Dødsriket
FNs miljøprogram (UNEP) beregner at det nå finnes to hundre slike dødssoner i verdenshavet. De oppstår vanligvis i kystområder. Det finnes dødssoner i Østersjøen, Svartehavet og nord i Adriaterhavet. De har også oppstått utenfor Sør-Amerika, Kina, Japan, Australia og New Zealand.
Dødssonene sprer seg alarmerende fort. Antallet har doblet seg for hvert tiår siden 1960-tallet.
Nitrogenbasert kunstgjødsel
Dødssoner oppstår når mengden oksygen i vannet faller under det som er nødvendig for å opprettholde liv. De kan oppstå naturlig, men menneskelig aktivitet har hovedansvaret for den hurtige veksten i antallet slike områder.
Hvert år flommer 1,6 millioner tonn nitrogen ut i Mexicogulfen fra elven Mississippi. Nitrogenet stammer fra kunstgjødsel fra det enorme «maisbeltet» i USA hvor mesteparten av landets mais blir dyrket. Nitrogenet virker som et næringsmiddel, og stimulerer en enorm vekst av planteplankton og alger. Dette leder til kolossale algeblomstringer, og når algene dør, synker de til havbunnen og råtner. Denne prosessen fjerner oksygen fra vannet, og resultatet er verdens største oksygenfattige sone. Alle dyr som ikke kan svømme eller krype bort kveles. Algen som oppstår som følge av for mye næringsstoffer, kan også være giftig for mennesker.
Den samme prosessen forklarer spredningen av dødssoner i andre deler av verden. Bruken av nitrogenbasert kunstgjødsel har blitt tidoblet siden den ble introdusert i stor skala etter andre verdenskrig, og er i dag oppe i 145 millioner tonn per år - til tross for at bare 10 prosent av næringsstoffet blir igjen i maten vi spiser. Resten blir skylt ut i elver og videre ut i havet. At gjødslingen er sesongbasert forklarer hvorfor dødssoner oppstår og forsvinner ved bestemte årstider.
Klima og kloakk
Men moderne landbruksteknologi er ikke den eneste menneskelige aktiviteten som påvirker veksten i antall dødssoner. Utslipp av ubehandlet kloakk bidrar også til spredningen av for mye næring, og setter i gang prosessen som tynner ut oksygenet i havet.
Til tross for at rensing av kloakk har blitt vanligere i vestlige land de siste tredve årene, er fortsatt 14 prosent av spillvannet som renner ut i Østersjøen urenset. Tilsvarende tall for Middelhavet er 53 prosent. I utviklingsland er situasjonen langt verre. I Øst-Asia slippes 89 prosent av kloakken rett ut i havet, og i Vest- og Sentral-Afrika er tallet 80 prosent. Selv i byer i den rike verden som Washington DC og London, resulterer mye regn i at ubehandlet kloakk blir skylt rett ut i elvene.
Menneskeskapte klimaendringer er også en faktor i spredningen av dødssoner. Nitrogengass fra trafikk- og industriutslipp bidrar til algeblomstringer. Global oppvarming skaper også ideelle forhold for alger fordi det hever temperaturen i havet og øker mengden sollys som de mottar.
Kate Larkin ved The National Oceanography Centre i Storbritannia, rapporterer at algene nå blomstrer tidligere på året i Nord-Atlanteren og mener at klimaendringer kan være en bidragsyter.
- Menneskeheten er involvert i et gigantisk, globalt eksperiment som et resultat av den ineffektive og ofte overdrevne bruken av gjødsel, utslippene av ubehandlet kloakk og de stadig økende utslippene fra kjøretøy og fabrikker, sier Klaus Toepfer, direktør i UNEP.
Fisken blir borte
Hva er så konsekvensene av dødssonene?
Bortsett fra at det er dødelig for skapninger som hummer, muslinger og snegler, kan det ha en katastrofal effekt på fisk. Fisk kan svømme til trygge farvann, men dersom de oksygenfattige områdene dekker mesteparten av et innelukket havområde som en innlandssjø, har de ingen steder å rømme. I Østersjøen er torskebestanden påvirket fordi oksygenmangel betyr at eggene deres ikke flyter, men synker og dør.
- Du finner ingen fiskebåter i dødssonene fordi fisken er borte, sier Janet Larsen, forskningsdirektør ved Earth Policy Institute i USA. - Bøndene fra maisbeltet i Midtvesten tenker ikke nødvendigvis på det, men avfallstoffene fra gjødselen deres truer levebrødet til fiskere i Mexicogulfen,
Hun advarer om at den lokale fiskeindustrien kan bli helt borte, hvis denne dødssonen vokser seg større.
Forskere tror nå at dødssonene etter hvert vil representere en større fare for fiskebestander enn overfiske. - Oksygenuttynning vil sannsynligvis bli hovedtrusselen mot livet i havet i det 21. århundre, og vil erstatte det 20. århundres hovedtrussel, overfiske, sier Robert Diaz, professor ved Virginia Institute of Marine Science i USA.
Reverserbart
Dødssoner kan reverseres. Blant forslagene fra UNEP er planting av skoger langs elver for å bruke opp nitrogenoverskuddet, bedre kloakkrensing og «presisjonsjordbruk» som benytter mindre gjødsel. Mer radikale forslag inkluderer en økologisk tilnærming til avfallsbehandling, noe som vil innebære mindre press på bønder til å overprodusere.
Men konsekvensene av å gjøre ingenting vil være katastrofale. Nitrogenutslipp i havet fra elver er beregnet til å vokse med 14 prosent innen 2030. Kate Larkin fra The National Oceanography Centre sier at dødssoner kan spre seg så raskt at de kan finne sammen og skape en massiv død sone som dekker mesteparten av havet.
- Du kan ende opp med en situasjon hvor de eneste områdene som ikke mangler oksygen, er de som ikke er befolket av mennesker, Arktis og Antarktis, mener Kate Larkin.
Tips en venn