Juridisk status bør ikke avgjøre om du har rett på hjelp eller ikke. Disse irakerne i Syria faller utenfor verdens hjelpeapparat og søker hjelp hos en katolsk organisasjon i Damaskus. Foto: Maren Sæbø
Den juridiske statusen din skal ikke avgjøre om du har rett til hjelp mener blant annet Røde kors/Røde halvmånebevegelsen. Men fortsatt er det hull i beskyttelsesnettet, skriver Trygve Nordby i denen kronikken.
Mye har skjedd de siste årene når det gjelder verdenssamfunnets bevissthet om migrasjon. Både når det gjelder forholdet til økonomi og menneskerettigheter. Som en av de store, mellomstatlige organisasjonene har Verdensbanken institusjonalisert sitt arbeid med migrasjon, blant annet med opprettelsen av et høyt respektert "Migration and Remittances Team". Betydelige ressurser er satt inn på å følge forholdene rundt en av verdens største pengestrømmer. I år sender nemlig utvandrere anslagsvis 283 milliarder amerikanske dollar til familiene i hjemlandet. I forbindelse med finanskrisen, mener verdensbanken at disse overføringene kan utgjøre en viktig redningsbøye for mange av verdens fattigste.
FNs høykommissær for flyktinger har på sin side tatt til orde for å se mye bredere på hvem som faktisk har behov for hjelp og assistanse på grunn av at de har krysset landegrenser - selv om de ikke er flyktninger. I Genève har 14 internasjonale, mellomstatlige organisasjoner samlet seg i "Global Migration Group" med formål å utvikle og samordne internasjonal migrasjonspolitikk, bl.a. når det gjelder å styrke ulike migranters rettigheter.
Alle har rett på hjelp
I Europa fortsetter EU-kommisjonen sammen med skiftende formannskap, nå sist Frankrike, å invitere til en stadig bredere felles migrasjonspolitikk. Temaer som bare for få år siden nærmest var tabu, er nå selvfølgelige punkter på EUs politiske dagsorden. Et konkret eksempel på dette er den nylig vedtatte EU-pakten om migrasjon og asyl, som blant annet inneholder et forslag om intern byrdefordeling når det gjelder flyktninger som kommer inn på det felleseuropeiske området. Byrdefordelingen skal foregå i form av en egen europeisk kvoteordning for overføringsflyktinger.
Selv den ellers temmelig konservative Røde Kors-bevegelsen vedtok på sin internasjonale konferanse i Genève for ett år siden, at sårbarhet og behov knyttet til migrasjon skal være et prioritert område for humanitær innsats. Og enda viktigere: På konferansen, hvor alle verdens stater som har undertegnet Genèvekonvensjonene var til stede, vedtok man enstemmig en resolusjon som fastslår at Røde Kors/Røde Halvmåne-bevegelsen skal møte migranters humanitære behov uavhengig av migrantenes juridiske status. I klartekst betyr dette at også irregulære migranter uhindret skal kunne motta humanitær assistanse.
Etter at den første FN-rapporten om globale migrasjonsutfordringer ble presentert for FNs generalsekretær høsten 2005, har flertallet av verdens stater bestemt seg for å holde en årlig konferanse. Konferansen ser på sammenhengen mellom migrasjon og utvikling, under vignetten "Global Forum on Migration and Development" (GFMD). Dette har ført til opprettelsen av en parallell årlig konferanse mellom ikke-statlige organisasjoner over dette og tilgrensende temaer. De to siste årene har konferansene vært holdt i Belgia og på Filippinene, neste år skal de holdes i Hellas. Selv om GFMD i sitt navn fokuserer på migrasjon og utvikling, har migranters menneskerettigheter fått stadig større plass. På samme måte har den internasjonale migrasjonsorganisasjonen IOM de siste årene satt menneskerettigheter mye tydeligere på sin dagsorden. Faktisk i en slik grad at organisasjonens nye generaldirektør, amerikaneren William Swing, under IOMs årlige rådsmøte og internasjonale dialog i desember , kunngjorde at neste års dialog helt og holdent skal omhandle menneskerettigheter.
Og det trengs. Det er store hull i det sikkerhetsnettet som skal til for å sikre alle migranters rettigheter. Verst er det for de mange millionene som ikke har gyldige dokumenter på sitt opphold i et annet land. Men også for lovlige migranter ser vi at sårbarheten kan være stor og rettighetene tilsvarende dårlig utviklet eller ivaretatt. Se bare på den siste tidens diskusjon om Au pair-ordningen, også i vårt eget land.
Hull i beskyttelsesnettet
Noen vil hevde at generelle menneskerettighetsbestemmelser i sum gir nødvendig beskyttelse også til migranter. I prinsippet kan det være riktig. Men i praksis ser vi at stater ofte unngår eller omgår sine forpliktelser.
Et eksempel er nasjonal lovgivning som bare gjelder egne statsborgere og utelukker innvandrere. Et annet eksempel er Vestens hykleri når det gjelder flyktningbeskyttelse. Riktignok har de fleste stater skrevet under Flyktningkonvensjonen som sikrer retten til å søke asyl. Men samtidig er grensene så lukket for de som ønsker beskyttelse, at det forutsetter at man må ta seg ulovlig inn i Europa, for eksempel ved hjelp av menneskesmuglere, for i det hele tatt å få prøvet sin sak.
Et tredje eksempel er menneskerettighetskonvensjonen av 18. desember 1990, om rettighetene til arbeidsinnvandrere og deres familier. En konvensjon som blant annet eksplisitt beskytter både regulære og irregulære migranters rettigheter. Fortsatt har verken Norge eller noen andre vestlige, såkalte mottakerland i forhold til Sør-Nord-migrasjon, skrevet under denne konvensjonen. Mens senderland som Filippinene ivrer for økt beskyttelse for sin store arbeidsstokk i eksil. (Filippinene har til enhver tid åtte millioner statsborgere i arbeid i andre land). Hvorfor skriver ikke vestlige land under en menneskerettighetskonvensjon?
Svaret er naturligvis at konvensjonen medfører forpliktelser som man ikke er villig til å påta seg.
Håpet er nå at de mange nye, nasjonale og internasjonale prosessene som setter ulike aspekter av migrasjon høyere opp på den politiske dagsorden, også migranters menneskerettigheter, vil bidra til å sikre et tryggere liv for alle som av de forskjelligste årsaker krysser landegrenser.
Trygve G. Nordby har vært generalsekretær i Flyktningerådet (nå Flyktningehjelpen) og Norges Røde Kors. I perioden 2001-2005 var han direktør i Utlendingsdirektoratet.
Tips en venn