I mer enn ett tiår har Malis tuareger forholdt seg rolige. Men nå kan kamp om gamle smuglerruter igjen skape uro i en uranrik del av Sahara.
-
FAKTA:Tuaregopprør i Sahara
• Ibrahim Ag Bahanga leder Alliance Touareg Nord-Mali (ATNM), en opprørgruppe i Nord-Mali og Algerie, Gruppen stod ved årsskiftet bak flere angrep på maliske militære.
• I mars meldte maliske myndigheter at de hadde slått tilbake ATNM og Ag Bahangas opprør, dette opprøret er bare det siste i lang rekke opprør gjennomført av tuareger i Mali og Niger siden 1960-tallet.
• Etteretningsvesen tror Ag Bahanga og hans gjenværende styrker gjemmer seg i den algeriske ørkenen. Maliske myndigheter har også beskyldt opprørerne for å smugle våpen til radikale islamister i nordafrikanske land som Algerie og Marokko. De blir også beskyldt for å ha bånd til "al-Qa'ida i Maghreb" - en gruppe som hevder å være al-Qa'idas operasjonscelle i Nord-Afrika.
Veien til Timbuktu er fortsatt en utfordring, selv i det 21. århundre. De første hvite oppdagelsesreisende som nådde frem til Timbuktu på slutten av det 19. århundre ble brutalt myrdet av medlemmer av tuaregstammen, som ønsket å beskytte sine lukrative handelsruter gjennom Sahara. I dag er Timbuktu fortsatt et yrende knutepunkt for tuareger og andre maliske stammer.
I dag ønskes folk som kommer langveisfarende velkommen, spesielt i januar måned, som faller sammen med tuaregenes kulturelle sammenkomst Festival au Desert, ørkenens festival. Men under årets festival tydet tilstedeværelsen av politi og militære i det som synes å være en søvnig utpost antydet at ting ikke helt var som det pleier.
Like før jul drepte en bombe seks maliske soldater. Og mindre enn en uke før ørkenfestivalen tvang to tuaregopprørere seg inn i huset til en statsråd. Statsråden overlevde, men håndgranaten som landet i hagen hans drepte i stedet to hushjelper.
Terror i Maghreb
Mali har vært et land i fred siden tuaregopprørerne la ned våpnene i 1996, til tross for den stadig verre situasjonen i nabolandene Mauritania og Niger, hvor tuareg-opprørsgrupper er engasjert i full geriljakrigføring. Men de voldelige angrepene rundt årsskiftet fremhever skjørhetene som fortsetter å eksistere i det vestafrikanske landet. Et betydelig antall av nomadiske stammemedlemmer føler misnøye over den påfallende underutviklingen som finnes i regionen. En følelse som kan bli forverret av vissheten om at det under den golde jorda ligger rike forekomster av uran.
Nettopp disse forekomstene gjør at både regionale og internasjonale myndigheter følger ekstra godt med på urolighetene i Sahara. I mars i år rapporterte den algeriske avisen El-Khabar at det maliske tollvesenet hadde beslaglagt våpen som var smuglet inn til Mali fra Guinea. Smuglerne skal ha innrømmet at våpnene var bestemt for "lyshudede menn i Nord-Mali".
- Vårt hovedfokus i denne regionen er smugling. Visste du at over 80 prosent av varene som selges i Timbuktu er ulovlig smuglet inn til Mali? Sahara-ørkenen er et ekstremt vanskelig område for politiet, sier en politibetjent i Timbuktus spesialavdeling, som vi møter på en av de siste dagene av Festival au Desert.
Den nåværende president Amadou Toumani Touré, eller ATT som han kalles i Mali, har styrket sine bånd til USA. I fjor signerte ATT en avtale på 500 millioner dollar med USAs Forsvarsdepartement, sammen med åtte andre vestafrikanske ledere. Avtalen innebærer at USA bidrar med militær assistanse i disse landene og er foreløpig siste kapittel i den amerikanske krigen mot terror. Blant Washingtons bekymringer er økt påvirkning fra "Al-Qa`ida i det islamske Maghreb", som sprer seg i Sahara fra Algerie til Vest-Afrika. I Mali har de hevdet å stå bak kidnappingen av to tyske turister i år i forbindelse med en av de mange tuaregfestivalene.
Derfor var både politi og militær sterkt tilstede på årets kulturfestivaler. Med 60 prosent færre utlendinger enn i fjor og avlysningen av flere amerikanske band, følte festivalarrangørene seg tvunget til å gi en improvisert pressekonferanse på andre dag av den tre dager lange festivalen.
-Festivalen fortsetter å være et godt eksempel på integrering av tuareger i Mali, mener Many Ansar, kommunikasjonsleder for Festival au Desert. Han er ikke redd for festivalens rykte på tross av det militære nærværet i området.
Anklages for slaveri
Men det er ikke bare smuglingen og terroranklagene som gjør at andre maliere ser med skepsis på de hemmelighetsfulle tuaregene. Tuaregene har lysere hudfarge enn stammene sør for Timbuktu. Deres sterke hierarkiske ordning falt i smak hos franskmennene. Allerede lenge før franskmennenes ankomst på midten av 1800-tallet, hadde tuaregene et sammensatt og ofte vanskelig forhold til de mørkere stammene i sør. Anklager om slaveri er fortsatt utbredt.
-Det største problemet er at Bela-stammen, som er innfødte i Timbuktu-regionen, har vært avhengige av tuaregene i hundrevis av år. En kvinne føder et barn og herskeren kan bestemme seg for å ta barnet som slave og gi det til en bror eller onkel, sier Romana Cacchioli i Anti-Slavery International.
Cacchioli forteller at Mali har et lovverk mot slaveri og at dette brukes.
-I øyeblikket ruller det fire slaverisaker i de lokale domstolene i Mali. Siden slaveri ikke er definert i loven, blir tiltalte eventuelt dømt for mindre lovbrudd, som for eksempel smugling og legemsbeskadigelse, forteller hun.
Utenfor festivalen i landsbyen Essakane blir hierarkiet tydelig. Landet eies av en tuaregfamilie som selv deltok på festivalen. De gjenværende innbyggerne i landsbyen er alle svarte og antagelig av Bela-stammen. Ingen av kvinnene snakker fransk, noe som er vanlig i resten av Mali. Men på grunn av en ny skole som bygges av inntektene fra tidligere års festivaler, kunne nå flere av barna snakke fransk. Det er disse barna som kommer til å bryte avhengighetsforholdet som deres foreldre og besteforeldre har vært fanget i.
Edle villmenn
Etter gjentatte mislykkede forsøk på å kolonisere tuaregene, kom franskmennene til å anse dem som edle villmenn som fikk streife omkring i nord i Fransk Sudan, som området het før Malis uavhengighet. Tuaregene fikk lov til å fortsette sine handelsforbindelser med berberne i Marokko og beduinene i Arabia. Tuaregene antas å nedstamme fra begge disse folkene.
Myndighetene i Mali ønsker ikke å diskutere tuaregopprørerne eller deres påståtte leder Ibrahim Ag Bahanga. I stedet viser de til en uttalelse de kom med i februar i år om ulike årsaker til oppøreret. Uttalelsen fordømmer handlingene til opprørergruppen og avviser den som en isolert hendelse. Likevel når vi spør om opprørsleder Ibrahim Ag Bahanga,som har tatt på seg ansvaret for angrepene tar de fleste maliere en tenkepause før de avstår fra å kommentere hvem han er eller hva han vil.
Ibrahim Ag Bahanga er kanskje den siste opprørslederen igjen i Mali, etter at en rekke andre tuaregkrigere la ned våpnene på 1990-tallet. Han kommer fra en generasjon tuaregere som tok til våpen i Libya etter at Gaddafi inviterte dem til å bli med i hæren hans på begynnelsen av 1980-tallet.
- Gaddafi er nemlig selv er en etterkommer av tuaregstammen. Navnet Ghazzaf er fremdeles veldig populært i tuaregklanene, men på et tidspunkt befant Gaddafi`s forfedre seg i et moderne Libya, og både stavingen og uttalen av navnet ble forandret, ifølge Pastor Nouh Yattara, en lokal historiker fra Timbuktu.
I tillegg til de kulturelle båndene mellom oberst Gaddafis klan og tuaregene, har Gaddafi også benyttet seg av sjansen til å rekruttere hundrevis av maliske tuareger til hæren sin. Tidlig i åttiårene feiet en tørke gjennom maliske Sahel og drepte tuaregenes husdyr og kameler, og slik ble Gaddafis utstrakte hånd vanskelig å motstå, spesielt ettersom alternativet ville være å dra til Sør-Mali og leve blant de fattigste av de fattige i slummen i hovedstaden Bamako, forklarer historikeren
Dette falt sammen med at Gaddafis forhold til Vesten nådde frysepunktet i 1988, etter at han ble beskyldt for å stå bak Lockerbie-katasrofen. Han hadde ikke lenger midler til å støtte en stor hær, spesielt ikke en svær utenlandsk styrke. Dermed fikk de maliske tuaregene sin marsjordre, selv om Gaddafi på utspekulert vis tillot dem å beholde sine våpen.
-For Gaddafi betydde det å ha skvadroner av lojale jagerfly spredt rundt i Sahara, at han hadde fotfeste i en rekke land, slik som Mauritania, Niger og Vest-Sahara, så vel som Mali, forklarer Nouh Yattara og fortsetter:
-Hans Forente afrikanske stater er ikke noe nytt. Han har snakket om det i tjue år nå. Han fant det opp da hans popularitet var på nedtur i Vesten, han så for seg et pan-afrikansk, pan-islamsk Afrika. Men det handlet ikke bare om mykt diplomati. Gaddafi visste også at De forente afrikanske stater ville måttet bli holdt sammen med en viss makt. Slik at mange av opprørslederne som førte borgerkrig frem til 1990-tallet i Mali ble hjulpet av Gaddafi.
Gaddafi har siden klart å gjenopprette sitt internasjonale rykte fra en diktator som fostrer terrorister til en eldre statsmann. Det er usannsynlig at han åpenlyst vil sette på spill sin nåværende status eller de lukrative olje- og gasskontraktene han har sikret seg etter at en handelsblokkade ble innført, ved åpent å støtte opprørerne, mener Yattara
Tvert imot har Gaddafi vært dypt involvert i den fredsskapende prosessen i Mali. Han kom også ett skritt nærmere sitt livs drøm om å sikre afrikansk enhet, da han ble utnevnt til formann for Den afrikanske union i februar i år.
Autonomi og myndighet
Men mens de fleste opprørsgruppene har akseptert fred, har Ibrahim Ag Bahanga det ikke. Han insisterer fremdeles på at tuaregene har rett på en autonom region, som er kjent som Kidal. Det er trolig ingen tilfeldighet at Ag Bahanga bør velge regionen med en geologi som tilsvarer Tim Mersoi-bassenget i nabolandet Niger, verdens fjerde største produsent av uran. Flere gruvedriftselskaper har fått lisenser de siste to årene til å utforske området.
Og Ag Bahanga lover å ikke legge ned våpene. I en e-mail opprørslederen sendte ut til pressen idligere i år, peker han ut nye mål. Øverst på listen hans er å kvitte seg med militært personell som ble utplassert i Kidal-området i 2006. Den maliske regjeringen ser ingen grunn til å gi Ag Bahanga noen konsesjoner, gitt at store forekomster av uran kan være i fare. I stedet lar de altså USA utvide sin "krig mot terror" til også å gjelde tuaregene.
Men Ag Bahanga ikke er ikke en islamsk terrorist. Gjennom sin historie har tuaregene praktisert en svært liberal form for islam. Ag Bahangas kamp handler om territorium. Et område som er enormt og som lenge har blitt brukt til å smugle varer mellom Vest- og Nord-Afrika, enten det er gull, slaver, sigaretter eller muligens våpen bestemt for Al-Qa`ida i det islamske Maghreb. Handelsrutene er tuaregenes hjerteblod, og de vil forsvare dem. Også ørkenfestivalene er ett uttrykk for dette, de finner sted der karavanene møtes i februar hvert år.
-Før Festival au Desert åpnet sine telt for utenforstående, pleide flere tuaregklaner å møtes på denne tiden av året for å diskutere aktuelle saker, forklarer Mohammed Ag Sindibla, leder av den regionale forsamlingen for Timbuktu, som også er en tuareg. Det var naturlig å utvide møtene med musikk og kutltur.
-Musikk har vært en integrert del av møteprosessen fra tidenes morgen, forklarer Ag Sindibla.
Det er mye som tyder på at tradisjonene vedstår, uavhengig av hvilke maktspill som måtte utspille seg utenfor tuaregenes områder.
Tips en venn