Kokaopprøret
- Jeg har levd av kokaplantene siden jeg var liten jente, sier en trinn kvinne i en av kokabuskradene i høyden over landsbyen San Jacinto i de smellgrønne dalførene i Yungas, Bolivia.
Hun napper lett av bladene på kokabuskene. Toppskuddene får stå, for disse gjør det lettere for buskene å strekke seg.
-Min mamma lærte meg å ta vare på planten. Hun sa: "Denne planten er vårt vann, vårt korn, vårt kjøtt, jente! Hva skal vi gjøre uten den?"
I løpet av en snau time har hun ryddet en hel rad. Sekkene til plukkerne er fulle av grønne blader skal kjøres inn til Via Fatima-markedet i La Paz og tygges eller bli til te som er godt for både magen og for hodepinen man ofte får oppe i fjellene.
Men i Europa og USA er det ingen som bryr som indianernes kjøtt og brød. Inne i de dype skogene i Bolivia, Colombia og Peru, mister bladene sin uskyld og blir foredlet til kokain. Både FNs avdeling for narkotikamisbruk og kriminalitet (UNODC) og Det europeiske overvåkingssenteret for narkotika og narkotikamisbruk (EONN), mener at kokainforbruket er økende. Narkotikahandelen er ifølge UNODC verdt 320 milliarder dollar og er mer lønnsom enn verdens våpen-, diamant- og menneskehandel til sammen.
Men det tenker ikke quechuakvinnene på der de legger blad etter blad innenfor kinnet slik at det ser ut som de har fått en skikkelig tannbyll.
-Hvis noen tar fra oss planten, drar vi straks og protesterer, sier kokaplukkerne i Las Yungas.
-Det har vi gjort før og vi gjør det igjen. Det vil de merke.
Gringoenes dobbelmoral
Til sammen har USA brukt anslagsvis en milliard dollar i året på narkotikabekjempelse i denne regionen. Innsatsen er supplert med tiltak som tollfritak på latinamerikanske eksportprodukter. Men i Bolivia regjerer kokabonde Evo Morales (49) regjeringspalasset i La Paz og han er ikke enig med USA
-Det er ikke tradisjon for å bruke kokain i Andes-regionen. I Andes har vi derimot en tradisjon for å dyrke kokaplanten som er en nytteplante av stor verdi for menneskeheten. Kokablader er ikke kokain, like lite som kokabladprodusenten er narkotikatrafikant. Heller ikke er kokabladkonsumenten narkotikaavhengig, sier Morales.
Morales har i hele sin politiske karriere kjempet for retten til å dyrke koka. Han mener at konsumentlandene for kokain bør fjerne de kjemiske produktene som brukes i kokainproduksjonen.
-I Bolivia produserer vi ikke svovelsyre som brukes til å videreforedle kokabladene til kokain. Hvorfor lar dere ikke være å produsere disse kjemikaliene i stedet for å pålegge oss å ødelegge en plante som har vært brukt i årtusener? spør Morales.
Da Evo Morales ble valgt til president i 2005 ble Bolivias såkalte null koka-politikk erstattet med slagordet "Ja til koka, nei til kokain." Konsekvensen er at det i løpet av Morales' tid har blitt dyrket mer koka og at USA følger nøye med på hvordan deres penger blir brukt.
- Hva skjer hvis USA nå stopper overføringene dere til nå har fått via utrydningsprogrammene?
- Det er snakk om lite penger, sier Morales. - Vi forsøker som et mottiltak å få våre bønder over i annen produksjon og håper dette kan gi resultater, sier Morales.
Kokamarkedet
Lastebildene med koka fra Yungas kommer inn til det legale Via Fatima-markedet i La Paz. Til dette markedet kommer kokabøndene fra Yungas for å selge sesongens avling til de sertifiserte forretningene. Kokabøndene får under Morales lov til å dyrke koka på inntil 40 kvadratmeter jord og sertifiserte butikker får selge inntil fem kilo per uke.
Antonio Blanco og hans bror Hugo fra Yungas har tillatelse til å produsere og selge koka. På markedet skiller brødrene de store kokabladene fra de små.
-Noen liker å tygge små blader, mens andre foretrekker dem større, sier Antonio og rister kokabladene gjennom et nett.
Antonio Blanco er ikke glad for verken rasjonalisering eller utrydningspolitikk:
-Null koka betyr null folk i Yungas, hvor jeg kommer fra. Det betyr også null kokain for dere gringos, sier han og ler så gullrekka blinker i skinnet fra lyspæra i taket på Via Fatima.
- Det dere ikke skjønner er at vi lever av dette. Vi er rammet av tørke som følge av klimaendringene, det gjør det vanskeligere å dyrke frukt og kaffe, vi har heller ikke noe marked for disse varene. Det er klart at vi da dyrker koka. Men det vi dyrker går til det legale markedet, ikke til narkotikaprodusentene.
Bolivias produksjon av soltørket koka er verdt utrolige 180 millioner dollar og utgjør dermed 2,1 prosent av bruttonasjonalproduktet og 12 prosent av verdien av landets jordbruksproduksjon.
Motedop
Kokainkonsumet - og produksjonen - tok av på 1980-tallet. Forskerne har flere forklaringer på hvorfor kokain ble så populært: den ene forklaringen er at det var gode økonomiske tider og at de såkalte jappene jobbet mye og hang ute på byen. Den andre forklaringen er at hver tidsepoke har sitt motedop. Det ble registrert økning i antallet mennesker med kokainrelaterte problemer. Og kokabøndene fikk mye å gjøre.
-Jeg er fra Cochabamba, rett ved Chapare, distriktet som dyrker kokaen som
går til narkotikaindustrien, sier Hilder Sejas, pressetalsmann for sosialdepartementet i Bolivia.
-Da jeg var liten reiste vi ofte til Chapare for å nyte den vakre naturen i området. Så reiste jeg for å studere og da jeg kom tilbake på 1980-tallet var Chapare fullstendig forvandlet. Fra å være et paradis, var det nå svære jeeper på veiene, helikoptre i luften og markeder hvor det ble solgt kokain. Det var helt utrolig.
Bolivia har forsynt verden med sølv og tinn, men da tinnmarkedene kollapset på 1980-tallet emigrerte gruvearbeiderne til Chapare og dyrket koka i stedet:
- Det er klart at for en fattig person uten mange muligheter for å brødfø seg selv, er det lett å begynne med å forsyne narkotikahandlerne med kokablader, særlig når de betalte med biler eller andre goder de aldri før hadde hatt, sier Sejas.
Blendahvite dollar
Mens man i Bolivia ønsker å fortsette sin kokadyrking, ligger man i nabolandet Colombia i krig mot planten. Eksportprisen på colombiansk kokain var ifølge UNODC på 1 860 dollar per kilo. Med en produksjon på 640 tonn, blir inntektene fra denne delen av landets jordbruksprodukter enorm: i overkant av 1,1 milliard dollar. Ifølge Encyclopædia Britannica eksporterte Colombia varer, olje, kull, kjemikalier, kaffe og tekstiler, for 21,1 milliarder dollar. Men også i Colombia er man enig med Morales om at produsent- og konsumentland må dele ansvaret for økningen i kokahandelen.
-Mye av pengene som tjenes via narkotikatrafikk hvitevaskes i firmaer og banker både i konsument- og produsentlandene. Derfor har begge parter et ansvar, sier utenriksminister i Colombia, Fernando Araújo.
UNODC anslår at et sted mellom 800 - 2000 milliarder dollar hvert år blir hvitevasket. Universidad Nacional Autónoma de México anslår at 20 prosent av inntektene fra narkotikatrafikk i Bolivia blir hvitevasket i landet, mens de øvrige 80 prosent blir vasket i Brasil, Paraguay, Panama, USA og Europa. 70 prosent av de colombianske kokainpengene blir gjort rene i USA, Karibia, Sentral-Amerika og Vest-Europa.
De skitne pengene blir forvasket ved at de settes inn på kontoene til flere legale firmaer, gjerne i flere land og i flere valutaer, slik at det blir vanskelig å følge transaksjonene. Underveis tas pengene ut for å kjøpe for eksempel båter, biler, fly og hus og som videreselges med gevinst. Eller det investeres i aksjer, kunst eller andre forretninger. Videre lages det fiktive fakturaer og lånedokumenter som går tilbake til personene som gjerne ville ha rene og pene penger.
- Colombia har samarbeidet med organisasjoner og andre land for å få bukt med problemene, men ingen av partene har lyktes helt og fullt, sier Fernando Araújo.
-Men var det ikke etterspørsel etter narkotika, ville heller ikke tilbudet, og kriminaliteten som følger trafikken, eksistert. Derfor må konsumentlandene redusere etterspørselen, sier utenriksministeren i Colombia.
Legalisering?
Kokabonde og borgermester i Villa Tunari i Chapare, Felipe Cáceres ble hentet inn til Evo Morales' sosialistregjering. Der har han ansvar for både kokadyrkerne og gjennomføringen av utrydningsprogrammene. Hjemme i Chapare har han fortsatt sin kokaåker. Hans mener at legalisering av narkotika kan være en løsning:
- Legalisering vil knuse monopolene og få prisene til å gå ned, og dermed vil man redusere kriminaliteten som følger narkotikahandelen, sier Felipe Cáceres.
- Men det er ennå et stykke igjen før Bolivia kan begi seg inn på den veien.
Og mens politikerne fordeler skyld over landegrensene går bolivianerne
med en bul på kinnet:
- Kokaen er som vinen for franskmennene, sier sosialdepartementets pressetalsmann, Hilder Sejas og byr på små grønne soltørkede blad fra Yungas.
- Men før du putter dem i munnen må vi fortelle Pachamama (Andes-urfolkets gudinne) at du tar koka fordi det vil gjøre deg godt.
Sejas resiterer en liten bønn og så legges bladene inn under kinnet. De smaker som grønn te. Bladene mykes opp av spyttet og sevjen svelges. Det prikker i huden etter hvert som timene går, men kokabladene gir ingen effekter utover dette.
- Når klokken begynner å bli åtte og ni på kvelden og du skal ta drosje, vil du se at mange av drosjesjåførene har en kul på kinnet, sier Sejas. - Slik holder de seg våkne natten gjennom.
I Oslo, Barcelona og New York, derimot, går det foredlete kokabladet opp nesen på dem som har penger nok. Der er det ingen som har hørt om Pachamama.
Tips en venn