Kizomba-feltet utenfor Cabinda er blant feltene i Angola Statoil er involvert i
StatoilHydro er stolt av å være en del av den voksende oljeindustrien i Angola, det bør de ikke være mener angolanske aktivister.
Sommeren 2008 kunne StatoilHydro kunngjøre at de nå pumper opp 200.000 fat olje per dag utenfor kysten av Angola.
- Det er mye olje det, og det er mer der det kommer fra, sier Rasmussen, leder for StatoilHydros Angola-kontingent til StatoilHydros egne informasjonsmedarbeidere. Angola bidrar for tiden med mer olje enn noe annet land utenfor Norge til StatoilHydros produksjonsportefølje, kan selskapets egenproduserte magasin We fortelle oss. En kilde til stolthet for vårt nasjonale oljeselskap.
Men ikke alle angolanerne er like stolte av sin oljevirksomhet. Den tidligere presten Elias Isaac leder Open Society Internationals arbeid i Angola og gir landets oljeforvaltningsregime dårlig skussmål.
- Dette er lyssky avtaler, og StatoilHydro er involvert. Det er slik at ingen forblir rene, uansett hvilke moralske eller etiske verdier de måtte si de har. De faller inn i samme mønster som de andre.
Ingen åpenhet
Angola har lenge blitt omtalt som versting av organisasjoner som Global Witness og Transparancy International nva gjelder korrupsjon i oljevirksomheten. Spesielt ille var det mot slutten av 1990-tallet da myndighetene, som var under en internasjonal våpenembargo, betalte sin borgerkrig med Unita med oljepenger. Unita på sin side betalte sin krigsinnsats med diamanter.
Men selv etter nesten syv år med fred er det fortsatt svært vanskelig å få informasjon om hva Angola tjener på oljen, og hva selskapet betaler for å operere der.
- Det er som om vi lever i et hus, med en sjef som aldri holder møter, men møter oss en og en i skjul for å gjøre individuelle avtaler. Det er slik de internasjonale oljeselskapene forholder seg til statsoljeselskapet Sonangol. Det finnes ingen spilleregler å forholde seg til. Det er slik at selskapene gjør avtaler direkte med Sonangol, oljedepartementet er kun en teknisk innretning. Og Sonangol gir svært lite informasjon om hva de driver med, det gjør det også svært vanskelig å skille hva som er sant og hva som ikke er det, sier Isaac.
Han mener norske selskaper, også det statseide StatoilHydro, ikke oppfører seg det grann bedre enn multinasjonale giganter som Chevron eller Shell.
- De oppfører seg sikkert fint i Norge men ikke her. Og når vi vil snakke med dem og andre store selskap her, nekter de å delta i diskusjonen. Norge har drevet fra initiativet for åpenhet rundt ressursutnyttelse (Extractive Industries Transparancy Initiative -Eiti), og StatoilHydro, som et statsselskap, burde jo følge regjeringens politikk. Men det gjør de ikke når de kommer hit. Det finnes ingen åpenhet rundt avtaler gjort her, tvert imot finnes det strategier for å skjule informasjon. Vi håpet på at Norge ville være en drivkraft i å gjøre denne inustrien mer åpen, men dette er jo også snakk om politikk, man må være med på leken, sier Isaac og utdyper.
- Enten akseptere du den måten ting blir gjort på, later som det ikke skjer, eller så forsvinner du i det stille. Hvis selskapene gjorde som vi ba dem om, ville de antageligvis ikke få lov til å operere. Et av de største problemene her, er at ingen har stilt verken myndigheter eller enkeltpersoner ansvarlige for hvordan ting har blitt gjort før.
Statsviter og universitetslærer Fernando Macedo mener selskapene faktisk kan velge å være rene, også i Angola, men det krever at bransjen setter seg ned og avtaler spilleregler seg imellom.
- Selvfølgelig er det mulig å operere her og følge reglene. Vestlige selskap må bli enige om hva slags regler de vil følge. Nå har vi et forretningsklima som ligner en politisk jungel, hvor man konkurrerer helt uten regler i diktatoriske regimer.
Sponser missekåringer
Da Hydros virksomhet i Libya ble gransket i fjor, så man også på selskapets virksomhet i Angola. Økokrim gransker nå utbetalinger gjort til fond i kretsen rundt president Jose Eduardo dos Santos. Dos Santos og hans familie er den indre krets av landets politiske og finansielle elite, og selv om granskingen av Hydros betalinger ikke har vært mye omtalt i norsk presse, har den vakt oppsikt i Angola.
Isaac tror selskapet vet akkurat hva de betalte til da de mellom 1998 og 2003 betalte inn til president Jose Eduardo dos Santos egen stiftelse Fundacao de Eduardo dos Santos, Fesa.
- De visste hva Fesa var. Det finnes en liste med slike falske veldedighetsorganisasjoner som fungere som front for eliten og som selskapene har betalt til, også Hydro ble advart mot slike fond. Vi har mye informasjon om slike fond og har gitt den informasjonen til selskapene, sier Isaac.
Også Macedo tror Hydro visste hva de var med på da de betalte sine årlige bidrag til Fesa. I Angola er Fesa kjent for sine veldedighetsball og missekonkurranser, det de måtte gjøre av samfunnsnyttig arbeid, sier Macedo, er å sikre boliger til statsansatte. Macedo mener bidragene til Fesa er et symptom på et helråttent system, som omfatter mye mer enn bare oljevirksomheten i Angola.
- Til syvende og sist er de vestlige selskapene en del av den undertrykkelsen den jevne angolaner utsettes for. Den støtten de gir til myndighetene og den styrende eliten er mange ganger så stor som det de lar dryppe på det sivile samfunn. For eksempel deltar selskaper på møter i Fesa. Fesa har blitt lovet lån fra vestlige banker for den utviklingen de driver, som for det meste er å bygge hus til eliten, dette er korrupsjon.
Elias Isaac er inne på noe av det samme, når han skal oppsummere utenlandske selskapers virksomhet i Angola.
- De hindrer ikke Angola fra å bli et nytt Nigeria, de hjelper Angola bli et nytt Nigeria. Det er ting her som er verre enn det vi har sett i Nigeria, Nigeria har i alle fall forpliktet seg til EITI. Det er ikke det at vi har symptomer som tyder på at vi blir det neste Nigeria, nei, alle konsekvensene er allerede her, vi er et nytt Nigeria.
Verdensmagasinet X fikk ikke møte ansatte ved StatoilHydros Luanda-kontor, men ble henvist til hovedkontoret i Norge. Etter gjentatte forespørsler om et intervju ble undertegnede sendt flere artikler fra StatoilHydros internmagasin om selskapets virksomhet i Angola.
Relaterte saker:
Tips en venn