Verdensmagasinet X

  Utskriftsvennlig versjon

  Tips en venn

  Abonnere på bladet

Del på Facebook

Å lese rapporter fra organisasjoner som overvåker journalisters rettigheter internasjonalt, er lite lystig lesning. Reportere uten grenser (RSF) melder for eksempel at forekomsten av drap på journalister har økt med hele 244 prosent, siden 2002. I følge samme organisasjon ble det i 2007 drept 86 journalister og 20 andre medieansatte, det høyeste tallet som har blitt registrert til nå. Man kan derfor trygt påstå at journalistikk i økende grad har blitt et dødelig yrkesvalg, sett i et internasjonalt perspektiv. Statistikk og rapporter indikerer også at drap på journalister har blitt et stadig mer effektivt virkemiddel for mektige samfunnsaktører i Sør, som vil beskytte sin posisjon. Enten det gjelder kriminelle som hevner seg på journalister som har vært nærgående i sin dekning av ulovlige aktiviteter, eller korrupte politikere som ikke kunne tåle at journalister gjennomgikk deres økonomiske transaksjoner.

Et annet påfallende, og ikke mindre grelt faktum som fremtrer fra statistikken, er at hele 90 prosent av journalistene som årlig myrdes, arbeider lokalt. Det skulle man ikke tro ut ifra den massive pressedekningen det får, når internasjonale (fremfor alt vestlige) korrespondenter blir drept i Sør. Selvfølgelig er det både viktig og riktig å dekke disse tragediene. Men når risikoen for å bli drept er såpass dramatisk høyere for lokale journalister i Sør, er det viktig at verdens søkelys i tilsvarende grad rettes mot denne gruppen. Slik situasjonen er nå, får drap på journalister i Sør liten, om ingen, oppmerksomhet i vestlige medier. I enda mindre grad blir drapene på disse journalistene oppklart. Ofte fordi dette passer makthavere, som selv har blitt gransket av journalister, mer enn godt. Denne utgaven av Verdensmagasinet X er et initiativ til å øke fokuset på de lokale journalistene i Sør.

Flest dør i Irak
Valg av stoff til nummeret, er først og fremst basert på statistikk og rapporter fra Reportere uten grenser (RSF), International Federation of Journalists (IFJ) og International News Safety Institute (INSI). Disse internasjonale organene belyser på ulike måter hvilke forhold journalister i Sør lever og arbeider under til dagen. I tillegg til økende forekomster av mord, er fengsling, tortur, forfølgelser, kidnappinger og sensur andre trusler som lokale journalister risikerer når de utfører sitt daglige samfunnsoppdrag.

Landet hvor det per dags dato drepes flest journalister og andre medieansatte, er uten sammenlikning Irak. Her har mord på journalister blitt en del av krigføringen mellom de ulike partene. I følge IFJ ble det i 2007 drept 65 personer i mediebransjen som følge av at de utførte yrket sitt. To artikler til dette nummeret (den ene er å finne i nettversjonen), belyser nærmere hvorfor det har blitt slik. Også andre konfliktherjede land som Sri Lanka, Pakistan, Somalia og Afghanistan kommer høyt opp på IFJs statistikk. De tre første landene vil det også bli mulig å lese mer om i dette nummeret, enten i papirutgaven eller på nett.

I Latin-Amerika er det Mexico, Haiti og Brasil som kommer høyest på IFJs drapsstatistikk for 2007. Men i motsetning til de krigsherjede landene, er det her kriminelle som utgjør den største trusselen mot journalister. Dette nummeret vil omtale situasjonen i Mexico og Brasil med to artikler.

Lange fengselsdommer
En annen metode for å hindre journalister i å utføre sitt samfunnssoppdrag, er å fengsle dem. I flere autoritære regimer «forsvinner» det årlig også store antall journalister som man aldri hører fra igjen. I følge RSF ble det i 2007 fengslet 195 journalister i Pakistan. Cuba og Iran fulgte opp med henholdsvis 55 og 54 fengslede journalister. I forhold til disse statistikkene må man også regne med visse mørketall. Arrestasjoner er et tema som går igjen i flere av artiklene i dette nummeret, blant annet fra Uganda og Pakistan (i nettutgaven). Bloggere risikerer også i økende grad å havne i fengsel for aktiviteter på Internett som myndigheter i land som Tunisia, Egypt, Burma, Iran og Kina oppfatter som «statsfiendtlige». Dømte bloggere soner også oppsiktsvekkende lange dommer, som for eksempel opp til ti år i Vietnam. Fengsling av bloggere er også et tema det er mulig å lese mer om i nettutgaven av nummeret.

INSI holder i rapporten «Killing the Messenger» fra 2007, et spesielt fokus på hvilken verdi livet til en journalist i Sør har, i form av internasjonal pressedekning. Som eksempel nevner instituttet dekningen av mordene på den brasilianske tv-journalisten Tim Lopes og Wall Street Journals Daniel Pearl i 2002. Selv om Lopes døde på nærmest samme måte som Pearl (sistnevnte ble halshugget av islamske fundamentalister i Pakistan), ble mordet på ham knapt nevnt i internasjonale medier. Men i sitt hjemland var Lopes en minst like respektert journalist som Daniel Pearl var i USA, blant annet for sine avsløringer av narkohandel og salg av sex med mindreårige. I dette nummeret ønsker vi å ære Tim Lopes' glemte bortgang, med en artikkel om hans historie og hva den har betydd for Brasil.

Det er ikke annet å si enn at det blir mye død og elendighet i dette nummeret, selv om lyspunkter også forekommer, for eksempel i artikkelen om South Asian Free Media Association (SAFMA). Håpet er likevel at leserne vil få muligheten til å bli bedre kjent med journalister i Sør, som daglig setter livet på spill for å avdekke urettferdighet og maktmisbruk i sine egne samfunn. Et annet mål med nummeret er at leserne vil få et innblikk i hva det er som motiverer disse menneskene til å fortsette å utføre sitt samfunnsoppdrag, i det som er på vei til å bli et av verdens farligste yrker.