I filmen Wedding crashers påstår en av karakterene at sorg er verdens beste afrodisiak. det som iallefall er sikkert er at den øker apetitten. Prøv jordansk eller indisk begravelsesmat
-
Dødsgodt
Mansaf
(middels vanskelig, 2 ½ time, 6 personer)
Mange muslimer slakter og spiser lam til måltidet ved sørgeperiodens slutt. Mansaf er Jordans nasjonalrett, men serveres også til begravelser mange steder i Midtøsten. Mansaf skal serveres av felles fat. I Jordan bruker man tørket yoghurt - jamid. Jeg har laget med tyrkisk eller gresk yoghurt av helmelk, blandet med 3 ss tahini. Det er svært viktig å følge oppskriften nøyaktig i behandlingen av yoghurten.1 l yoghurt av helmelk
3 ss tahini
2-3 tråder safran
2 kg lammekjøtt, kuttet i store biter
vann
1 løk
salt
2 ss baharat, kan lages hvis du ikke får kjøpt (2 ss hel pepper, 2 ss allspice, 2 ts kanel, 1 ts muskat)
100 g smør
100 g pinjenøtter
100 g mandler, avskallet og splittet4 dl ris
8 dl vann
arabisk brødHa kjøttet i en kjele sammen med løken delt i to. Dekk med godt med vann. Kok opp og la småkoke i 1,5-2 timer til kjøttet løsner lett fra bena når du tar med gaffel. Ha yoghurten i en annen kjele. Sett på sterk varme. Rør kontinuerlig med en tresleiv. Og her kommer et viktig triks - rør bare i en retning! Derfor tenk deg godt om hvilken vei du har lyst til å stå og røre for du kan ikke snu når du først har begynt. Når det begynner å koke skrur du av varmen og setter kjelen til side. Ha i safrantrådene. Når kjøttet er mørt tar du det ut av kjelen. Spar på kraften og sil den. Kast løken. Ha i 3-4 dl kraft i yoghurten. Smak til med salt og ha evt i litt sitronsaft hvis du ønsker en syrligere smak. Ha i baharat. Rør rundt samme retning som før. Ha i kjøttet. Kok opp, denne gangen uten å røre.
Smelt 3 ss smør i en kjele. Ha i risen. Rør godt rundt og stek i ett minutt. Ha i vannet. Kok i 20 minutter på lav varme uten å ta av lokket.
Brun 3 ss smør i en liten kjele eller panne. Ha i nøttene og brun dem i noen minutter.
Ha et arabisk type brød på et stort fat. Ha over risen. Legg kjøttbitene oppå. Øs over så mye saus at brødet blir bløtt. Ha over nøttene. Server resten av sausen i boller ved siden av så gjestene kan forsyne seg selv.
I Sør-India er det viktig å servere noe søtt for å minne de gjenlevende på at livet og gleden kan fortsette på tross av tapet. Payasam er en enkel, søt dessert av melk og nudler.Payasam
(lett, 30 minutter, 4 personer)1 l helmelk
100 g sukker
2 daggamle skiver loff, kjørt i kjøkkenmaskin så de er "pulverisert"
1 "brett" vermicelli nudler
100 g rosiner
50 g cashewnøtter, hakket
2 ss smør
2 ts kanel
2 ts kardemommeKok opp melken på lav varme. Knus nudlene i små biter (2-3 cm). Ha i den varme melken og kok til nudlene er myke. Ha i brødpulveret, en håndfull om gangen mens du rører. Det er mengden brød som avgjør tykkelsen på paysam. Stek cashew og rosiner i smøret. Ha i sukker, kardemomme og kanel. Ha i nøtter og roseiner sammen med smøret. Rør godt ut. Smak til.
Som ved de fleste store anledninger i livet er ritualene ved dødsfall rundt omkring i verden veldig forskjellige. I Norge har svart tradisjonelt vært fargen for sorg. For indere eller kinesere er det derimot hvitt som symboliserer tapet over en nær person. For mange muslimer er det viktig å begrave den døde så raskt som overhodet mulig. På Bali derimot kan det ofte gå mange år før begravelsesfesten holdes fordi den er så kostbar..
Felles for de aller fleste seremonier og ritualer rundt dødsfall er det imidlertid at det er masse symbolikk og normer rundt maten og måltidet. Ofte er det regler for hva som skal spises, hvem som skal spise det, når det skal spises og hvem som kan lage maten.
Det er vanlig at det er en kortere periode etter dødsfallet hvor familien skal vise sorg og avholdenhet gjennom å spise mindre og magrere. Hos enkelte grupper i Etiopia har familien i hjemmet til den avdøde for eksempel ikke lov til å lage mat i en uke etter dødsfallet. Dermed er familien helt avhengig av at slektningene som kommer på besøk har med seg mat. Også ved jødenes shiva, en syv dagers periode hvor nærmeste familie sørger, bringer slekt og venner mat til familien. Men om perioden varer i tre, syv eller førti dager så avsluttes sørgeperioden som regel med en sammenkomst hvor man virkelig slår på stortromma matmessig. Og det er viktig at maten er god og at det er mye av den. Veldig mye.
Enkelte steder i verden kan utgiftene til en skikkelig begravelse være ruinerende. Spesielt mange steder i det sørlige Afrika begravelsesutgiftene komme opp i årslønner. Og mye av utgiftene er til å betale de store mengdene med mat som skal serveres til de sultne gjestene. Det er skammelig å ikke ære den døde ved å ha et skikkelig etegilde.
Da jeg var i begravelse for noen uker siden var det bestilt mat til 20 personer mer enn de som deltok ved sammenkomsten etter kirken. Men det var langt fra mat til 20 personer igjen. For det viser seg at apetitten er ekstra stor til dette måltidet. Det er jo noe veldig levende over å spise. Jeg spiser altså er jeg. Måltidet markerer overgangen fra død til liv, fra det sakrale til det hverdagslige, fra sorg til håp fremover. Derfor er maten som serveres i begravelser ofte ikke så veldig annerledes enn mat man spiser til andre store anledninger.
Tips en venn