Kina er lokomotivet som skal dra Verden ut av den økonomiske krisa, men også den raskt voksende kinesiske økonomien har måttet bremse ned de siste månedene
Verden legger ørene ned på skinnegangen og lytter mot øst mot landet som de håper skal trekke ut oss av gjørma. For Kina viser muskler i krisa og det kinesiske lokomotivet gir full gass. Men farten til tross, mange står igjen på perrongen. Millioner av arbeidere har fått sparken i løpet av vinteren. På busstasjonen i Kunming sitter fem av dem og venter på bussen hjem til Lingcan, nesten ved grensen til Vietnam. Eiendelene er pakket inn de karakteristiske plastikkbagene som fyller alle Kinas busstasjoner. Lunsjen blir inntatt fra de like karakteristiske isoporboksene. Klærne er slitne og skitne etter flere dager på reise. 18 år gamle Xia snakker ivrig med familien sin på telefonen. Om ikke lenge skal han ufrivillig møte dem igjen. Kameratgjengen er tilbake i den sørvestlige Yunnan etter nettopp å ha mistet jobben som industriarbeidere i sentralprovinsen Shanxi.
-Vi ville egentlig reise til kysten for å finne nye industrijobber der. Men vi hørte om problemene og bestemte oss for å reise hjem til landsbygda i stedet, forteller Zhao.
På kinesisk heter fremmedarbeider bondearbeider. Det er ikke tilfeldig. Kinas migrasjon av bønder til byene blir ofte karakterisert som historiens største folkevandring. I dag arbeider omtrent 150 millioner bønder i byene. Etter Kinas vårfestival, eller kinesisk nyttår, er denne folkevandringen synlig over alt. I disse dagene blir det registrert omkring to milliarder enkeltreiser. Kinesisk nyttår er dermed en folkevandring i seg selv som det er vanskelig å finne sidestykke til i verden Arbeidere fra hele landet reiser hjem for å feire det nye året med sine familier som ofte bor langt borte. For millioner av bondearbeidere er det den eneste muligheten i året til å se familien, og for mange er det den eneste uka i året man møter barna sine. Men årets feiring har en bitter ettersmak. Finanskrisen har bremset folkevandringen. Millioner av arbeidere som mistet jobben før nyttår har ingen jobb å vende tilbake til. Etter feiringen i februar blir de værende på landsbygda uten noe å foreta seg.
Bønder i byen
For kameratene på busstasjonen venter hverdagen på landsbygda. De tror de kunne fått jobb i kullkruvene i Shanxi-provinsen. Men de er alle enige om at det er for hardt og for farlig og vil ikke søke jobb i gruveindustrien. Zhao og kameratene tilhører Dai-folket i det sørlige Yunnan. Hjemme vet de ikke hva som venter dem. Det vokste opp som bønder, men i landsbyen er det ikke nok jord til alle.
-Vi må nok ut og arbeide på åkeren igjen, sier Zhao.
-Men jeg gruer meg. Det er kjedelig på landsbygda, sukker han.
Det er status å ha jobb i byene for Kinas bønder. Å reise hjem igjen er for mange et stort nederlag. Selv om de tilhører en del av underklassen i byene, har de tilgang til fasiliteter de ikke har på landsbygda, som rennende vann og moderne klosetter, og ikke minst en mulighet til å studere byenes moderne rariteter. Byfolk gjør på sin side narr av «bøndene i byen» gjennom utallige vitser og ordtak som kan oppfattes som diskriminerende.
Bøndene er også papirløse i byen, da de etter kinesisk lov ikke har lov til å arbeide andre steder enn på landsbygda. Som papirløs er man også rettighetsløs. Det er dermed enkelt for urbane arbeidsgivere å utnytte fremmedarbeiderne. Men tross diskrimineringen nekter mange fremmedarbeidere å gi opp livet i byen, og leter etter nye jobber der.
Mens de offisielle tallene for arbeidsløshet viste 4,2 prosent ved utgangen på 2008, er mørketallene store. De fleste fremmedarbeidere er i utgangspunktet fra landet og regisreres ikke som arbeidsløse i byene. Ingen bønder er nemlig arbeidsløse, ifølge offisiell logikk. Det kinesiske akademi for sosiale studier (CASS), Kinas ledende forskningsinstitusjon for filosofi og samfunnsvitenskap, har beregnet at arbeidsløsheten ville vært over ni prosent hvis statistikken hadde tatt høyde for fremmedarbeiderne.
Sosial uro
Myndighetene i Beijing er tydelig nervøse over at så mange nå er uten arbeid og har selv luftet sin bekymring for den økende sosiale uroen på landsbygda. Ifølge myndighetspublikasjonen «Outlook Weekly» venter myndighetene en kraftig økning i omfanget av opptøyer, men det er så langt ikke offentliggjort tall for antallet opptøyer i forbindelse med finanskrisen. Ifølge New York Times var det i 2008, 120.000 episoder av "sosial uro", et begrep som i Kina brukes om både streiker, demonstrasjoner og opptøyer. Antallet er uansett aksjonsform en betraktelig økning fra året før.
Finanskrisen har ført til tusenvis av nedleggelser hvor arbeidere står igjen uten verken arbeid eller lønn. Noen av dem har ført til voldelige demonstrasjoner, særlig rettet mot fabrikkeiere, som i enkelte tilfeller har rømt. Talsmenn for myndighetene har uttrykt sin bekymring på TV for hvordan de arbeidsløse kan være en trussel for det «harmoniske samfunn». Samtidig samlet nylig 3000 sikkerhetsdirektører seg i Beijing for å studere hvordan de kan nøytralisere streiker og opptøyer før de forvandles til større bevegelser. Et fundamentalt spørsmål plager myndighetene og utfordrer akademikere: Vil legitimiteten til kommunistpartiet forsvinne hvis den økonomiske veksten stanser?
Andy Xie, tidligere ansatt i Verdensbanken, nåværende stjerneøkonom og Kina-kjenner, tror millioner av arbeidsløse kan skape store problemer for myndighetene.
-Fremmedarbeidere har returnert til hjembygda si. Så langt spiller de for det meste majiang eller ber til forfedrene og Buddha. Jeg vet ikke hva de kommer til å gjøre om et par måneder. Men allerede har kriminaliteten på landsbygda skutt i været, og barn som er født i byene og som nå vender tilbake til sine foreldres hjemsteder er ikke vant til bondelivet. Alt dette er en stor hodepine for myndighetene, forklarer han.
Xie understreker overfor Verdensmagasinet X at det ikke bare er arbeidere som kan utgjøre en trussel for myndighetene. I år vil fem millioner universitetsutdannede bli uteksaminert. Det kommer til å bli vanskelig for dem å finne arbeid fordi det allerede finnes fem millioner høyt utdannede, som ikke har jobb. I tillegg blir ansatte i blant annet eiendomsmegling, media, rådgivning og salg bedt om å kutte i lønnen eller få sparken.
- Til sammen tror jeg nervøsiteten og uroen hos arbeidstagerne fort kan eskalere til noe stort, sier Xie.
I april i år er det 20 år siden demonstrasjonene på den Himmelske freds plass i Beijing. Årsaken til demonstrasjonene den gang var ikke bare mangel på demokrati, men generell misnøye med økonomiske reformer og mangel på muligheter blant både studenter og arbeidere. Sammenlikningen med dagens krise er åpenbar.
Mulighetenes land
I november spadde Beijing derfor opp en redningspakke på cirka 585 milliarder dollar for å hjelpe den kinesiske økonomien. Det er omtrent halvannet norsk statsbudsjett, 15 prosent av et kinesisk, men cirka 200 milliarder mindre enn pakken president Barack Obama skrev under for USA i februar. Pengene er særlig myntet på infrastruktur, husbygging og subsidier til bønder. I tillegg gis det støtte til lokale myndigheter som skal starte gratis yrkesskoler, gi skattekutt og bistå med subsidier til fremmedarbeidere som vender hjem.
En som har sett direkte nytte av pakken fra de sentrale myndighetene er 30-årige Lin Minghui. Lin er lærer på økonomi- og finansuniversitet i Kunming og fikk nylig tilbud om å drive en yrkesskole for arbeidsløse fremmedarbeidere i en mindre by sør for Kunming. Ideen er å undervise de jobbløse i innovasjon. Innovasjonen skal materialiseres enten gjennom nye jordbruksteknikker eller ved å finne næringer hvor det er behov for nye bedrifter eller arbeidsplasser.
-Det er nok av muligheter i Kina, selv under finanskrisen. Det gjelder bare for den enkelte å finne dem, og det bistår vi med, sier Lin.
Yrkesskolen Lin driver er et ledd i et landomfattende krisetiltak startet av Byrået for menneskelige ressurser i Beijing. Den provisoriske skolen er fullstendig gratis og studentene kommer frivillig. Lin forklarer stolt at mange av hans studenter allerede har funnet nytt arbeid.
-Denne krisen er ikke nødvendigvis så negativ for Kina. Jeg tror den kan skape noe positivt. Noe av det viktigste vi kommer til å oppnå er at utdannelsen og innovasjonskraften i befolkningen vil øke betraktelig. Slik vil tankesettet til millioner av mennesker forandres under krisen. Kina vil bli mer moderne og bedre rustet til å ta i mot fremtiden, sier han.
Innovasjon på selveid jord er et tiltak skolen fokuserer på. Myndighetene har gitt mange bønder opplæring i skogsdrift og unge trær som de har plantet mellom eksisterende avlinger. Staten lover også å sikre markedet ved å kjøpe tømmeret fra trærne. Andre avlinger som prøves ut er urter.
-Hvis de lykkes er det mulig å tjene mer penger med egen drift enn de gjør på fabrikken ved kysten, forklarer Lin.
Som regel er det bare de med kontakter som får lån av bankene. Det må endres slik at alle har muligheten til å låne, mener Lin. Han understreker at hvis bøndene blir rikere er det bra både for bøndene selv og for Kina.
Lin går ikke med på at sosial uro er et stort problem på landsbygda, men medgir at myndighetene i byen han jobber i bevisst holder de arbeidløse i aktivitet for å unngå opptøyer.
-De fleste vet at krisen opprinnelig kom fra USA og at man ikke kan klandre noen i Kina for problemene. De fleste går i seg selv for å tenke ut nye muligheter i stedet for å klandre andre, mens de som protesterer vet ikke at det er en global krise og klandrer fabrikkeieren og myndighetene, mener han.
Ivrig legger han til at skolen også underviser i demokrati.
-For eksempel forteller vi studentene hvordan de som individer kan snakke direkte til ledere og hvordan de sammen kan stemme frem representanter som kan snakke på vegne av gruppen. Kommunistpartiet er veldig åpent. Det forsøker å inkludere mange forskjellige grupper i samfunnet, sier han.
Lin er derfor optimist for fremtiden til de mange arbeidsløse.
-Mulighetene er uendelig mange. Det er bare å finne dem, og det er ingen umulig oppgave hvis vi jobber sammen, understreker han nok en gang.
Endestasjon Beijing
Selv om millioner står uten arbeid, har Kina klart seg langt bedre enn de fleste andre gjennom finanskrisen. Noen spår at Kina vil være lokomotivet som kan redde hele verdensøkonomien. En av dem som har rettet blikket mot øst er Hillary Clinton. Der tidligere nyslåtte amerikanske utenriksministre har lagt signingsferden til Europa, bestilte Clinton sine første billetter til Asia og Kina. I Beijing uttalte hun at USA og Kina sammen kan redde verdensøkonomien og bønnfalt kineserne om å investere i amerikansk økonomi.
Den amerikanske utenriksministeren har kanskje grunn til å være bekymret. I januar tok Kina over førsteplassen fra USA som verdens største bilkjøpende nasjon. Selv om Kinas eksportnæring har blitt hardt rammet av krisen, er den interne økonomien mindre påvirket. Kineserne har fortsatt kjøpelyst. Det har også de kinesiske myndighetene.
Under krisa har de startet et lite globalt oppkjøpsraid. Mens verden sliter med tomme statskasser, har milliarder av kinesiske Yuan blitt investert i olje og andre naturressurser rundt om i verden. Blant annet fikk det brasilianske oljeselskapet Petrobras et lån på 10 milliarder dollar mot forpliktelser om fremtidig levering av olje til Kina. Det aller meste tyder på at Kina kommer til å styrke sin innflytelse internasjonalt i løpet av krisen.
Beijing-konsensus
Også den politiske makten i verden flyttes stadig mot Beijing. Nylig erklærte redaktør Alain Gresh i Le Monde Diplomatique at tiden er over for Washington-konsensusen og dens påtvingelse av en liberal modell for handel og finans verden over. Beijing-konsensusen er en sterk utfordrer til å fylle tomrommet som oppstår, tror han. Kort forklart representerer Beijing-konsensusen en alternativ økonomisk modell til dagens situasjon, hvor "Sør" i mindre grad lar seg diktere av "Nord".
Fokuset er rettet mot egen innovasjon, og livskvalitet er viktigere enn bare økonomisk vekst. Gresh er ikke sikker på om det er Kina som representerer denne modellen best, men han er ikke i tvil om at Sør nå kan gjøre mye mer på egenhånd uten å måtte få tillatelse fra Washington. Blant landene som kommer til å utfordre Washington står Kina på toppen.
I januarutgaven av tidsskriftet Foreign Affairs diskuterer historiker og globaliseringsekspert Harold James det samme spørsmålet. Han tror også at resultatet av den amerikansk skapte krisen vil bli utarbeidelsen av en kinesisk modell, men er kritisk til hvor den vil føre hen:
Et kinesisk ordtak, ofte brukt av president Hu Jintao, sier at «hvor det er fare, finnes det muligheter». Det gjenstår å se hvilke muligheter Kina vil benytte seg av. President Hu håper garantert at budskapet ikke bare skal hjelpe Kina ut av krisen, men bringe Kina enda et steg videre mot en mer moderne og sterkere nasjon.
Over gata fra busstasjonen i Kunming, på togstasjonen, lakker 20 år gamle He neglene sammen med ei venninne mens hun slapt følger med på et kortspill. De venter på toget og er på vei tilbake til jobben på skofabrikken i Zhejiang-provinsen, sør for Shanghai. Skoene hun lager blir alle eksportert, forklarer hun, og mange har mistet jobben på fabrikken.
-Jeg vet ikke hvorfor jeg har beholdt den. Jeg er heldig. Mange stoler vil være tomme på fabrikken når jeg kommer tilbake, forteller He.
Litt bortenfor sitter en gruppe menn og venter på det samme toget og skal til Shanghai. De vil ikke si navnene sine eller bli tatt bilde av, men rister bestemt på hodet når de blir spurt om de har vankelig med å finne jobb.
-Vi jobber i konstruksjonsbransjen og fikk beskjed av arbeidslederen om å ta med oss flere folk etter nyttår, forteller de.
Det kinesiske toget ruller altså videre og ser ikke ut til å la seg stanse, verken av ei krise i verdensøkonomien, noen millioner arbeidløse eller fallende aksjekurser. Men litt saktere går det jo.
Tips en venn