Verdensmagasinet X

  Utskriftsvennlig versjon

  Tips en venn

  Abonnere på bladet

Del på Facebook

Den siste uka har det kommet to rapporter om den tilsynelatende evigvarende konflikten i østre Kongo-Kinshasa. Norske medier har valgt å omtale den ene, en Human Rights Watch-rapport om bruken av voldtekt i konflikten. Dette er i tråd med norske hjelpeorganisasjoner og norske myndigheters fokus i østre Kongo, fokus på nødhjelp og behandling av ofre for seksualisert vold.

Men den andre rapporten om konflikten i Kongo som er blitt sluppet denne uka er foreløpig mindre omtalt. Den er skrevet at pressgruppa Global Witness og handler om konfliktmineralenes reise fra gruver i de to Kivu-provinsene i Kongo, til våre mobiltelefoner, datamaskiner og annen teknologi. Global Witness har i mange år presset på for et internasjonalt system som kan kontrollere handel i mineraler generelt og konfliktmineraler spesielt. Organisasjonen skal blant annet ha noe av æren for Kimberley- prosessen, som innebærer ett sertifiseringssystem for diamanter, noe som har redusert handelen i såkalte bloddiamanter. Dette skjedde etter at Global Witness, og siden FN, påviste hvordan diamanter finansierte krigende parter i Sierra Leone og Angola på nittitallet. Hollywoodversjonen ga oss Leonardo DiCaprio som eventyrer og etter hvert angrende diamanthandler.

Denne gang er det altså andre mineraler som er i Global Witness søkelys. I rapporten "Faced with a gun, what can you do" forteller organisasjonens researchere historier om forferdelige arbeidsforhold i åpne dagbrudd, soldater som slår seg opp som en slags føydalherrer over mineralrike områder, lyssky småhandlere som fungerer som bindeledd mellom geriljaledere og store internasjonale selskaper uten nevneverdig behov for å kontrollere hvor forsyningene deres kommer fra (Verdensmagasinet X har tidligere omtalt dette her).I østre Kongo har både regjeringssoldater og gerilja tatt sin del av gruvekaka, og i noen av disse gruppenes tilfelle er mineralene avgjørende for å fortsette den grusomme krigføringen. Ikke ulikt DiCaprios eventyr i "Blood Diamond" altså.

Men kampanjer mot bloddiamantene var på ett viss litt enklere enn dagens kampanje mot andre konfliktmineraler. Bloddiamanter var først og fremt av den typen diamanter man bærer rundt halsen og på fingeren, altså smykkestener (i motsetning til industrielle diamanter). Diamanthandlerne merket derfor raskt det dårlige ryktet de var i ferd med å få, hvem vil vel smykke seg med et lite stykke komprimert småbarnslik. Blant mineralene som utvinnes i østre Kongo er de mindre synlige tinnmalm (casserite) og coltan. Disse to mineralene brukes i de fleste typer elektronikk. Coltan brukes spesielt i mobiltelefoner, bærbare PC`er, digitalkamera, videokamera og Playstation.

Etter å ha sett på selve gruvedriften og dens forferdelige virkninger, retter derfor Global Witness blikket mot eksporten av mineralene og forsøker å finne ut hvor de havner. Det viser seg at verken selgerne i Goma og Bukavu, eksportselskapene og elektronikkselskapene basert i blant annet Belgia, Storbritannia, Thailand og Malaysia kan gjøre rede for hvilke gruver mineralene deres kommer fra. Dette er selskap som levere til blant annet Hewlett-Pacard, Apple, Dell, Nokia og Motorola. Heller ikke disse selskapene besvarer Global Witness spørsmål om mineralenes opphav tilfredsstillende.

Det er ikke sikket at den PC-skjermen eller mobiltelefonen du leser dette på innholder ett lite stykke afrikansk konflikt. Men du kan heller ikke være sikker på at den ikke gjør det. Til det er internasjonale kontrollorganer for svake, og politisk vilje for liten, konkluderer Global Witness.

Det er i og for seg viktig nok å sørge for flyktningers sikkerhet, behandle voldtektsofre og gjøre det man kan for å bøte på den tragedien som utspiller seg i østre Kongo i dag. Men, som Global Witness også konkluderer med, så lenge vi ikke tar tak i de bakenforliggende årsakene til konflikten, hvorav den ulovlige gruvedriften og handelen med mineraler utmerker seg, er det som å kaste penger i ett bunnløst hull.