Søsterskapet
Da Hamas vant valget i 2006, var det med hjelp fra kvinnene. Det pågår en kvinnerevolusjon i en av verdens største islamistiske bevegelser
3. november 2006 strømmet hundrevis av kvinner ut av husene sine i beit Hanoun i Gaza. Ropende og med en finger pekende i været, mot den ene Gud, gikk kvinnen mot en moske beleiret av israelske soldater for å redde en gruppe menn som hadde forskanset seg i der inne. Aksjonen ble kringkastet direkte på radio i de palestinske områdene, senere gikk TV-bildene av kvinnene verden rundt. Palestinernes islamske kvinnebevegelse gjorde sitt inntog i verdens bevissthet.
- Vi er inne i en skjebnetid, mange menn sitter i fengsel eller er blitt drept. Derfor gjør kvinner jobben som menn skulle ha gjort, vi vet hvor vanskelig det er å miste
fedre og sønner, derfor beskytter vi dem, forklarer Muna Mansour, parlamentsmedlem for "Forandring og reform", navnet Hamas er representert ved i den palestinske nasjonalforsamlingen.
Hun avviser at kvinner brukes som lydige menneskelige skjold av sine menn.
- Kvinnene i Beit Hanoun ble ikke beordret av noen. Kvinnene i Beit Hanoun visste hva de gikk til, de er ikke redd for å dø for å beskytte sine menn, sier hun før hun smilende spør.
- Te eller Kaffe? Jeg har ikke spist i hele dag, jeg skal se om jeg finner noe mat.
Selvrealisering
Som enke etter ett sentralt Hamas-medlem og en aktiv organisator av lokale islamske foreninger i Nablus, nord på Vestbredden er Mansour en av kvinnene i spissen for en slags feminin revolusjon i en organisasjon mest kjent for sin militante islamisme og sine selvmordsbrigader.
- Islam hindrer oss ikke i å delta. Tvert imot. Vår religion krever at vi realiserer forskjellige deler av oss selv, vi har søstre som realiserer seg i sosialt arbeid, andre i politisk arbeid, forklarer Mansour mens hun ivrig siterer koranvers som støtter hennes tese om kvinnelig selvrealisering. Tre av Mansours fire stuevegger er fylt med bøker, mye av det er religiøs litteratur hun har arvet etter sin mann, Jamal Mansour, en av Hamas politiske ideologer. Sjeik jamal Mansour ble drept i 2001 da et israelske Apachehelikopter sendte flere raketter inn i kontoret hans i sjette etasje i en bygning i nablus, Seks andre døde i samme angrep, to av dem barn. Drapet motiverte enken Muna Mansour til å ta en mer aktiv politisk rolle i den islamske bevegelsen.
- Tidligere var ikke kvinnene i vår bevegelse direkte involvert politisk. Men vi fant at tiden var moden. I vår bevegelse forsøker vi nå å bevisstgjøre kvinner politisk, forteller Mansour.
Kvinner har i 30 år vært en del av den islamske bevegelsen i Palestina. Harakat al-Muqawama al-Islamiya, Hamas, ble stiftet like etter utbruddet av den første palestinske Intifada i 1987. Bevegelsen sprang ut av Det Muslimske Brorskapet, en radikal islamsk bevegelse som opp til da hadde konsentrert seg om sosiale og religiøse aktiviteter. "Søsterskapet", den kvinnelige motsatsen til Brorskapet ble dannet for å oppfordre palestinske kvinner til bønn og barnepass. Mens Hamas på 1990-tallet ble internasjonalt beryktet for sine selvmordsbrigader, fortsatte Søsterskapet sitt sosiale arbeid. Dette sosiale arbeidet er ifølge observatører en nøkkel til å forstå Hamas brede oppslutning blant palestinske kvinner. Men det var først etter at bevegelsen bestemte seg for å stille til valg i 2005 at kvinnene kom ut i det offentlige lyset. I høstmånedene dette året gikk kvinner fra dør til dør over hele det okkuperte området, de arrangerte møter og demonstrasjoner. De arrangerte kurs, i politisk arbeid, i stemmegivning. Flere palestinske statsvitere og kjønnsforskere mener Hamas-kvinnenes mobilisering var avgjørende for valgseieren i januar 2006, som igjen første til at den islamske bevegelsen kunne danne regjering i mars samme år. De kvinnelige kandidatene så heller ikke ut til å være en hemsko for en tradisjonelt konservativ bevegelse. Muna Mansour fra Nablus ble feid inn i det palestinske parlamentet med 80 prosent av stemmene i hjemdistriktet bak seg. Det er en populær politiker som nå sitter i sofaen foran meg og skreller ett eple med en fruktkniv. I løpet av det siste året har Mansour, og fem andre kvinner fra den islamske bevegelsen diskutert lover mot tvangsekteskap, arverett for kvinner og retten til å bære eller eventuelt ikke bære hodeskaut eller ansiktsslør fra parlamentstaburettene i Ramallah.
- Fordi det var første gang Hamas skulle stille med kvinner, var vi ikke så mange, vi måtte være forsiktige. Dette var følsomt i vår bevegelse, men neste gang lover jeg at vi skal være flere som stiller, vi skal være mange, smiler kvinnen i sofaen foran meg mens hun veiver med fruktkniven.
Finner røttene
- Vi har ett treningsrom, en barnehage, vi organiserer kurs og samtalegrupper.
Fru Ghazal, hun vil kun fortelle meg familienavnet, viser meg rundt i "Jathour- kultursenter". Senteret er utelukkende drevet av kvinner, og for kvinner. Akkurat nå pågår en syklasse for kvinner fra flyktningleirene Askar og Balata, to av de fattigste leirene på Vestbredden.
- I vårt samfunn er det ikke noe særlig å leve på almisser. Men med den økonomiske situasjonen vi nå har, er mennene arbeidsledige. Da må kvinnene gjøre jobben, vi lærer dem å sy og vi hjelper dem å selge varene, sier Ghazal mens hun slåss med sin treårige datter som vil opp på fanget.
Etter å ha fått ett kakestykke av foreningens sekretær og tolk, Salameh, også hun bare med etternavn, blir barnet rolig i mors fang.
- Vi ønsker å utvikle kvinnens talenter, gjøre henne selvforsynt. Vi har 120 kvinner her som syr, andre som lager mat for en liten cateringbedrift, sier tolken Salameh.
Ghazal og Salameh har opplevd økt tilgang til Jathour i det siste. Etter at Muna Mansour og de andre Hamas-kandidatene vant et overveldende flertall i nasjonalforsamlingen, og dannet regjering, ble de palestinske områdene underlagt internasjonale sanksjoner. Okkupasjonen og boikotten har ført mange palestinske familier over på velferdstiltak, og med en bankerott stat, er det ofte de islamske organisasjonen som står for velferdstilbudet.
- Akkurat nå er det spesielt ille. De siste måneden har ikke de statsansatte fått lønn og arbeidsledigheten er høy. Om Gud vi, vil situasjonen bli bedre snart, mener Salameh.
- Hamas driver grasrotarbeid, slik vi gjorde det på 1980-tallet forklarer veteranaktivist Suha Barghouti. Med bakgrunn fra den sekulære og nasjonale kvinnebevegelsen i Palestina fortviler hun over det hun kaller "elitiseringen" av kvinneaktivisme i de palestinske områdene. Med bistandsmidler og prosjektstøtte hard et vokst fram en adel av godt betalte kvinneaktivister rundt omkring på Vestbredden. Men denne profesjonaliseringen av feminismen har også medført a t den sekulære kvinnebevegelsen har fjernet seg fra vanlige palestinske kvinner. De blir i stedet tatt vare på av Hamas sosiale organisasjoner.
- De gjør det vi pleide å gjøre før, de går fra landsby til landsby, de oppretter kooperativer, lærer kvinner å lese og skrive, de smaler inn penger så kvinner kan gå på universitetet, sier Barghouti.
- Vi pleide å styrke kvinnene på gulvet, nå arrangerer vi konferanser for internasjonale frivillige organisasjoner og palestinke elitefeminister, sukker Barghouti.
Sikkerhetstrussel
Ikke alle er enige om at Søsterskapets sosiale organisasjoner kun er ett velferdstilbud. Ifølge Israel er disse organisasjonene en front for militante islamister. De siste årene har stadig flere av organisasjonene blitt stengt, mens medlemmene har blitt arrestert.
- Israel mener mitt frivillige sosiale arbeid som en sikkerhetstrussel, forklarere Majeda Fadda. Hun sitter i styret for Jathour og er byrådsmedlem for Hamas i Nablus, hun er også tidligere fange i ett av Israels kvinnefengsler. Selv om Fadda ikke ser på seg selv som noen sikkerhetstrussel, fremhever hun at det sosiale arbeidet også er en form for motstand, en måte å holde ut okkupasjonen på.
- Vi har sosiale organisasjoner i alle nabolagene og noen større sentre. Det handler om sosial solidaritet. For oss som muslimer er det sosiale arbeidet en plikt. I slike vanskelige tider er det spesielt viktig for oss å hjelpe, spesielt de som er hardest rammet, som enker eller familier til martyrer, sier Fadda. Betegnelsen martyrer i Palestina inkluderer alle som har blitt drept i kamp med den israelske okkupasjonsmakten. Begrepet omfatter også de som har gått i døden i angrepet på israelske sivile, som selvmordsbomberne. Nablus har produsert spesielt mange av dem, noe som igjen har fått israelerne til å mure byens vel 150.000 innbyggere inne med 73 veisperringer. I Faddas valgdistrikt henger fortsatt martyrplakatene med bilde av Hamas første kvinnelige selvmordsbomber Darine Abu Aisha. Den 20 år gamle litteraturstudenten fra Nablus detonerte en bombe hun bar på kroppen foran en israelsk veisperring i 2002 og såret to israelske soldater. Sentrene Majeda Fadda er aktiv i tar seg også av martyrens barn. Ett av dem er kultursenteret Jahtour.
- Vi vil så gjerne tegne et smil om munnen på dem, sier senterets tolk Salameh om martyrbarna
- Kampen er en del av oss, den vil fortsette til vi har vunnet, understreker Salameh, som mener den væpnede kampen fortsatt er like viktig som den som foregår gjennom de politiske institrusjonene.
- Når vinner dere?
- Når vi styrer i hele Palestina, og jødene har reist, sier Salameh
Men tilbake i stua til Muna Mansour snakkes det parlament, demokrati og kvinnerepresentasjon i politikken. Ungene kommet fra skole og universitet og er i ferd med å lage mat til sin mor. Mansour er i følge egne ord er "litt lat på kjøkkenet". Barna har vært hennes støtte og trøst sier hun, etter at Israel for seks år siden drepte mannen hennes. Minstemann, på fem, som aldri har sett sin far, leker på gulvet med ett leketøysgevær og en av fruktknivene.
- Motstand er ikke bare fyrverkeri, det handler om å holde ut, ta vare på landet og kulturen, holde det ved like. Og den motstanden fortsetter. Vårt folk vet at vi har rett, de holder de ut. Det gjør oss stolte, det motiverer oss til å tjene dem, spesielt kvinnene, sier den islamistiske parlamentarikeren.¡
Denne saken sto på trykk i Ny Tid i mars 2006
Tips en venn