Klimavennlig strøm i India
CDM står for Clean Development Mechanism Project - prosjekter som bidrar til å gjennomføre reduksjoner i utslipp av klimagasser gjennom «Den grønne utviklingsmekanismen», som nedfelt i Kyotoprotokollen:
En rekke land, blant annet Norge og land i EU, har forpliktet seg til å redusere sine utslipp av klimagasser frem til 2012. Disse landene kan kompensere for sine egne utslipp av klimagasser ved å investere i et prosjekt i et utviklingsland. Reduksjonen skjer da i et utviklingsland, mens et annet, fortrinnsvis rikt land, trekker denne fra i sitt utslippsregnskap. Bakgrunnen er at det vanligvis er billigere å redusere utslipp i u-land enn i i-land. Det er også åpent for at bedrifter eller private givere kan gjøre det samme.
Erstatter kull og diesel
India, som har mangel på strøm og baserer det meste av sin energi på kull, har blitt et av de mest populære land for CDM-prosjekter. Særlig utbredt er nye typer bioenergiske kraftverk, som gir særlig landsbygda i India klimavennlig energi. Et av disse er Biomass Energy for Rural India (BERI). Prosjektet skaffer strøm til et tjuetalls landsbyer i delstaten Karnataka, sør i India.
Strøm er nemlig noe som fremdeles er en mangelvare blant de aller fattigste bøndene i India. For selv om det nasjonale strømnettet når ut til 85 prosent av Indias landsbyer, er en tredjedel av husholdningene ikke tilknyttet dette. Og den strømmen man har tilgang på er ofte ustabil.
Løsningen har mange steder vært å kjøpe inn mindre dieselgeneratorer. Da har lokale landsbyboere gjerne måttet betale en betydelig del av inntekten sin til de som eier dieselgeneratorene. Et annet problem, som stadig flere indiske forskere og politikere har blitt opptatt av, er at dieselgeneratorene både fører til helseskadelig luft på landsbygdene og ikke minst bidrar til utslipp av klimagasser.
Men BERI har bidratt til å opprette lokale kraftverk i flere landsbyer som i praksis nesten ikke slipper ut noe CO2: Trestokker flises opp i en turbin. Deretter legges flisen i en reaktor hvor den omdannes til brennbar gass. Gassen kjøles så ned og renses før den brennes i en intern forbrenningsmotor. Og dermed er elektrisitetsproduksjonen i gang.
I tillegg sysselsetter kraftverkene lokale landsbyboere, også kvinner, som forsyner dem med tre. Og den strømmen landsbyene ikke bruker selv, selges gjennom BESCOM (Bangalore Electricity Supply Company) til markedspris. Inntektene går tilbake til landsbyene.
Asbjørn Aaheim, forskningsleder ved Cicero Senter for klimaforskning, har besøkt Hoshahalli, en av landsbyene som er tilknyttet prosjektet.
- Styringen av kraftverket var i stor grad lagt til landsbyen selv. Og det gikk så det suste, sier Aaheim.
Den indiske regjeringen har sammen med internasjonale givere og FN-institusjoner gitt støtte til BERI. Og Aaheim mener at den indiske regjeringen har et ønske om å investere i flere kraftverk basert på biobrensel.
Strøm til 100 landsbyer
Et tilsvarende prosjekt er å finne i den fattige delstaten Bihar. Her har The 100 Village EmPower Partnership Program som målsetning å forsyne 100 landsbyer med strøm de kommende årene. Prosjektet støttes blant annet av Mitt Klima, som drives av Framtiden i våre hender i samarbeid med den sveitsiske stiftelsen Myclimate.
- Vi støtter prosjektet fordi det bidrar til en reduksjon i utslippene av klimagasser. Dessuten kommer det de lokale landsbyboerne til gode, sier Gunnell Sandanger, prosjektleder for Mitt Klima. Hun forteller at de har forsikret seg om at elektrisitetsproduksjonen ikke går på bekostning av matproduksjon.
The 100 Village EmPower Partnership Program er et såkalt Clean Development Mechanism Project, på norsk kalt CDM-prosjekt. Det vil si at det bidrar til å gjennomføre reduksjoner i utslipp av klimagasser gjennom Den grønne utviklingsmekanismen som står nedfelt i Kyotoprotokollen. Kort oppsummert sørger Den grønne utviklingsmekanismen for følgende:
En rekke land, blant annet Norge og land i EU, har forpliktet seg til å redusere sine utslipp av klimagasser frem til 2012. Disse landene kan kompensere for sine egne utslipp av klimagasser, ved å investere i et prosjekt i et utviklingsland. Reduksjonen i utslipp skjer da i et utviklingsland mens et annet, fortrinnsvis rikt land, trekker denne fra i utslippsregnskapet sitt. Bakgrunnen er at det vanligvis er billigere å redusere utslipp i u-land enn i i-land Det er også åpent for at bedrifter eller private givere som for eksempel støtter Mitt Klima kan gjøre det samme.
Det er med andre ord dette The 100 Village EmPower Partnership Program er med på å bidra til. India er i det hele tatt et av landene som mottar flest CDM-prosjekter i verden, ved siden av Kina. Og på sikt er det meningen at CDM-prosjektene skal bane veien for en mer klimavennlig energiproduksjon i India generelt. I dag er kull den viktigste energikilden i landet.
Gullstandard-prosjekt
Mitt Klima støtter også kraftverket Malavalli Power Plant, som i likhet med BERI er etablert i Karnataka. Prosjektet var det første av sitt slag i India, da det ble startet i 2001. Prinsippene for energiproduksjon er de samme, men her utvinnes det elektrisitet bare fra jordbruksavfall. Bøndene betales for levering av sitt eget avfall til elektrisitetsproduksjonen, men får i tillegg betalt med aske fra forbrenningen. Denne asken komposteres og kan igjen brukes til gjødsling.
Prosjektet oppfyller den såkalte Gullstandarden, noe som er vanskelig å oppnå. Gullstandarden ble utviklet av en 51 internasjonale, ikke-statlige organisasjoner som mente at Den grønne utviklingsmekanismen ikke stilte strenge nok kriterier for utslippsreduksjoner.
- Gullstandard-prosjekter har fokus på fornybar energi og energieffektivisering. Standarden godkjenner ikke prosjekter som renser utslipp fra fabrikkpiper eller etablering av storskala vannkraftverk. Det gjør Den grønne utviklingsmekanismen, sier Gunnell Sandanger.
Skogplanting kan heller ikke inngå i Gullstandard-prosjekter, fordi det internasjonalt er uenighet om hvor effektivt skog egentlig binder til seg CO2, som ellers ville bidra til global oppvarming.
Prosjektlederen mener imidlertid ikke at Den grønne utviklingsmekanismen er en dårlig mekanisme.
- Den må bare bli strengere. Og det har den blitt det siste året, blant annet fordi CDM-styret, som godkjenner prosjektene, har fått tilført flere ressurser fra FN-systemet, påpeker Sandanger.
Asbjørn Aaheim mener at det også er vanskelig å kontrollere om CDM-prosjekter i praksis fører til utslippsreduksjoner av klimagasser.
- I teorien skal et CDM-prosjekt for eksempel erstatte skitne kraftverk med rene. Men den indiske regjeringen kan gjerne se på dette som en måte å få i pose og i sekk på. Den kan gjerne få penger fra utlandet til å investere i rene energiverk sør i landet. Men samtidig kan den bruke egne midler på kullkraftverk i nord, sier Aaheim.
Utslippsnekt
Da India ratifiserte Kyotoprotokollen i 2002, neket landet samtidig å forplikte seg til å redusere sine utslipp av klimagasser. Myndighetene mente at dette var noe regjeringene i de industrialiserte landene måtte ta ansvar for, ettersom det er de som har stått for de største utslippene til nå.
Med økende vekst ser det imidlertid ut til at India og Kina kommer til å bli de største utslippsnasjonene i fremtiden. Mellom 1990 og 2005 har Indias utslipp av drivhusgasser økt med 55 prosent, i følge tall fra FN.
- Kina og India er en nøtt som må knekkes. Uten dem kommer vi ikke videre i å stoppe klimaendringene, fortsetter Aaheim.
I den neste klimaavtalen som skal erstatte Kyoto-avtalen, som etter planen skal undertegnes i København i 2009, mener derfor Aaheim at utviklingsland i større grad må pålegge seg selv reduksjoner i utslipp. Selvfølgelig med drahjelp fra industrialiserte land. Skjer dette, kan man få til alternativer som fungerer bedre enn Den grønne utviklingsmekanismen i dag.
- Villig i teorien
Shalmali Guttal, seniorrådgiver i organisasjonen Focus on the Global South, mener den indiske regjeringen i teorien er villig til å investere i alternative energikilder.
- Men jeg tror ikke den har en konkret strategi for hvordan den vil gjøre dette, heller ikke en egen plan for utvikling av ny teknologi. Jeg tror at regjeringen er mer interessert i å tiltrekke seg utenlandske investeringer og teknologi for å utvikle den indiske energisektoren, sier Guttal. Tidligere har hun arbeidet i forhold til bønders rettigheter og regjeringens utviklingsplaner på den indiske landsbygda.
- Jeg tror at kull og vannkraft kommer til å være de primære kildene til strøm i mange år videre. Regjeringen har allerede etablert en infrastruktur for å spre strømmen fra disse kildene. Å etablere alternative løsninger blir for dyrt, sier seniorrådgiveren.
Likevel, visse endringer er i ferd med å skje. Det er nemlig ikke lenge siden visse politiske ledere i India uttalte at klimaendringer var en unnskyldning fra Vestens side, for å holde den økonomiske veksten nede i utviklingsland.
- Det er for vanskelig for politikere, og i hvert fall den indiske regjeringen, å opprettholde dette standpunktet nå. Regjeringen har innsett at klimaendringer er en alvorlig trussel, sier Guttal. Samtidig har regjeringen gjennomført egne undersøkelser av klimavariasjoner, og nekter å gå fullt med på at endringene bare er menneskeskapte.
«Rett til utvikling»
Som før fastholder India at landet, sammen med andre utviklingsland, har en «rett til utvikling». Derfor bør India, sammen med land som Kina, få lov til å bruke energi på samme måte som vestlige land har gjort, for og nå sitt nåværende nivå av levestandard. Og som tidligere, nekter India å redusere sine utslipp før det vestlige nivået er nådd.
- Dette argumentet vil trolig få enda mer tyngde nå under den globale finanskrisen. Både India og Kina har de største potensielle konsumentmarkedene for varer og tjenester. Dette kan igjen gi et oppsving for verdensøkonomien, påpeker Guttal.
Men hvis dette potensialet skal realiseres, trenger de to voksende økonomiene å bruke massive energiressurser til å vokse ytterligere.
- FNs klimakonvensjon har dessuten tillatt utviklingsland å prioritere økonomisk og sosial utvikling, i tillegg til fattigdomsbekjempelse. Den indiske regjeringen mener nok at den er i sin fulle rett til å fokusere på fortsatt økonomisk vekst fremfor global oppvarming, konkluderer Shalmali Guttal.
Tips en venn