Børsene i Kina er ikke like sprengfulle som før. Likevel har mange småsparere ikke latt seg skremme av krisen i finansmarkedene.
Lokalet ser ut som en blanding av et eldresenter og en gammel bussterminal. Plastikkbenkene mister fargene, malingen på veggen faller av, eldre kvinner og menn spiller kort, unger løper frem og tilbake til sine besteforeldre. Noen drikker te, andre slurper i seg nudler.
Det er lite som minner om Wall Street. Ingen steder i lokalet er det mulig å få øye på et slips. Bare den store skjermen med nummer og tegn på veggen avslører at dette ikke er et eldresenter. Aksjekursene ruller uforståelig nedover skjermen. Det er en helt vanlig dag på en av Kunmings mange børser.
Liu på 59 sier hun drar i parken hver morgen for å drive Tai Chi. Etter det møter hun venner på aksjehuset over gata. Her tilbringer hun resten av dagen.
-Dette er en hobby. Det handler ikke så mye om pengene, det er mest for moro. Selvsagt drømmer vi om store summer, men det er mest for å drive med noe, sier hun.
Kinesiske aksjespekulanter kan som de fleste andre handle aksjer på nettet. Men fordi mange ikke har eller ikke kan bruke datamaskin, og fordi halve poenget er å sosialisere med andre aksjespekulanter, så er behovet for «småbørser» stort i Kina. Dette gjelder særlig for pensjonistene. I hjørnet av lokalet står det noen få datamaskiner som kan brukes til kjøp og salg, ellers kan man benytte en agent som hjelper en med de tekniske detaljene.
Denne børsen er bare en av mange steder hvor man kan kjøpe og selge aksjer i byen. Overalt finnes det lokaler hvor folk møtes for å spekulerer i aksjer. Kommunismen er det vanskelig å få øye på, likeledes Buddhismen, Daoismen eller Konfucianismen. Aksjer er hverdagen for mange kinesere og ofte karakterisert som den nye religionen for Kinas voksende middelklasse. Men aksjespekulasjonen er egentlig klasseløs. Alt fra studenter, taxisjåfører, småbønder til professorer og politikonstabler spekulerer i aksjer.
Lokalet er nesten fullt, men det var fullere før. Det er ikke bare eksportnæringen og fremmedarbeidere som fikk merke finanskrisen. Millioner av småsparere så pengene sine forsvinne ut vinduet da børsene i Kina stupte høsten 2008.
-Før krisen var det vanskelig å finne et sted å sitte. De som ble hardest rammet er ikke her nå lengre, ler en eldre mann på 75 som ikke vil ha navnet sitt på trykk. Selv mistet han omtrent 20 prosent av investeringen sin da krisen rammet Kina. Arbeidskarrieren tilbrakte han som offentlig tjenestemann til han gikk av med pensjon i 1992. Dette er det niende året han er på børsen, men han har egentlig ikke tjent penger. Til sammen har han investert cirka 100.000 norske kroner.
-Jeg bryr meg ikke så mye om det blir noe overskudd. Jeg er gammel uansett, så dette er mest for ha noe å gjøre sier han.
I 2009 har kinesiske aksjer steget igjen og det er en generell positiv holdning til markedet.
Tips en venn