Så har det skjedd igjen, en plutselig massiv TV-dekning av en krig som har pågått lenge har vekket krav om øyeblikkelig handling, fra såvel hjelpearbeidere som avgåtte FN-topper. Men er Norge forberedt. - Vi jobber for det, sa statsekretær Espen Bart-Eide i Forsvarsdepartementet. I juni.
For å ta alternativene først. Å la krigen i Kongo utvikle seg, og på ny kanskje dra inn flere afrikanske stater enn de som allerede er involvert (Rwanda og Angola, muligens Uganda og Zimbabwe) er et dårlig alternativ. Altså bør man få på plass en sterkere fredsopprettende styrke. Men hva skal denne styrken være, og hvem skal bidra. Allerede er enkelte europeiske land diskvalifisert, i særdeleshet tidligere kolonimakt Belgia, og Frankrike. Sistnevnte grunnet landets tvilsomme innblanding i folkemordet i Rwanda, der det står beskyldt for å hjulpet noen av arkitektene bak massedrapene, og tidligere franske allierte i sikkerhet etter drapene.
Andre europeiske land har også en stygg kolonial fortid i nabolaget, da spesielt England og Portugal, best om de også holder seg vekk. Videre har en rekke av selskapene som utnytter de enorme kongolesiske råvareressursene hovedsete i europeiske og asiatiske hovedsteder, kongoleserne har også god grunn til å være skeptiske til disse. En EU-styrke, eller en FN-styrke med sterk komponent fra Vest-Europa kan dermed gjøre mer ugang en godt.
Så var det Afrika selv da, kontinentets egne soldater er bedre rustet for forholdene, har større kulturell forståelse og burde være de beste kandidatene. Men Den Afrikanske Union (AU) er bundet opp i Darfur, Sudan. Dessuten representerer AU afrikanske stater på samme måte som EU respresenterer europeiske. Opprørsleder Laurent Nkunda i Kivu er ikke særlig imponert.
Enda verre står det til med den regionale sammenslutningen Southern African Development Community (SADC). Kongo-Kinshasa er selv medlem av SADC og noen av landene der er blant president Joseph Kabilas sterkeste støttespillere. Det gjelder spesielt land som hjalp han under den forrige Kongokrigen, Angola, Namibia og Zimbabwe. Nå kommer det rapporter om at både Angola og Zimbabwe er tilbake for å støtte Kabilas regjeringshær i øst. Der har opprørsleder Nkunda uttalt at han ønsker dem, og eventuelle andre soldater fra SADC-området, en like dyp og fuktig grav som den han ønsker president Kabila selv. En afrikansk styrke, sprunget ut av enten AU eller SADC kan dermed virke mot sin hensikt.
Altså er vi tilbake på en godt blandet og stor FN styrke med et klart mandat. FN-styrken i Kongo, Monuc, har allerede et mandat som lar den gå svært langt, noe den også flere ganger har gjort. Blant annet har FN brukt luftstøtte fra kamphelikoptre i offensive operasjoner mot opprørsleire. Monuc er også en stor styrke i FN-sammenheng, med i overkant av 16.000 soldater fra Afrika, Latin-Amerika og Asia.
Men det er altså ikke nok. I Norge har utenriksminister Støre uttalt at Norge ikke har fått en formell henvendelse fra FN og at man derfor ikke har vurdert å sende tropper nå. Det er litt riktig og litt feil. Etter at Norges Darfur-bidrag ble stoppet av sudanesiske myndigheter før i år fikk Norge en henvendelse fra FN om å bidra på Haiti. Det sa Norge nei til. I stedet innledet Forsvardepartementet samtaler med sine nordiske motparter om et fellesnordisk engasjement i Kongo- Kinshasa. Vi har altså ikke fått noen anmodning om å bidra men vi har sagt fra at vi kan og ønsker bidra i Kongo. Og vi har forberedt oss på det.
Statssekretær Espen Barth-Eide har lenge jobbet for at Norge skal bidra i Kongo. Barth-Eide ønsker at et slikt engasjement vil oppfylle den delen av Soria Moria som slår fast at Norge skal bidra mer til FN-styrker i denne stortingsperioden. Og Kongo er mer egnet enn Haiti fordi Norge allerde har et stort humanitært engasjement i landet. Eller som han selv sa i et intervju med undertegnede i juni i år.
-Vi ønsker å delta i FN-operasjoner i land der Norge allerede er engasjert. Det var grunnen til at Norge ønsket å delta i Sudan, et land hvor norske organisasjoner har vært lenge og som mottar mye norsk bistand. Vi ønsket å toppe laget, så å si. Dette var ikke tilfellet for Haitti, som de fleste nordmenn ikke finner på kartet. Nå tror vi det er en mulighet i Kongo, sa Barth-Eide. I juni
Er dette mindre aktuelt idag?
Tips en venn