Professor Terje Tvedt er i gang igjen. Denne gangen angriper han et knippe NRK-profiler for å representere journalistikkens sammenbrudd ved å lage reportasjer til, eller lede, den årlige TV-aksjonen. Kritikken peker på noe interessant. For enhver med noe mer internasjonal erfaring enn den årlige sydenturen, fortegner den årlige TV-aksjonen seg som en flau affære. Det spilles hemningsløst på et arkaisk verdenssyn, der hvite gode hjelpere redder mørke små sultne barn. Innimellom får vi også litt folkeopplysning, litt innføring i aidsmedisinenes verden eller akkurat hvor ille det er i fengsel i Colombia. Men først og fremst er TV-aksjonen underholdning, en slags stadfestelse av at nordmenn ikke er interessert i verden utenfor Europa/USA, med mindre vi får det til å se ut som et gameshow.
Men Tvedt går ikke bare til angrep på NRKs flåte av nyhetsfjes som stiller opp, han forsøker å si noe om utenriksjournalistikken generelt. Det er viktig og nødvendig, men det skal sies til ”vårt” forsvar at det finnes nyanser også blant oss. Dessverre går Tvedt så hardt til verks at forsvaret blir noe tamt. Det bør sies at i utenriksjournalistikken - som i annen journalistikk - lever ikke journalistene i et vakuum. Vi lever i, og ofte av, nettverk av norske frivillige organisasjoner, Utenriksdepartementet og Norad. Mange av oss mottar informasjonsstøtte fra departementet gjennom rammeavtaler. Men – i likhet med Tvedt som lever i akademia - også vi har etiske regelverk og selvpålagt autonomi, som skal hjelpe oss gjennom interessejungelen. Derfor er det viktig at vi både blir utsatt for og diskuterer den type kritikk som Tvedt reiser. Og at vi er så åpne som mulig om arbeidsmetoder, kildebruk og eierforhold i de mediene vi jobber i.
For ordens skyld, Verdensmagasinets X eies av en forening som drives av fire norske organisasjoner; Latin-Amerikagruppene i Norge, Fellesrådet for Afrika, Utviklingsfondet og Studentenes og Akademikernes hjelpefond (SAIH). Disse organisasjonene mottar både rammetilskudd fra Norad og driver egen innsamling av midler, også gjennom TV-aksjonen. Videre har også magasinet en egen rammeavtale med Norad. Vi har derimot verken pressestøtte eller noe forlag i ryggen. (Tvedts kritikk kom i tidsskriftet Samtiden, som utgis av Aschehoug).
Til Magasinet X’ forsvar skal det sies at det redigeres uavhengig av Foreningen X og Norad. Magasinet redigeres etter Vær Varsom-plakaten, Tekstreklameplakaten og Redaktørplakaten. Redaktøren er medlem av Norsk Journalistlag. Videre vil jeg påstå at undertegnede muligens har et litt mer nyansert forhold til ”godhetsjournalistikken” enn det Tvedt synes å tillegge noen av mine kollegaer. Jeg er heller ikke så sikker på om han treffer dem. Dette er problemet med Tvedt sin kritikk; den blir for generaliserende. Det er synd, fordi det er nettopp deler av norsk presses generaliserende dekning av verden han forsøker å kritisere.
Selv har jeg for lengst skrudd av TV-aksjonen, og, uansett hvor god saken måtte være, oppfordrer alle andre til å gjøre det samme. For vår mentale helses skyld.


Tips en venn