Men alt dette er avhengig av én ting: en god regntid der vann får samle seg opp i elver og i vannspeil, der hirse blir høstet inn og sikrer vinterens forråd, og da grunnlaget blir lagt for flere måneders tilgang til vann for grønnsaksåkre og frukttrær.
For mye vann er død
På ettersommeren 2007 tikket nyhetene inn om den ene flommen etter den andre i Vest-Afrika og Sahel. «Det verste på årtier», «mer regn enn på 30 år i Sahel», fortalte overskriftene. 800 000 berørt, over 44 000 evakuert og rundt 210 personer døde. I Mali er det meldt om 9 døde, mens nabolandet i sør, Burkina Faso, har registrert 46 omkomne. X var i byen Bandiagara, og kunne med egne øyne se hvilke voldsomme ødeleggelser flommen hadde forårsaket. Vannet i den lille elven som renner gjennom byen, hadde steget voldsomt på under et døgn og revet med seg over 100 hus langs elvekanten.
Under klimakonferansen på Bali tidligere i år ble voldsom flom i Sahel trukket frem som en av de store klimahendelsene i 2007 som «minnet verden om behovet for å forberede seg på katastrofer og dempe langtidskonsekvensene av klimaendringer», som den tyske Nord/Sør-organisasjonen Germanwatch viste til under presentasjonen av sin Klima-risikoindeks.
Etter regnet
Jody og Eirin Fisher fra Weather Modification Inc er stasjonert på flyplassen i Mopti, og har som oppdrag å drive værmodifisering i området.
Flyplassen i Mopti er ikke akkurat et pulserende knutepunkt for flytrafikk. En måned før turistsesongen starter, ligger flyplassen øde. En vaktmann døser i skyggen. Vi går gjennom porten og ut på rullebanen uten at noen stopper oss. Stedet virker fullstendig forlatt. Her er ingen på jobb. Varmen fra rullebanens store asfaltflate slår mot oss. I utkanten ser vi tørt gress som allerede er bleket gult. Det er bare en måned siden siste regnskyll, men varmen og tørken har alt satt sitt preg på landskapet. Hvis ikke regnmakerne klarer å framprovosere regn over Mopti-regionen, må vi vente åtte måneder på neste regnskyll.
Værmodifisering - hva er det?
Ekteparet Fischer forteller at de er sendt på oppdrag nordover til Mopti for å forsøke å skape nedbør der, slik at grøden kan få de siste dråpene vann for å bli moden. Men i følge dem er det liten sjanse for at de vil kunne få det til å regne.
- Været beveger seg sørover på slutten av regntiden, så vi kunne trolig gjort en bedre jobb andre steder i landet, forteller de. Men de er her på oppdrag for Mali Météo, det maliske meteorologiske institutt, og må følge deres direktiver. Dessuten er presidenten i Mali fra Mopti.
Ekteparet befinner seg alltid i Mali i regntiden - fra juni til oktober. Det er nemlig da man kan fremprovosere regn. Å fremprovosere regn forutsetter skyer og gunstige forhold.
- Vi er avhengig av to faktorer: For det første må vi ha en sky som har høy nok fuktighet. For det andre må det være vedvarende oppdrift i skyen, forklarer Jody. Uten vann, intet regn.
- I skyene eksisterer det mikroskopiske partikler som gjør at vannmolekyler lettere knytter seg til hverandre og danner vanndråper.
Når man fremprovoserer regn, «sår man i skyen» med sølvjodid som ligner is og lett trekker til seg vannmolekyler. Slik fremskynder man den naturlige prosessen, og man får det til å regne under forhold der fuktigheten i skyen ikke ville falt som regn.
Når de skal «så skyene», flyr de inn i den ca. 200 meter under toppen, og temperaturen bør være ca minus ti grader celsius. Hvis vannpartiklene fester seg til vindusruten på flyet, vet de at skyen inneholder godt med vann. Hvorvidt det er oppdrift inne i skyen merker de hvis flyet får en trykk nedenfra og rumpa blir trykket ekstra ned i stolsetet. Skjer dette, utløser de sølvjodid som oppbevares i sylindere under flyet og på vingene. Oppdriften i skyen gjør at vannpartiklene, som sølvjodidet har festet seg til, stiger oppover til kaldere lag i atmosfæren hvor de fryser til is. Det dannes små haglklumper som, når de blir tunge nok, faller ned, smelter og går over til regn.
Miljøkonsekvenser og nytteverdi
I et land som vanligvis er så tørt, er det lett å forestille seg at fremprovosering av regn et sted kan medføre at det blir mindre nedbør et annet sted I Kina har dette skapt konflikter. Men hva med Mali?
Vi kontaktet FNs ekspertteam på værmodifisering i World Meteorological Organisation (WMO).
- Det finnes ingen vitenskapelige bevis på at sky-såing ett sted fører til mindre nedbør andre steder. Til vanlig er fuktigheten i atmosfæren over et område veldig stor sammenlignet med potensialet for nedbørsøkning, forteller deres representant Dr. Len Barrie. Men han medgir at slike programmer kan skape spenning og konflikt, og WMO jobber for internasjonalt samarbeid på området.
I følge Dr. Barrie vil man ikke finne spor av sølvjodid i naturen eller i lufta etter operasjonen, fordi mengden sølvjodid som brukes til å så skyer relativt liten. - Vitenskapelige undersøkelser av å så skyer som en metode for å øke nedbør, har gitt varierende resultater. Men, hvis prosjekter er planlagt godt kan mulige negative effekter minimeres, forteller han. WMO viser til at det er viktig å huske en realistisk økning over en lengre periode er på ti til tyve prosent, så værmodifisering vil gi relative små forandringer i klimaet som helhet.
Det som preger klimakontroll som vitenskap, er at det enda ikke er en fullstendig utviklet teknologi, og systematiske vitenskapelige bevis på at det faktisk bidrar til økt nedbør fremdeles mangler. Dette ble også tatt opp under WMOs konferanse om værmodifisering sist år. «Vi må ha som mål å gjennomføre mer enn 20-30 vellykkede eksperimenter for å skape følelsen av at værmodifisering virkelig er effektivt,» sa Roland List fra University of Toronto den gang. Men samtidig fremhever han betydningen av å forske på dette nå, for det er nå man må ta tak i klimaproblemer og den økende vannmangelen.
Mali Météo
Men om ikke verden er overbevist om at regnmodifisering virkelig nytter, er Mali Météo like fullt det. Vi besøker dem i februar i år, akkurat i det de er i ferd med å ferdigstille rapporten for programmet for sist regntid. Mamadou A. Diallo, koordinatoren for programmet, viser meg utkastet til rapport for siste regntidssesong: «Analysen viser at operasjonene for å fremprovosere regn i 2007 har hatt signifikante virkning på nedbøren. Alt i alt kan man konstaterer at 25 til 70 % av regnet som er samlet opp er falt på grunn av operasjoner med såing av skyer».
Men hvordan kan dere vite at denne økningen skyldes værmodifisering og ikke naturlige svingninger? Diallo viser frem statistikk der de har sammenlignet gjennomsnittlig nedbør på forskjellige steder sammenlignet med nedbør i år.
-Her ser du, de stedene der vi har fremprovosert regn har nedbøren økt, men de stedene vi ikke har fremprovosert regn har ikke nedbøren økt i forhold til gjennomsnittet, forteller han. Og utgiftene på 2 663 699 000 CFA årlig, som tilsvarer godt over 33 millioner norske kroner? Diallo forteller at han er overbevist om at landet kommer til å spare inn pengene gjennom økt energiproduksjon og økte avlinger.
Kontrollrommet
I oktober i fjor satt Jody og Eirin i kontrollrommet på flyplassen i Mopti og søkte etter skyer. Ute på rullebanen stod flyet deres klart til å ta av, men patroner med sølvjodid festet midt under flyet og bakpå vingene. De hadde sine turer, og i noen få tilfeller klarte de å framprovosere regn. Oppdraget deres var å få det til å regne mest mulig.
-Alt regn på bakken er bra, fortalte Eirin. Men da vi møtte dem var ikke jobben fullt så enkel, det gikk mot slutten av regntiden, det var nesten ingen skyer på himmelen.
-De tror vi kan lage regn, sa Eirin, og så litt oppgitt ut. De opplevde at lokalbefolkningen ikke forstod hvorfor de ikke kunne skaffe regn når som helst, og spesielt vanskelig er det i de tider når regnet trengs mest, på startet og slutten av regntiden.
Det regner mer enn på lenge, samtidig som man investerer i millioner for å få det til å regne mer. Ting tyder på at det aller viktigste er at det regner på rett sted til rett tid, og at det regner jevnt gjennom hele regntiden. Men kan værkontroll, stormdemping og fremprovosering av regn være noe av løsningen? Dr. Barry fra WMO er ikke entydig.
- Globale klimaendringene er på et vis resultat av uintendert værmodifisering, så menneskeheten har vist sin evne til å påvirke været og klimaet... Per i dag er ikke fremprovosering av regn et klart svar på vannkrisen, siden mer forskning trengs. Likevel, potensialet eksisterer og fortsatt forskning og eksperimenter er en fornuftig investering for fremtiden.
I mens går Weather Modification Inc. inn i en ny sesong. De regner med det vil ta 5 til 10 år å gi skikkelig opplæring slik at malierne kan ta over arbeidet og operere på egenhånd. For selv om det er maliere med meteorologutdanning de underviser, er utfordringer likevel mange.
-De kan ikke engelsk og vi kan ikke fransk, så det er ikke enkelt, sier Eirin. Vil man få kontroll over været, må man først lære seg engelsk.
Tips en venn