Etterlyser sikrere handel
55 år gamle Shahed Ali fra landsbyen Ekotapara nord i Bangladesh, er den siste tiden blitt offer for en økning i matvareprisene. Han tjener daglig mellom 80 og 90 taka, eller omkring 10 norske kroner, på å kjøre sykkeldrosje, en rickshaw. For den inntekten får han tre kilo ris, grunnkosten i Bangladesh, grønnsaker og noen ganger fisk eller linser som familien lager curry av.
-Vi lever fra hånd til munn og jeg kan ikke sørge for at mine barn får næringsrik mat, sier Ali.
Til tross at hun mottar støtte fra myndighetene, klager Salma Begum, en 45 år gammel enke som bor nærheten av landets hovedstad Dhaka, også over sult nå og da.
-Vi pleide å lage mat en gang for dagen og spise den tre ganger daglig. Nå sulter familien og naboer sammen med barna i stillhet, sier Begum.
Shahed Ali og Salma Begum er to av mange som ikke vet hvorfor matprisene har steget, selv om de lider under konsekvensene av hvordan det handles med mat. Som et av verdens såkalte "minst utviklede land" (MUL), er Bangladesh en nettoimportør av mat, det vil si at landet er avhengig av å importere mat for å kunne brødfø sin befolkning. Landet må importere ti prosent av sitt totale behov av basismatvarer som ris og hvete, noe som påvirker matprisene innenlands. I 2007 steg prisene på ris med 50 prosent, noe som økte antallet fattige i Bangladesh. I dag regnes om lag 40 prosent av de 150 millionene som bor på det lille landområdet som fattige.
Innskrenker subsidier
Handelseksperter sier at matsikkerheten til Bangladesh kan bli enda mer sårbar når WTO-reglene som innskrenker mulighetene for statlige jordbrukssubsidier i en rekke land, trer i kraft. Med utgangspunkt i variasjonene i matprisene, har utviklingslandene i WTO etterlyst tilskudd til land som er avhengige av å importere mat. De siste fem årene har verdens minst utviklede land fått matutgiftene mer enn doblet.
- Landets matsikkerhet kan stå på spill når landbrukssubsidiene trolig blir trukket tilbake, i tråd med de siste årenes WTO-forhandlinger, sier Ananya Raihan, økonom og leder for forskningsorganisasjonen DNet. Bangladesh kan dra nytte av at utviklede land kutter i landbruksstøtten, samtidig er landet til en viss grad avhengig av å subsidiere sitt eget jordbruk.
WTOs forhandlingsrunde i Doha i 2001 ble kalt Utviklingsrunden, fordi utviklingslands behov stod sentralt i samtalene. Utviklingsrunden ble etterfulgt av flere forhandlinger, men har ennå ikke ledet fram til en ny WTO-avtale grunnet meningsmotsetninger mellom toneangivende WTO-land. Raihan mener at Bangladesh burde motta såkalt "Aid for trade", bistand mot handel på norsk, slik at landet kan bli i stand til å forsyne det internasjonale markedet med varer og tjenester.
Mangelen på fri flyt av arbeidskraft ble drøftet under et av de globale foraene som etterfulgte Utviklingsrunden. Hjemsendelser av penger er en viktig kilde til utenlandske valutareserver i Bangladesh. Dette bidrar igjen til å bedre landets handelsbalanse som er i minus fordi importen er høyere enn eksporten. Med sin høye andel av unge mennesker, stoppes Bangladesh først og fremst av strenge visumregler i mange land.
- Hvis fri flyt av mennesker blir tillatt, kan det gi land som Bangladesh et stort utbytte. Dessverre har man ikke kommet til enighet om dette, det politiske spørsmålet om arbeidsmigrasjon står derfor uløst i de fleste land, sier Mustafa Abid, ansatt ved forskningsinstitusjonen Bangladesh Foreign Trade Institute.
Mangel på frihet
Mangelen på et globalt handelsregime som i realiteten er fritt, utgjør en annen belastning for Bangladesh. Opex-Sinha Group eksporterer for eksempel ferdiglagde klesplagg til en verdi av 300 millioner dollar årlig. Mesteparten finner veien til det amerikanske markedet. Samtidig må selskapet, sammen med mange andre klesprodusenter i Bangladesh, betale toll og avgifter på mellom 15 og 20 prosent, noe som gjør eksportartikler fra Bangladesh mindre konkurransedyktige på det amerikanske markedet. Klesindustrien står likevel for 75 prosent av landets eksportinntekter i dag.
I følge offisiell statistikk betaler landets kleseksportører totalt 500 millioner dollar årlig i toll. Bangladesh nyter imidlertid godt av en tollfri eksport til europeiske markeder. Men i følge økonomieksperter vil dette privilegiet bli utfordret i nærmeste fremtid, da konkurrerende land kommer til å bli gitt samme markedstilgang gjennom WTO.
- At flere land får samme markedstilgang, kan bli et hardt slag for Bangladeshs eksportsektorer, sier Mustafa Abid.
Det kan bli vanskelig for regjeringen i Dhaka å dra fordeler ut av det nye regelverket som eventuelt blir vedtatt når Doha-samtalene er avsluttet.
En undersøkelse gjennomført av det Washington-baserte International Food Policy Research Institute angir at over halvparten av WTOs MUL-medlemmer risikerer en høyere gjennomsnittstoll på sine eksportvarer i 2009 enn i 2008. Som andre MUL-land, rammes ikke Bangladesh bare av manglende markedstilgang. Mustafa Abid og Ananya Raihan påpeker at også teknisk- og hygienemessig lovgivning, tollfrie soner som beskytter visse markeder og importrestriksjoner skaper barrierer. Basert på utfordringene som kan komme ut av WTO-forhandlingene, mener Abid at Bangladesh burde motta bevilgninger gjennom Aid for trade-initiativet for å bygge havner, veier og jernbane, og utvikle kvalitetssikring av eksportvarer.
Handelsrådgiver for den bangladeshiske regjeringen, Hossain Zillur Rahman, mener at det ikke er noen vits i å søke bevilgninger fra WTO-fondet Enhanced Integrated Framework, som ble opprettet for å bygge opp økonomisk kapasitet i MUL-land.
-Det nye fondet er så lite og det internasjonale systemet er så komplekst at det ville gi lite utbytte å søke etter WTO-midler, sier Zillur.
Tips en venn