Verdensmagasinet X

 Utskriftsvennlig versjon

 Tips en venn

 Abonnere på bladet

Del på Facebook

De skulle bare på en liten helgetur til Bunia, de to nordmennene som nå sitter fengslet i Kisangani i Kongo-Kinshasa. I et par uker har den lett absurde historien om de to kontraktørene satt fantasien i gang hos hjemlig presse. Man snakker om "vaktselskap" om mulige turistparker, om tidligere norske soldater som uforvarende har havnet i et kongolesisk drama, om møkkete kongolesiske fangehull, tyfus, malaria og lopper. Men noen ord unngår man, trår varsomt rundt som om det ikke hadde noe med saken å gjøre: leiesoldater.

I guttebøkenes glansdager var de hvite leiesoldatene i Kongo blant de paradoksale heltene. Den beryktede Mike Hoare deltok i Kongo-krigen på Katanga sin side i 1960, forfatteren Frederick Forsythe brukte siden Hoare som modell for sin antihelt i Dogs of war, som også ble Hollywood-film. Da FN sendte styrker til Kongo i 1960 for å hindre at Katanga-krisen oppløste Kongo, var en av deres hovedoppgaver å stoppe disse leiesoldatene, arrestere dem og sende dem vekk.

Men siden Hoares dager har leiesoldatvirksomheten forandret seg. Da den kalde krigen tok slutt, og etter hvert også stoppet mange av krigene på det afrikanske kontinentet, satt det igjen en lang rekke spesialsoldater, blant annet i Sør-Afrika og Angola. En av veteranene fra Sør-Afrikas krig i Angola, Eeben Barlow dannet etter hvert selskapet Executive Outcomes,(EO) et slags byrå for leiesoldater.
EO blandet seg snart i flere kriger på kontinentet, de voktet diamantgruver, holdt veier åpne men deltok også i rene offensive operasjoner. I ettertid har Barlow tatt æren for å avgjort krigene i Angola og Sierra Leone. Men sørafrikanske myndigheter likte ikke denne typen eksport av spesialsoldater og strammet etter hvert regelverket. I stedet dukket selskaper med tidligere EO-soldater opp på børsen i London, Sandline Int. Aegis og andre. I USA så man en lignende utvikling, best kjent her er Blackwater, selskapet som fikk sitt endelige gjennombrudd med Irakkrigen.

Disse selskapene kaller seg ikke leiesoldater, de er vaktselskaper, kontraktører, personlige bodyguards - og de har hovedkontorer i finansstrøkene i Europa og USA. Et av de norske selskapene som poppet opp, Special Intervention Group (SIG), var også først basert her. Siden fant de det norske politiets interesse for plagsom og utflagget til Uganda. Med på lasset var de to nordmennene som nå sitter fengslet i Kisangani.
Slike grupper, hele veien fra giganter som Blackwater til den norske myggen SIG, markedsfører seg som en profesjonelle vaktselskaper som kan bidra der staters egne forsvar ikke strekker til. De har sågar lobbyister i New York som forsøker overbevise FN om at de kan brukes i fredsopprettende operasjoner når FN-soldater ikke er å oppdrive (noe som jo ofte er tilfelle).

Fellesrådet for Afrika intervjuet i fjor SIG i Uganda, til journalist Heidi Taksdal Skjeseth sier en av dem, under pseudonymet John Hunt at "man trenger den private sikkerhetsbransjen for å bringe stabilitet. Det er en nødvendighet. Vi trengs. Vi gjør det statene ikke selv får til".
Men verken Aegis, Blackwater eller SIG kommer til å stå på FNs lønningsliste med det første. Leiesoldatvirksomhet, og bruk av leiehærer, er og blir forbudt, under Genevekonvensjonen. Det er kun stater som har forpliktet seg til å følge krigens folkerett, dermed vil slike frilansgrupper alltid kunne operere i en folkerettslig tåke, noe som sjelden gavner freden på lang sikt.

Jeg kjenner ikke de to nordmennene som sitter fengslet i Kisangani, men området er ikke et sted for helgeutflukt. Vanlig oppførsel hos spesialtrente soldater med fordypningskurs i "personlig vakthold" er heller ikke å kaste fra seg våpnene i jungelen. Eller som de to nordmennenes sjef Torgeir Friksen sier i intervjuet med Skjeseth.
-Hvis vi blir beskutt, har vi faktisk juridisk og etisk rett til å forsvare oss. Sånn fungere verden utenfor Norge. De sier "kan dere ikke bare arrestere rebellene". Arrestere dem? Når vi står 40 kilometer fra nærmeste vei med de fæleste folka du kan tenke deg? Når de da åpner ild mot deg og dine, er det ganske vanskelig å overbevise dem om å overgi seg.
Les hele intervjuet med Friksen og Hunt her

Til sist: leiesoldater blir i Genève-konvensjonene definert som en person som:
(1) er spesielt rekruttert lokalt eller utenlands for å kjempe i en væpnet konflikt;
(2) tar del i denne konflikten;
(3) er motivert til å ta del i konflikten først og fremst for personlig fortjeneste, som faktisk er lovet av, eller på vegne av en part i konflikten, materiell kompensasjon særdeles over det lovet til eller betalt til soldater av samme rang og funksjoner i de væpnede styrkene i den aktuelle parten;
(4) ikke er av nasjonalitet til en av partene, ei eller bor i et område under kontroll av en part i konflikten;
(5) ikke er medlem av de væpnede styrkene av en av partene i konflikten; og
(6) ikke har blitt sendt av en stat som ikke er del av konflikten på offisielt oppdrag for den staten.