Verdensmagasinet X

  Utskriftsvennlig versjon

  Tips en venn

  Abonnere på bladet

Del på Facebook

I november 2005 ble det sjuende demokratiske valget holdt i Honduras etter at landet hadde returnert til demokratisk styre i 1982. Honduras ble styrt av militære regjeringer fra 1963, men de siste 25 årene har presidentene blitt valgt på demokratisk vis. Honduransk politikk er i realiteten dominert av to partier. El Partido Liberal og el Partido Nacional har begge røtter som strekker seg tilbake til begynnelsen av 1900- tallet. De to partiene har tradisjonelt representert interessene til ulike deler av jordbruks- og næringslivseliten uten at de har kunnet vise til ideologiske forskjeller i sin politikk.

Valget i 2005 ga el Partido Liberal, under ledelse av nåværende president Manuel (Mel) Zelaya, 49,9 prosent av stemmene. Partiet vant dermed regjeringsmakten med knappe fire prosentpoeng foran el Partido Nacional. Partiet lyktes imidlertid ikke i å oppnå flertall i Kongressen, og partiets handlekraft har vært svekket ved at både regjeringen og opposisjonen får støtte av 64 folkevalgte hver. Under valget var kriminalitetsbekjempelse et sentralt tema, og el Partido Liberal gikk til valg på å bruke livstidsdommer i større utstrekning fremfor å gjeninnføre dødsstraff. Partiet ville også rette oppmerksomheten mot de sosiale årsakene til rekrutteringen til de kriminelle ungdomsgjengene, kalt "maras".

Korrupsjonen fortsetter

Da Mel Zelaya overtok som president 7. januar 2006, hadde landet en utenlandsgjeld på 5,6 milliarder dollar, tilsvarende 70 prosent av statsbudsjettet. Landet lå, med 977,3 dollar i BNP per innbygger, blant de tre fattigste landene i Latin- Amerika og toppet de lite hyggelige statistikkene som regionens mest voldelige og korrupte land.

Korrupsjon påfører daglig Honduras økonomiske tap tilsvarende om lag 38 millioner lempiras, eller 2 millioner dollar. Foreløpig har 20 korrupsjonssaker blitt avslørt under Mels presidentskap.

Vold og menneskerettigheter

Med 13 daglige drap ble Honduras kåret til Latin-Amerikas mest voldelige land. Et stigende sosialt problem er rekrutteringen til de kriminelle gjengene, "maras". Anslagsvis finnes det rundt 36 000 medlemmer av ulike maras i Honduras. Medlemskap i en gjeng er nok til å føre til pågripelse.

Menneskerettighetsorganisasjoner som Amnesty International har rapportert om flere tilfeller av sosial rensing. Ukjente dødsskvadroner henretter, på åpen gate, barn og unge med kriminell tilhørighet. I september 2007 viste presidenten tegn til å ville gå i dialog med mara-medlemmer for å få bukt med volden. Ifølge Amnesty løper journalister, aktivister og miljøvernere en alvorlig risiko for å bli utsatt for drap, trusler, trakassering og arrestasjoner.

Sosial uro og protestaksjoner

I 2006 og 2007 har Honduras gjennomgått en periode med sosial uro. Under den nasjonale paraplyorganisasjonen La Coordinadora Nacional de Resistencia Popular (CNRP) har grasrotorganisasjoner fra mange ulike samfunnsgrupper gjennomført massive protestaksjoner mot privatiseringen av blant annet vannressurser og teleselskapet Hondutel. Privatiseringen av vannressursene gjennomføres ved at kommunene overtar forvaltningsansvaret for vannressursene. Mangel på ressurser og nødvendig teknisk ekspertise i kommunene resulterer i at private aktører overtar driften. Det forventes at privatiseringen vil føre til prisstigning og redusert tilgang på innlagt vann for allerede marginaliserte grupper.

Privatiseringen av naturressursene inngår som del i strukturtilpasningene som Honduras, med status som HIPC- land, har forpliktet seg til å gjennomføre for å oppnå gjeldslette og økte pengeoverføringer. I januar 2007 bekreftet Den Interamerikanske Utviklingsbanken (IDB) at Honduras blir garantert 1,4 milliarder dollar i gjeldslette mot at landet øker bevilgningene til fattigdomsbekjempelse. Regjeringen er imidlertid blitt kritisert for å bevilge størsteparten av pengene til de store byene Tegucigalpa og San Pedro Sula. 60,3 prosent av befolkningen i rurale strøk lever fortsatt i ekstrem fattigdom, og over 50 prosent er jordløse.

Gruveselskaper, hovedsakelig fra USA og Canada, har fått konsesjoner på gruvedrift i områder som tilsvarer 30 prosent av Honduras´ territorium. Hele landsbyer som ligger i nærheten av gruvene, opplever nå det demonstrantene kaller en helsekrise. Allergier, håravfall, pusteproblemer og aborter er blant de vanligste helseproblemene forurensningen fra gruvedriften forårsaker. Forurensningen av grunnvannet ødelegger landsbyenes avlinger.

Demonstrerende organisasjoner krever først og fremst forbud mot gruvedrift under åpen himmel og forbud mot metallgruvedrift. I tillegg ønsker de å heve avgiftene gruveselskapene betaler fordi disse i dag ligger på et lavt nivå.

Frihandel

Frihandelsavtalen Dr-Cafta trådte i kraft i Honduras 1. april 2006. Frihandelsavtalen gjelder for USA, Den dominikanske Republikk samt de mellomamerikanske landene. Innføringen av frihandelsavtalen ble kritisert og forsøkt stoppet av grasrotorganisasjoner og fagforeninger i Honduras og i andre land i Mellom-Amerika fordi de fryktet at avtalen ville gjøre landenes økonomi mer sårbar for svingninger i det internasjonale markedet. De fryktet videre at privatiseringen av offentlige ressurser ikke ville kunne sikre marginale gruppers tilgang på velferdsordninger. Taperne ble forutsett å være bønder og arbeidere.

Etter ett år med frihandel økte Honduras' budsjettunderskudd fra 663 millioner dollar i 2005 til 1 200 millioner i 2006. Migrasjonen til byene øker. Det gjør også utvandringen til USA. Om lag 800 000 honduranere er bosatt i USA, og deres pengeoverføringer tilsvarer 26 prosent av landets BNP. Deportasjoner utgjør en alvorlig trussel mot den honduranske økonomien. To av fem familier er avhengige av pengeoverføringene fra slektninger i utlandet.

Naturkatastrofer og avskoging

I 1998 rystet orkanen Mitch landet, ødela 70 prosent av landets avlinger og tok livet av rundt 14 000 mennesker. I 2005 ble orkanen Stan en av fire som herjet Mellom-Amerika. I 2007 ble maisavlinger for 38 millioner lempiras ødelagt.

Garifuna-folket som bor langs den nordlige kysten av Honduras, er spesielt sårbare for orkaner. De er også truet av sterke økonomiske interesser. Korrupsjon blant lokale og statlige myndigheter og tung satsing på turisme fører til at deres jord overtas av utenlandske investorer, som bygger store hotellkomplekser langs strandlinjen. Utbyggingen av turistkomplekser, gruvedrift, damanlegg og ulovlig tømmerhogst truer Honduras med avskoging i enorm fart. Honduras mister årlig 108 000 hektar skog, og beregninger fra den regionale organisasjonen Corredor Biológico Mesoamericano (CBM) viser at om ikke utviklingen snus innen 2015, vil hele området kunne avskoges.