I verdens tredje største filmindustri blandes overraskende modernitet med svart magi. Resultatet er et unikt vindu inn i Afrika.
-
FAKTA: Nollywood
*Nigeria er verdens tredje største produsent av spillefilmer etter USA og India. Det blir laget et sted mellom 1000 og 2000 filmer i året, og videoindustrien antas å livnære over en million mennesker.
*Det klart største filmmiljøet er samlet i Lagos, men også Onitcha i øst og Kano i nord, nå delvis erstattet av Kaduna på grunn av strenge islamske sensurregler i Kano, har en betydelig filmproduksjon.
*Selv om markedet for nigeriansk film primært er Afrika og den afrikanske diasporaen, sikter nå flere filmskapere seg inn på det europeiske kunstfilmmarkedet.
-Glamour er viktig, sier Ijeoma Anufuro mens hun studerer en av filmplakatene i resepsjonen.
-Men hvis man ikke er vakker, må man i det minste ha god diksjon. Det er på listen over skuespillere du kan se om filmen er bra eller ikke, legger hun til.
Vi er i lokalene til et av de mange hundre videoproduksjonsselskapene i Surelere, en forstad til millionbyen Lagos i Nigeria. Anufuro er en av mange som prøver å etablere seg i Nollywood, Nigerias filmindustri. Så langt har hun kun gjort reklamefilmer, men hun ser for seg å snart være et navn på en av de mange filmplakatene i Surelere. Universitetsgraden i statsvitenskap tok hun mest for foreldrenes skyld. Nå vil hun forfølge sin egen drøm.
-Siden jeg var liten har jeg ønsket å bli skuespiller, forteller hun videre.
Den drømmen deler Anufuro med tusenvis av unge landsmenn, for Nollywood har forlengst blitt en gullgruve. Lønningene til det øverste siktet av skuespillere ligger et sted mellom 400.000 og 500.000 naira, eller omtrent 22.000-27.000 kroner, per film.
De aller største navnene kan ta opp mot en million naira, rundt 50.000 kroner, for noen ukers innsats. Da enkelte kan rekke å spille inn godt over 20 filmer i året, er det snakk om store penger. Nattestid kan man se filmstjerner boltre seg på de ultrahippe nattklubbene som har vokst frem mellom bankpalasser og eksklusive hoteller på øyene i lagunen. Enkelte av dem forlater Lagos` berømte highlife i Rolls Royce.
Rett på video
Stjernene i Nollywood er megakjendiser, ikke bare blant Nigerias over 140 millioner mennesker, men over hele Afrika sør for Sahara. Ijeoma Anufuro tar oss med på jakt etter et av sine forbilder. På Make Me!, en hårsalong for stjerner og wannabees, finner vi Uhce Jumbo. Her er glamour-faktoren skyhøy. Jumbos frisyre, en intrikat krone av kunstig hår sydd fast i den naturlige manken, har tatt timer å få på plass. Nummer to på adelsstigen blant de kvinnelige skuespillerne i Nollywood har en klar forståelse av eget image.
-Jeg liker de bitiche rollene, sier hun i bråket fra hårføneren.
-Det er det fansen forventer av meg, legger hun til.
Så fort frisøren er ferdig haster hun ned trappen og klatrer inn i firehjulstrekkeren. Neste punkt på programmet er bilder til oppdatering av fanklubbens nettsider.
Nollywood er ikke lenger barer et begrep her i Lagos, eller i Nigeria. Uche Jumbos intrikate frisyre kan ses over hele verden. Det sørger den nigerianske diasporaen i USA, Latin-Amerika og Europa for. Bare i England har man to kanaler som viser Nollywood-filmer 24 timer i døgnet.
-Det hele startet som et eksperiment, sier filmprodusenten Mahmood Ali-Balogun.
-Kraftige økonomiske nedgangstider gjorde det umulig å skyte film på celluloid. Alternativet var video, forteller han.
Det var yoruba-befolkningen sørvest i landet som dominerte den tradisjonelle filmindustrien, og det var også de som startet opp med videoproduksjon.
-Du filmer, du redigerer, du putter det på en videokassett, og du selger det videre direkte til publikum, forklarer Ali-Balogun.
Han anslår at det på slutten av 80-tallet var noe sånt som 40 til 45 millioner videospillere i Nigeria. Et enormt marked. Men det var først da igboer fra den sørøstlige delen av landet tidlig på 90-tallet begynte å produsere pikante såpeoperaer med et betydelig innslag av svart magi, at Nollywood for alvor ble et fenomen.
-Den rent kommersielle suksessen fikk folk til å strømme til industrien," sier Ali-Balogun.
-I steden for kinesiske, indiske og amerikanske filmer, begynte man å selge filmer med et lokalt innhold.
Nollywood har siden vært drevet av et sterkt kommersielt imperativ. Veien fra idé til ferdigvare, nå primært dvd`er til salgs for rundt 14 kroner på filmmarkedene i Lagos, tar ofte ikke mer enn tre-fire uker. Navn som Get-Rich Productions sier det meste om motivasjonen til mange i bransjen. Raske, billige produksjoner gjør nødvendigvis at kvaliteten ikke alltid er den beste. Men Ali-Balogun som blant annet har vært jurymedlem på filmfestivalen i Kairo, forsvarer industrien.
-Vårt filmkonsept henter næring fra vår egen kultur. Bruker man eurosentriske parametre vil man kanskje si at vi ikke lever opp til standarden. Too bad, sier han.
Tendensen til å prioritere dialog fremfor å la bildene tale, ser han som et lokalt uttrykk:
-Afrikanere er svært verbale mennesker. Hvis filmen ikke snakker, har man ikke en afrikansk film. Satser man på fine landskap og stemning, vil ikke filmen selge. Vår estetikk er annerledes, og med Nollywood er en genuint afrikansk film i ferd med å ta form, mener Ali-Balogun
De rike gråter også
Nollywood-filmer kan være et unikt vindu inn til Afrika. Selv mange på kontinentet er for eksempel ikke klar over at det finnes skyskrapere i Lagos. Men om Nollywood kan gi et uventet innblikk i Afrikas modernitet, er fokuset vel så mye på kontinentets kulturelle fortid.
-Det de driver med i Nollywood er en form for arkeologi, sier skuespilleren Sunny Chikezie.
-Folk blir gjenforenet med sin egen historie. Man får vite hva forfedrene gjorde. Og for mange nigerianere utenfor Nigeria er det en initiering i egen kultur.
Kritiske røster vil likevel hevde at det først og fremst er en billig flukt fra virkeligheten. Forfatteren Toni Kan som over lengre tid har anmeldt Nollywood-filmer, har liten respekt for den nye fortellerkunsten.
-Produsenten drar hjem til landsbyen sin i jula og overhører en mengde sladder. Tilbake i Lagos ringer han scriptwriteren og sier "Jeg skal fortelle deg en historie". Det er sånn det skjer. Det blir en usammenhengende smørje ut av det, men det er det produsenten vil ha. Og hvem kjøper filmene? Housewifes, illiterates.
Kan ser Nollywoods kommersielle suksess først og fremst som et interessant sosiologisk fenomen.
-Jeg kaller det `de rike gråter også-syndromet. Den fattige mannen vil se at mannen i luksusbilen også har problemer. Takk gud, det skjer med ham også. Det er det folk ønsker å se.
I tillegg til Lagos er det betydelige filmmiljøer også i Kano, Onitcha og Benin City. Industrien er blant de næringer som sysselsetter flest folk i Nigeria.
-I hele landet er det kanskje noe sånt som 30.000 produsenter og skuespillere, sier Emeka Mba, lederen for den nigerianske sensurkommisjonen, på sitt kontor i hovedstaden Abuja.
-Ser man på alle som er direkte avhengig av industrien for å overleve, fra teknikere til videoprodusenter og selgere, snakker vi om rundt 300.000 mennesker. Tar vi så med alle familiemedlemmer som er avhengig av disse igjen, snakker vi om noe sånt som 1.2 millioner mennesker, sier han.
Videofilmmarkedet i Nigeria er høyst uformelt og ingen kan derfor med sikkerhet si hvor mange filmer som lages i året eller hvor mye det omsettes for.
-Den eneste formen for regulering vi har per i dag er at folk bringer filmene hit for sensur. Etter det har vi ingen data fra markedet, sier Mba.
Han forteller at rundt 1300 lokalproduserte filmer ble sendt inn til kommisjonen i fjor, men erkjenner at mange aldri finner veien hit. Og forsøket på å formalisere bransjen har vist seg å være farlig.
-Jeg hadde aldri i mine villeste drømmer sett for meg at det ville føre til den typen vold vi har sett, innrømmer Mba som har bevæpnede vakter utenfor kontoret og politi som tar barna til og fra skolen.
-Det er vanvittig. Mange bruker denne industrien til hvitvasking, for det er den mest uregulerte industrien i Nigeria, forklarer Mba.
-Penger fra kokain, menneskesmugling og svindel blir resirkulert her. Men jeg trodde ikke det ville føre til at folk, på vei hjem en sen kveld, skulle få hjernen blåst ut.
Episoden fant sted for kort tid siden: En lokal agent ble skutt og drept i forsøket på å kartlegge deler av industrien.
-De tok ingenting, Det var en klar melding, sier Mba.
Andre har blitt stukket ned, noen angrepet med syre. Det er nesten som i en Nollywood-film. Men lederen for sensurkommisjonen er optimistisk på vegne av fremtiden. Han ser for seg en utvikling der større finansiell gjennomsiktighet og større filmfaglig kompetanse vil kunne bringe nigeriansk film opp på et nytt nivå.
-Det vi ønsker er at fler skal kunne uttrykke seg uten det kommersielle imperativets begrensninger. Ikke bare tilby folket virkelighetsflukt, men også forståelse og innsikt. Det krever en annen type filmskapere og andre finansielle ressurser, tror Mba.
Film som våpen
-Det store spørsmålet for oss som filmskapere er, hva slags historier bør vi fortelle etter grusomhetene i Darfur, etter Rwanda, etter Kongo. Noe av din epoke må reflekteres i din kunst, sier regissøren Didi Chika.
Sammen med sin kollega Joe Ubaka utgjør han fortroppen i en ny generasjon uavhengige filmskapere som står i klar opposisjon til Nollywoods kommersielle mainstream.
-Mange velger å flykte fra virkeligheten gjennom de bløte historiene fortalt i Nollywood, sier Chika.
-Folk snakker ikke om sosiale problemer: De velger å forholde seg til et Afrika som ikke lenger eksisterer.
Men i det vakre fjellandskapet rundt byen Jos nord i Nigeria, har crewet funnet et fragment av virkelighetens speil. Et granittbrudd der barn helt ned i 5-årsalderen knuser stein for bygningsindustrien.
-Dette er en historie om moderne slavehandel, forklarer produsenten Jato. I steinbruddet bor barn under plastpresenninger og jobber sene skift for å gi foreldrene ekstrainntekter. De litt eldre guttene i 10-12 års-alderen har i oppgave å sprenge store steinblokker som siden knuses til småstein av de minste. Mens crewet nervøst rigger opp kameraet bak en kolle, klatrer en gutt opp på et av granittbergene og senker dynamitt ned i et hull. På klarsignal fra teamet tenner han på og løper i dekning. 15 til 20 sekunder senere regner det store steinbiter ned i en radius av 50 meter fra sprengningspunktet. En lettere rystet regissør konstaterer at alle kom seg unna og at kameraet fortsatt er inntakt.
-Vi filmer under vanskelige forhold, sier Chika.
Enkle takninger med et minimum av crew. Han har bakgrunn fra den lokale filmskolen i Jos, samt opphold i Berlin og Johannesburg. Det er med støtte fra Goethe-instituttet det nå er mulig å sikte seg inn mot filmfestivalen i Berlin.
-For en filmskaper som meg er de internasjonale filmfestivalene den eneste muligheten. Det er først hvis man får penger fra andre land at de føderale myndighetene tenker de kanskje kan bidra med litt.
Forløpig er det ingen i Nollywood som ønsker å bruke penger på denne typen prosjekter. Dette bekymrer ikke de to regissørene.
-I alle filmland er det en mainstream og en undergrunn, understreker Ubaka. Han mener folk er klare for noe annet og at filmmediet har en vikig rolle å spille i den videre utviklingen av Nigerias unge demokrati.
-Nollywood er der, men den nigerianske filmindustriens fremtid vil komme fra de uavhengige filmskaperne. Film er et våpen for forandring, avslutter han med robust nigeriansk selvtilitt.
Tips en venn