Økonomiske nedgangstider setter bistandsorganisasjoner under dobbelt press. Flere kastes ut i fattigdom, samtidig som giverne i rike land har mindre å avse.
- Donasjonene bremser opp, forteller Magda Walter, fungerende PR-sjef i Oxfam i Storbritannia.
Britisk økonomi befinner seg i sin kraftigste tilbakegang på 30 år. Oxfam har ikke opplevd noen betydelig nedgang, men den budsjetterte veksten i donasjoner for de neste to årene har blitt skrevet ned fra fem-seks prosent til null. Dette er en av hovedutfordringene finanskrisa stiller organisasjonen overfor, ifølge Walter.
-Den andre utfordringen å holde fokus på situasjonen i utviklingslandene. Vi opplever at pressen og politikerne er mest opptatt av banker og bedrifter i utviklede land, sier Walter.
Da G20-landene samlet seg i Brighton i mars, ble de enige om vage formuleringer om å hjelpe fattige land gjennom krisen. Oxfam krever at G20-landene forplikter seg til en redningspakke på minst 24 milliarder dollar til utviklingsland.
-Arbeidet vi gjør blir mer nødvendig enn før. Utviklingsland blir hardt rammet av krisa. Samtidig opplever vi ikke bare at inntektene våre flater ut eller faller, men også at kostnadene øker, blant annet på grunn av at pundet har falt i verdi, sier Walter.
Dermed må organisasjonen kutte sine driftskostnader med mellom ti og femten prosent. Det blir færre store reklamekampanjer i tiden som kommer. Samtidig skal arbeidsstokken reduseres med mellom fem og syv prosent i Storbritannia, der Oxfam har omkring 700 ansatte. Organisasjonen forsøker så langt det er mulig å skjerme programarbeidet i utviklingsland, men vurderer fortløpende å redusere virksomheten også her.
-Vi er en sterk merkevare og har solid økonomistyring. Mange organisasjoner i Storbritannia sliter mer enn oss, fordi giverne deres er mindre spredt. Dermed blir de mer sårbare for svingninger i den britiske økonomien. Selv om vi er bekymret, tror vi at er bedre stilt enn mange til å ri stormen av, sier Walter.
Inntekter faller
Krisa i verdensøkonomien har skapt behov for ytterligere 25 milliarder dollar i bistand til verdens fattigste land, mener det internasjonale pengefondet IMF. Men samtidig har fallende inntekter gjort at verdens bistandsgiganter må redusere sin virksomhet. Bidrag fra næringslivet har falt mest, spesielt finanssektoren. Verdens største bistandsorganisasjon, Amerikanske World Vision, frykter særlig at mikrokredittprogrammer skal bli rammet som følge av krisen.
-Mye av dette er avhengig av å få banklån, som kommer til å bli en stor utfordring i nær framtid. Å miste denne kreditten er et stort problem for verdens fattige småbønder, sa Bob Zachritz, World Visions director of advocacy and government relations, til IRIN News før jul.
Finanskrisen, så vel som matvarekrisen og klimakrisen, har skapt et enda større behov i utviklingsland for bistand, mener Helene Hoggen, rådgiver for global økonomi i Kirkens Nødhjelp. Hun er bekymret for at krisen kan forsterke allerede eksisterende problemer. Som en konsekvens av finanskrisa har Det Globale Fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria allerede opplevd nedgang i donasjoner.
-Det mangler fem milliarder dollar på 2009/10-budsjettet. Dette kan få alvorlige konsekvenser for bekjempelsen av disse sykdommene i utviklingsland, skriver Hoggen i en epost til Verdensmagasinet X.
Mindre dramatisk for norske organisasjoner
I Norge er effektene mindre dramatiske. Norske bistandsorganisasjoner er i større grad enn utenlandske finansiert av staten, som fremdeles skvulper over av oljepenger.
- Det man kan frykte, er at bistandsmidler blir en salderingspost. Vi har sett noen tegn til det, blant annet i USA, der pengene sitter lenger inne nå. Vi har ikke merket noe til det i Norge, sier Petter Eide, generalsekretær i Norsk Folkehjelp.
De norske bistandsorganisasjonene Verdensmagasinet X har vært i kontakt med kan ikke fortelle om noen vesentlig nedgang i donasjonene de mottar fra privatpersoner. Derimot opplevde de mindre salg av symbolgaver til jul, men er usikre om dette skyldes finanskrisen eller om det skyldes at konkurransen i dette markedet har økt.
Noen er likevel bekymret for at bistandsmidlene over statsbudsjettet vil bli redusert på grunn av fallende oljepris. Norge styres etter et mål om å gi én prosent av brutto nasjonalinntekt til bistand. I fjor var bistanden rekordhøy, men nå har oljeprisanslaget til Finansdepartementet blitt nesten halvert. Utviklingsminister Erik Solheim uttalte tidligere i år til Bistandsaktuelt at han ville «kjempe for at det ikke blir en reduksjon».
-Kirkens Nødhjelp forventer at Norge gir bistand så det monner ved neste statsbudsjett på tross av fallende oljepris, som kan føre til at beløpet man regner en prosent av blir mindre. Kanskje er dette tidspunktet for å strekke seg enda lengre enn en prosent målet? spør Hoggen i Kirkens Nødhjelp.
Hun mener regjeringen bør legge opp til at klimatiltakfinansieres på toppen av én-prosenten til bistand. Daglig leder Arvid Solheim i Utviklingsfondet er enig. Han mener bevilgninger til asylmottak og regnskog ikke bør regnes med som bistandsmidler og at bistanden forøvrig bør økes.
-Generelt bør vi gå inn for jevn vekst i budsjettene. Behovene er store, og Norge har mulighet til å gi så det nytter, sier han.
Tips en venn