- Tyvene kommer hver eneste natt
- Vi ser de store fartøyene, men hva kan vi gjøre med dem? Disse menneskene tar fisken vår, myndighetene vet at de gjør det, men de kan ikke fange dem og de fortsetter å komme. De er som tjuver som vet at du ikke låser døren din og kommer tilbake hver eneste natt, sier Allotey Martey, en lokal fisker med virke i nærheten av den ghanesiske hovedstaden Accra.
Slik er tilstanden i havområdene utenfor Vest-Afrika: Åpne og ubeskyttede. Dette har gjort området til et ideelt sted for utenlandske fiskefartøyer, spesielt de som seiler under såkalte bekvemmelighetsflagg.
- Det er ikke bare er båter som bedriver ulovlig fiske som kommer. De registrerte båtene fisker også i våre farvann og selger sin last på det åpne hav, forteller Martey.
Uten frykt for straff
- I fraværet av en god infrastruktur som kan patruljere området og skremme bort utenlandske fartøyer, fortsetter de å bryte loven uten frykt for straff, sier Alhaji Jallow, senior fiskerirådgiver ved FNs fiske- og landsbruksorganisasjon (FAO) i Accra. Han anklager både spanske, koreanske og kinesiske fartøyer for å fiske ulovlig.
Jallow sier at Ghana står foran en todelt krig. Samtidig som store utenlandske fartøyer fortsetter å fiske i territoriet deres, har narkotikasmuglere benyttet muligheten som den dårlige beskyttelsen av kysten gir til å bruke fiskebåter til smugling. De ghanesiske myndighetene har ikke ressurser til å skaffe seg fartøy som kan konkurrere med hastighetene til smuglernes båter.
Ghanas marine har ikke et ordentlig overvåknings og kontrollsystem på plass for å oppdage fartøyer som bryter loven.
Gradvis frastjålet fiske
- Gradvis blir Ghanas fisk stjålet av store trålere som ikke burde operere innenfor landets territorium, sier Jacob Nsiah, som tidligere var ansatt i det nå avviklede State Fishing Corporation (SFC).
- SFC ble etablert på 1960- tallet for å bedrive dypvannsfiske for å produsere fisk for å fø folket i landet, men innen midten av 1980-tallet hadde ulovlig overfiske medført at fangstene ble så små at det måtte legges, sier han.
Temaet ulovlig fisking i vestafrikanske farvann er ikke nytt.
- Det har vært aktuelt i lang tid og det er overraskende at ingen har tatt det opp gjennom årene, selv ikke i Ghana, sier Nsiah.
Han mener at grunnen til dette er at småfiskere mangler kunnskapen til å rapportere de store fartøyene de møter i sine områder.
- Deres eneste bekymring har vært at de store fartøyene skal ødelegge fiskenettene deres, og ikke den ulovlige aktiviteten de bedriver, legger han til.
Nsiah mener at det er et stort behov for opplæring og utdanning av både vanlige borgere og fiskere i tillegg til myndighetene, for å få øynene deres opp for faren som ulovlig fiske utgjør.
- Jobber er i fare, og konsekvensene av dette kan bli store for tusenvis av mennesker, regionen er rik på fisk, og burde ikke trenge å importere, slik man gjør nå. Guinea har for eksempel ikke en gang tenkt på å sette i gang tiltak, for i det minste å virke avskrekkende på potensielle tyvfiskere, advarer Nisah.
Mellom ustabile nasjoner
Ghana ligger mellom stater som ikke har noen muligheter til å beskytte sine havområder. Som et resultat av dette har de Ghanesiske myndighetenes forsøk på å beskytte seg vært nytteløse.
- Vi ser store båter som opererer innenfor våre farvann, men vi har ingen midler til å bekjempe dem. Før trengte vi ikke å dra langt ut for å få fangsten vår, men nå er området som vi opererer på nesten tomt for fisk, sier fiskeren Allotey Martey.
- Situasjonen i den vestafrikanske regionen er alvorlig Det finnes ingen oversikt, kontroll eller overvåkningssystemer i noen av landene som deler grense med Ghana, sier Alhadij Jallow i FAO.
Før kunne man finne småfiskere fra Ghana rundt Abidjan (Elfenbenskysten), Monrovia (Liberia) og Freetown (Sierra Leone), hvor de hadde tillatelse til å drive med sesongbasert fiske. Men nå har alle dratt hjem, noe som er en indikasjon på at fiskeforekomstene i området har blitt mindre. Resultatet er at kvinner som jobber innen fiskerelaterte bransjer også har mistet jobbene sine.
I 2002 var de totale eksportinntektene fra fisk og fiskeriprodukter på nærmere 530 millioner kroner. Siden da har myndighetene subsidiert sektoren for å øke produktiviteten, men på grunn av ulovlig fiske har veksten stagner og inntjeningen i sektoren er ikke større enn 830 millioner kroner i år. Dette er svært lite i en sektor som brødfør to millioner mennesker, eller rundt ti prosent av Ghanas befolkning.
Opprettet eget departement
Det ser nå ut som om myndighetene i Ghana har bestemt seg for å bekjempe trusselen fra det ulovlige, uregulerte og urapporterte fisket. For å bedre forholdene i sektoren, bestemte myndighetene seg i 2005 for å etablere et fiskeridepartement.
Landets fiskeribransje er nå blitt delt i to soner. Småskalafiske utføres innen 30 meter fra land, og kommersielt fiske utenfor dette.
- Det er tydelig at utenlandske, uregistrerte fartøyer bryter denne regelen og fisker innenfor 30 meters grensen, sier fungerende prosjektdirektør i fiskeridepartementet David Adu.
- Vi har en lys fremtid dersom vi kan bli bedre til å overvåke tyvfiskerne, sier Adu som mener at til tross for de store framskrittene den ghanesiske marinen har gjort, så gjenstår fortsatt mye før problemet er løst.
- Ta flaggstatene
- Dersom man skal dømme etter hva som har skjedd til nå, er det tydelig at situasjonen i regionen trenger en koordinert innsats, sier Jallow.
- Selv om Ghana skaffet seg det nødvendige utstyret så vil de ubeskyttede havområdene rundt landet bety at ulovlig fiske fortsatt ville kunne finne sted. Dette betyr at et mer effektiv kontroll og overvåkningssystemer er nødvendig for å virke avskrekkende. I tillegg må radarsystemer, hurtiggående båter og et veltrent mannskap våre på plass for å kunne beskytte disse områdene bedre, oppsummerer Jallow.
Men mariningeniør Jacob Aggrey mener at disse tiltakene bare kan fungere dersom landene i Vest-Afrika legger press på stater sin har såkalte bekvemmelighetsflagg, for å få dem til å følge internasjonale maritime bestemmelser.
- Fartøy som seiler med bekvemmelighetsflagg blir ikke ordentlig kontrollert, og det er disse som er kjent for å stå for tjuvfisket, hevder Aggrey
Han er overasket over at ingen av landene i regionen har tatt ut saker i det internasjonale havtribunalet, mot fartøyer som seiler under bekvemmelighetsflagg.
- Det finnes veier åpne som nasjoner i regionen kan bruke for å avskrekke tjuvfiskerne, men det virker som om de ikke har benyttet seg av det. Bøtene som fartøyer i arrest betaler er ikke høye nok til at de skremmer andre fra å fiske i de ubeskyttede havområdene utenfor Vest-Afrika, legger han til.
- Tiden er inne for at verden lytter til de fattige landene som kjemper mot de store gutta som ikke har noen respekt for lover og må tvinges til å adlyde, avslutter Jacob Aggrey.
Tips en venn