Fred, olje og norske investorpenger
Fred, olje og norsk næringsliv gir grunn til optimisme i Vest-Afrika, mener Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim.
I februar i år la regjeringen fram sin Vest-Afrika strategi, der de går inn for økt samarbeid og mer norske bistandspenger til regionen. Vest-Afrika har til nå fått lite oppmerksomhet av både medier og myndigheter i Norge. Det vil endre seg, håper Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim som tidligere i år var på reise i regionen.
-Vest-Afrika er noe av det jeg er mest interessert i. Det er et stort paradoks at mens norske myndigheter nesten ensidig har fokusert på Øst-Afrika og sørlige Afrika, har norsk næringsliv gjort store investeringer i Vest-Afrika. Vest-Afrika er et utrolig viktig politisk område, det er svært sårbart, og det er store norske næringslivsinvesteringer der sier Solheim.
Norsk næringsliv har lenge sett potensialet i Vest-Afrika, og da spesielt i de to oljerike landene Nigeria og Angola. Angola regnes normalt som en del av sørlige Afrika snarere enn Vest-Afrika, men i denne sammenhengen har landet mer til felles med sin oljerike nabo i nordvest enn de mer tradisjonelle bistandsmottakerne i sør. Solheim legger ikke skjul på at de sterke norske næringslivsinteressene er en drivkraft og en årsak til at norske myndigheter nå vender oppmerksomheten vestover i Afrika.
Han ser også andre interessante utviklingstrekk i regionen.
-Det suverent mest positivet for øyeblikket er at de to borgerkrigene i Sierra Leone og Liberia er over. De to krigene er jo sammenfilteret, sier Solheim. Liberias Charles Taylor er anklaget for krigshandlinger i nabolandet Sierra Leone av FNs krigsforbryterdomstol.
-At krigene er over, og at det er fred i begge landene, selv om de er satt enormt tilbake og er ekstremt sårbare, er veldig positivt. Elfenbenskystens borgerkrig er også over, og Guinea, som var på randen av sammenbrudd, har tatt et skritt i tilbake fra stupet. Det er i det hele tatt langt fredeligere i Vest-Afrika nå enn det var for fem til ti år siden, sier Solheim, som selv har jobbet som fredsmegler blant annet på Sri Lanka.
-Fred er alltid det meste grunnleggende. Vi kan ikke løse klimaendringer eller noe annet problem hvis landene blir fullstendig absorbert i blodige borgerkriger.
Investeringsiver
Olje, norsk næringsliv, private investeringer, og misjonærer er ikke typiske hjertebarn for en SV-statsråd. Men når Solheim snakker om Vest-Afrika dukker de alle opp. Solheim er opptatt av størrelsesforholdet mellom private investeringer og offentlig bistand.
- Hydro har vurdert å investere mellom 20 og 30 milliarder norske kroner i aluminiumsproduksjon i Angola. Nå er det ikke sikkert det blir gjennomført, men det tilsvarer femti år med norsk bistand til Tanzania, Norges største bistandsmottaker i Afrika, regner Solheim.
-Men det er jo ikke bistandspenger det er snakk om?
-Nei, det er det ikke. Det er enorme summer penger som vil føre til samfunnsmessige konsekvenser på godt og vondt. Hvis de bygger opp solide skikkelige industribedrifter som skaper arbeidsplasser og positive ringvirkninger, så er det noe av det beste som kan skje. Gjør man det motsatte, bringer inn alt utenifra, og tar ut superfortjeneste av råvarer uten å skape arbeidsplasser, kan det være negativt og skape ytterligere konflikt, sier Solheim.
Han satser på at norsk næringsliv vil gå for den første modellen, men med blant annet oljeindustriens dårlige rykte i området, hvordan skal en norsk minister passe på de profittorienterte norske selskapene
-Det viktigste vi kan gjøre er å holde et veldig sterkt fokus på næringslivets sosiale ansvar (CSR), som høye miljøstandarder, godt forhold til fagforeninger og godt forhold til myndighetene i landet de er i. Videre må de ha nulltoleranse for korrupsjon. Nigeria og Angola er, for å si det forsiktig, ikke blant verdens mest korrupsjonsfrie land, sier Solheim.
Han vil oppmuntre norsk næringsliv til å skape arbeidsplasser i land de investerer i, også fordi det er i Norges interesse at norsk næringsliv oppfører seg bra.
-Til syvende og sist skaper slike kontrakter tillitt til landet. Hvis norsk næringsliv opptrer bra, bringer det tillitt til Norge, hvis norsk næringsliv opptrer uakseptabelt, bringer det Norge i vanry. Tilsvarende vil næringsliv trenge ambassader og norske myndigheter når de investerer i land de ikke kjenner til, sier ministeren.
Solheim er ikke i tvil om at de positive ringvirkningene langt overgår de negative konsekvensene av private investeringer i fattige land.
- Afrika trenger mer private investeringer, ikke mindre. Det er positivt og flott at norsk næringsliv investerer i Afrika, selv om det burde vært mer investeringer utenfor olje og gass. Men med skikkelige standarder, påpeker Solheim.
-Hvilke negative konsekvenser kan private utenlandske investeringer føre til?
-Det finnes bøtter og spann av private investeringer i Afrika som har gitt negative konsekvenser. Her finnes superprofitter det ikke finnes andre steder, på grunn av svake stater. Det kan være veldig lave miljøstandarder, fordi man tror man kan slippe unna med det i Afrika. Det er ikke vanskelig å finne eksempler på næringsliv som opererer med andre standarder i Afrika enn de gjør for eksempel i Europa, sier Solheim
Og selv om han gjerne vil, kan ikke Solheim gi noen garanti for at norske selskaper oppfører seg bedre enn andre.
-Jeg vil ikke garantere på generelt grunnlag at norsk næringsliv oppfører seg bra, men jeg ser på det som min oppgave å passe på at de gjør det. Det er klart det er dilemmaer her, sier Solheim og trekker fram årets mest omtalte norske utenlandsinvestering,Telenor i Bangladesh. Tidligere i år kom det fram at flere arbeidere har mistet livet på grunn av svært kritikkverdige arbeidsforhold hos Telenors underleverandører i Bangladesh. Telenor lovte bot og bedring. Noen måneder senere, døde enda en arbeider på jobb. Solheim påpeker at Telenor i Bangladesh likevel først og fremst har vært en suksess.
-Selskapet har bidratt til mye mer i skatteinntekter til myndighetene i Bangladesh enn norsk bistand. Samtidig har de ikke hatt god nok kontroll over underleverandørene sine, sier Solheim.
Det nye Midtøsten
Hovedgrunnen til at norsk næringsliv setter pengene sine på Vest-Afrika, er olje og gass. Land som Nigeria og Angola har i flere tiår utnyttet disse ressursene, uten at det har kommet befolkningen til gode. Snarere har olje i disse landene vært en forbannelse. Men det er nettopp oljen som vil redde regionen, mener den norske Miljø- og utviklingsministeren. De siste årene har han vært opptatt av å bygge ut det såkalte Olje- for utviklingsprogrammet (OfU), for å kunne snu forbannelsen til en velsignelse for blant annet afrikanske land. Foreløpig har OfU prosjekter i tre land på vestkysten av kontinentet, foruten Angola og Nigeria inngikk Norge et samarbeid med Ghana i februar 2008 om utvikling av oljesektoren.
-Det er omtrent ikke et eneste land fra kysten fra Mauritania til Angola som ikke har funnet olje eller ikke regner med å finne olje. Her er det enormt positivt potensialet til å finansiere egen utvikling. Det er også potensiale for mange "mini-Nigeriaer" med enorme lokale konflikter, miljøødeleggelser, korrupsjon, og at befolkningen nesten ikke ser noen økonomisk framgang til tross for store oljeforekomster. Det er farlig, advarer SV-statsråden.
Ifølge Solheim er det stor interesse blant vestafrikanske land for OfU-programmet. Han trekker fram Ghana som et hovedsamarbeidsland.
-Ghana er kanskje Vest-Afrikas mest vellykkede land for øyeblikket. De har hatt et demokratisk skifte av regjering og har et anstendig politisk system. Og de har funnet olje.
Solheim var selv med til Ghana i februar for å inngå avtalen om samarbeid i oljesektoren. Solheim håper den tidligere britiske kolonien kan fungere som et senter for OfU-programmet. Det er nemlig lettere å jobbe med Ghana enn for eksempel med Nigeria.
-Det er lettere for Ghana å få til ting riktig når de starter nå, enn det er å endre grunnleggende strukturene i nigeriansk oljeindustri, sier Solheim. Han har i det hele tatt ikke mye godt å si om Nigerias oljeeventyr.
- Det finnes ikke noe sted i verden der politikk og kriminalitet går så over i hverandre, det er helt umulig å se hvor det ene begynner og det andre slutter.
Strategiske Sahel
Men det er ikke bare oljen som lokker. Og det er ikke bare oljeland som sliter med korrupsjon. Også Mali, et av landene som vil merke den nye norske satsingen på Vest-Afrika, sliter med korrupsjon. Og det er ingenting som tyder på at problemene blir mindre. Solheim er ikke videre bekymret.
-Jeg ser på Mali som et av de veldig lovende landene i regionen, de har en av de mest imponerende lederne på toppnivå, sier Solheim som nylig hadde besøk av Malis president Aamdou Tourèer. Ifølge Solheim en av de gode vestafrikanske lederne som det nærmest bugner over av for tiden.
-Amadou Toumani Touréer en ung, dynamisk og tillitsvekkende fyr. Det er sånne som han som gjør meg optimistisk på regionens vegne. Det er mange tillitsvekkende politiske ledere der, blant annet Ellen Johnson i Liberia. Dessuten er presidenten i Sierra Leone valgt to ganger, og det er ingen liten bragd. Elfenbenskystens president er god på samarbeid, og også Gana har en tillitsvekkende ledelse, sier Solheim.
Økt norsk satsing på disse landene innebærer blant annet at Norge vil koordinere sin egen bistand. I dag går norske bistandspenger til for eksempel Mali gjennom svenske SIDA. Da Solheim var i frankofone Mali tidligere i år, ble han overrasket over alle nordmennene der. Det er først og fremst et stort antall norske misjonærer i Mali.
-Misjonærene der driver i stor grad rent utviklingsarbeid, sier Solheim.
Han har ikke noen målsetning om å finne andre organisasjoner å kanalisere norske bistandspenger gjennom.
- Jeg har ikke noe i mot misjonsorganisasjoner. Det er selvfølgelig lett å finne misjonsorganisasjoner som har gjort fæle ting, men det er like lett å finne misjonsorganisasjoner som har gjort masse flott. Mange er for eksempel engasjert mot kjønnslemlestelse i Mali, sier Solheim.
Men det er andre som også har kastet sine øyne på Mali og Sahel-beltet. USA har pekt ut Mali som sitt hovedland i krigen mot terror. Solheim vil ikke si noe særlig om amerikanernes planer, annet enn at disse ikke faller inn under naturlig samarbeidsområde for Norge. Norge har derimot bidratt mye i konfliktløsing nord i Mali, og er det snakk om konfliktsløsing, stiller Norge mer enn gjerne opp.
Den gamle fredsmekleren er tilbake til utgangspunktet: fred.
-Så lenge det er fred, er det håp. Og konfliktløsing er lettere nå, enn under den kalde krigen. Det vil gå bra med Vest-Afrika, spår Solheim.
Tips en venn