet stortrives med det store antallet pengesterke soldater og bistandsarbeidere basert i landet. Og mange av antikvitetene er stjålne kulturskatter. Blant annet er det kjent at en norsk soldat i 2004 tok med en håndfull gullmynter og en liten flakong tilbake til hjemlandet. Gullmyntene er 4000 år gamle og i dag i privat eie i Norge. Afghanske myndigheter har bedt sine norske motparter om å tilbakeføre disse skattene, foreløpig uten resultat Men ikke alt som glitrer har forsvunnet. Noe av det som gjør Afghanistans kulturarv unik, ved siden av Bamiyan-statuene, er Baktrian-gullskatten gravd opp av russiske arkeologer i 1978. Skatten, bestående av mer enn 22.000 gjenstander, ble funnet i nærheten av Oxuselven i Nord-Afghanistan, der den norske Isaf-styrken har vært utplassert siden 2002
Det gjemte gullet
Gjennom alle årene med krig og uroligheter, overlevde samlingen mirakuløst nok, takket være Massoudi og hans kollegaer. De verdifulle gjenstandene ble i 1990 gjemt og isolert i en kjeller i Presidentpalasset. Da Mujahedin inntok Kabul to år senere var de trygge.
-Takk gud at vi gjemte sakene i Presidentpalasset like før krigen startet, forteller Massoudi som var en av kun en hånfull som visste hvor skatten befant seg.
- Vi latet som om ingen av oss visste om noen spurte, understreker han Det var først etter at Hamid Karzai flyttet inn i palasset etter Talibans fall i 2001 at skatten ble gjenoppdaget. Da presidentene kom over den i kjelleren i 2003, like under sitt eget kontor, hadde den ligget urørt i over et tiår. Både mujahedin og Taliban hadde da forsøkt å finne skatten flere ganger, kan en anonym byråkrat i informasjons- og kulturdepartementet fortelle Verdensmagasinet X. Destod mer forbløffet ble Presidenten da han fant gullet. Ifølge Massoudi skjedde Karzais oppdagelse tilfeldig.
-Presidenten var i kjelleren for å fine noen bankutskrifter, muligens hadde han hørt noen rykter om det baktriske gullet. Men det var først ved gjenoppdagelsen at man ble sikker på at det ikke var blitt plyndret, sier museumsdirektøren.
Også verdenssamfunnet ble overrasket. Skatten hadde sist vært på utstilling i 1989. Noen mente derfor at russerne må ha plyndret skatten under sin tilbaketrekking senere det året. Gullgjenstandene, funnet i gravene til det nomadiske baktriske aristokratiet, inkluderer halskjeder, belter og kroner med innlagt elfenben og egyptisk glass fra tiden rundt Jesu fødsel. Viden kjent er også gullstatuen av en liten hjort, med innlagte edelstener.
Siden gjenoppdagelsen av skatten har den vært på utstillingsturne til blant annet Europa og USA. Men det baktriske gullet kan ikke alene oppveie alt som er tapt. Den afghanske historikeren Habibullah Rafi er redd tapet av Buddha-statuene i Bamiyan aldri kan kompenseres.
- Disse og det vi hadde i våre museer var vår identitet som afghanere. Tapet av Buddha-statuene og museumsplyndringen er tapet av vår identitet, sier han.
Tips en venn