Det var trangt om plassen da Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim 7. oktober la fram sine budsjetter for 2009
-Flere har møtt opp enn forventet, det betyr at noen må se på mens andre spiser, sa ministerens presseansvarlige før Solheim satt kniven i prosentkaken.
Historisk, lovet forhåndsomtalen av både bistands- og miljøbudsjettet. Og da pressen fant veien til dobbeltministerens pressekonferanse i anledning dagen, ble de møtt av en enorm bløtkake med prosentdekor.
Og la gå at et godt stykke av kaka går til statlige asylmottak, og at noen smuler fortsatt faller ned i lommene på internasjonale finansinstitusjoner, den tidligere SV-lederen smilte fra øre til øre over marsipan og sukker før han begynte å forklare årets bistandsbudsjett på hele en prosent av bruttonasjonalprodukt. Det handlet om de helt store sammenhengene.
- Jeg har null sympati for direktøren i Lehman Borthers som det siste året tjente 80.000 dagen mens han rævkjørte banken. Men vi frykter at finanskrisen skal få innslag i realøkonomien. Den har allerede overskygget klimakrisen. derfor er det viktig at Norge nå signaliserer at vi øker bistanden til en prosent av bnp, sa Solheim
Og det som er så bra, sa ministeren, er at så mye av det man gjør gavner både de der nede, og oss selv. Og miljøet selvfølgelig. Smilende streket ministeren opp årets nykommer, økt satsning på regnskogsvern.
-Regnskogsvern er den store satsningen. "Killing three birds with one stone" kan man si, selv om det kanskje ikke er en så veldig passende metafor i denne sammenhengen, humret Solheim.
- Regnskogsvern tar vare på artsmangfoldet, det bidrar til redusering av klima-utslipp, og det hjelper oss her hjemme å oppfylle våre forpliktelser om redukjson av klimautslipp. Det er bare positivt det, strålte han videre.
Men ikke alle var helt fornøyd med størrelsen på kakestykkene. Økningen i bilateral bistand til Afrika spises opp av høyere oljepris og inflasjon. Bilateral bistand til Latin-Amerika kuttes ned på. Den største prosentvise nedgangen i Utenriksdepartementets budsjett har posten for gjeldsslettetiltak, like stor som den prosentvise nedgangen i de kongeliges reisebudsjett, omtrent ti prosent.
Men da er det godt for en minister med kakespade å vise til de store sammenhengene igjen.
- Vi tenker mye mer politisk, for eksempel tenker vi på å legge til rette for private investeringer i utviklingsland, vi tenker på skatteparadiser og anti-korrupsjonsarbeide. For eksempel, nå jobber Norsk Hydro/Yara med en avtale om aluminiumsproduksjon i Angola. Den ene investeringen er verdt mer enn vår bistand til Tanzania gjennom 50 år. Stikkord her er globale fellesgoder, sa den fortsatt smilende dobbeltministeren.
Så fikk det bare gå, at på en annen side av byen holdt StatoilHydro en annen pressekonferanse. Uten kake, uten smil og morsomme ordspill. Selskapets canossagang til Økokrim med gamle afrikanske synder hadde resultert i mannefall i toppledelsen. Attpåtil kunne episoden med den mystiske libyske konsulenten Gammudi (Eller var det Gammoudi?) føre til flere granskninger, kanskje i Kurdistan, kanskje i Angola.
Hvem trenger fiender, med slike partnere den tidligere Ole-Brum-sosialisten Erik Solheim har skaffet seg i norsk næringsliv.
Kommentarer til artikkelen
Legg til ny kommentar: