Demokratisering med bismak
- Det er viktig å stille spørsmål ved hva som preger de nye demokratiene, hvorvidt de er bærekraftige og om de bidrar til fredsbygging, sier Cyril Obi, forsker ved det Nordiska Afrika Instituttet.
Folkestyre utenfra
Ytre press for å få til en demokratisering i utviklingsland er en del av en vestlig hegemonisk agenda, og blir brukt som et virkemiddel for å fremme økonomisk liberalisering, mener Obi.
-Den store økningen i overganger til demokrati i Afrika siden 1970-tallet er endringer, påskyndet utenifra, til liberalt demokrati, sier Obi. Disse overgangene sikrer ikke nødvendigvis reell betydning for folk flest, mener han.
-De liberale demokratiene skiller det politiske fra det økonomiske, påpeker den Toronto-baserte forskeren Ayelazuno. Det gir liten mening å være fri politisk, hvis man ikke er fri økonomisk. Utbredt fattigdom og ulikhet er uforenelig med demokrati fordi det fostrer konflikt. Disse problemene må adresseres for å sikre et stabilt demokrati.
Forskerne mener å spore en direkte motsetning mellom demokratiet og markedsliberalismen. Mens demokrati bygger på likhet og folkedeltagelse, genererer markedsliberalismen og kapitalisme ulikhet, ved å akkumulere kapitalen hos de få. Denne motsetningen har i vesten blitt utjevnet av en sterk stat og offentlig sfære.
-Mens vestlige land har blandingsøkonomi, har Afrika ren markedskapitalisme. Slik laissez faire-økonomi hviler på utrygg grunn, og systemet kan lett bryte sammen, sier Ayelazuno.
"Winner takes it all"
I tillegg har mulighetene for ekstrem gevinst på få personer fostret en "winner takes it all" mentalitet. Dette har bidratt til hyppige statskupp i Vest Afrika, særlig i land hvor eksportinntekten fra råvarer er skyhøy. Denne negative sirkelen har resultatet i langvarig politisk uro og kriger.
I slike konfliktpregede områder er demokratibygging spesielt utfordrende, siden de politiske, økonomiske og sosiale strukturene som trengs for et ekte demokrati, ofte er brutt ned eller ikke eksisterer. Nigeria, Sierra Leone, Liberia og Elfenbenskysten er eksempler på land hvor konflikter har undergravd den demokratiske utviklingen.
Flerpartisystem og innføring av valg er blitt en av de viktigste ingrediensene i fredsavtaler etter slutten på den kalde krigen. Selv om valg er ett viktig element i fredsprosessene, er valg alene ikke tilstrekkelig for å sikre ekte demokrati. Det sterke fokuset på gjennomføring av valg adresserer ikke kjernen i konfliktene, og støtter ikke utvikling av samfunnsstrukturer som kan gi borgerne mulighet til å kreve at de demokratiske lederne gir maktspredning og økonomisk omfordeling. Likevel fremholder vestlige institusjoner valg som selve medisinen for fred og demokrati i Afrika, påpeker Ayelazuno.
Valg brukes ofte som en katalysator i fredsprosesser i Vest-Afrika. Å godta gjennomføring av valg som kriterium for demokrati er misvisende når ikke alle forstår betydningen av demokrati mener demokratiforsker Ketil Fred Hansen. Han har undersøkt hva demokrati betyr for folk i Vest-Afrika, og funnet stor uklarhet i folks oppfattning. Mangel på informasjon gjør at folk i praksis ikke skiller mellom de politiske partiene, men stemmer på de som oppfattes som rikest, mest ressurssterke.
-Politiske flerpartivalg fremstår ofte som ren markedsføring. Det trengs en dreining ved valg, fra fokus på politikernes ytre til fokus på innholdet i politikken, sier Hansen.
Utdanning mot elitestyre
I verste fall kan ensidig fokus på valg som et kriterium for demokrati føre til legitimering av en kriminell stat, som i Liberia under Taylor. Andre kan ha unngått krig, men kombinasjonen av sterk elite og svak stat har rettferdiggjort minoritetsstyrer, og skapt pluokratier der en liten rik elite styrer en stor fattig majoritet.
-For å unngå slike valg må man utdanne velgeren. Det er dette som kan gi demokratisering innenfra, og gi varig fred og stabilitet, påpeker Obi.
-Demokrati handler ikke om vestlige verdier, men om folkets frigjøring fra elitenes tyranni, sier Obi.
Selv om mange vestafrikanske demokratiseringsprosesser i dag er styrt ovenfra, er de politiske miljøene de fleste steder mer åpne enn tidligere. Demokrati er bra for Afrika, understreker Cyril Obi. Men hvis det internasjonale donorsystemet vil bidra til reell demokratisering, ville det være en ide å satse på lærebøker og offentlig skole, fremfor massivt å støtte valgoppretting og overvåkning for å sikre seg legitime forretningspartnere.
Kilder
African Journal of International Affairs
Freedom of the World 2008: rapport/Freedom House


Tips en venn