I den demokratiske republikken Kongo blir voldtekt brukt som et masseødeleggelsesvåpen - hele landsbyer blir rammet, familier går i oppløsning og barn vokser opp uten mor eller far.
- Hadde de bare drept meg .... Da hadde jeg sluppet å leve med skammen og skylden resten av livet.
Ordene kommer fra en ung jente på knapt 20 som jeg treffer i Goma i det nordøstlige Kongo. «Beatrice», er en av mange hundre tusen jenter som har blitt utsatt for grove seksuelle overgrep i dagens Kongo. «Mange hundre tusen» er det mest nøyaktige antallet på voldtatte kvinner FN har greid å anslå.
Jeg møter Beatrice på et senter for demobiliserte barnesoldater i Goma. Beatrice har døde øyne, ser ned det meste av tiden jeg sitter hos henne. Via tolken har hun indikert at hun gjerne vil prate, men det er vanskelig å sette ord på det hun har opplevd. Jeg forsøker å bidra:
- Det skjer i mitt land Norge også, da jeg var 13 ble jeg forsøkt voldtatt av en ...
- Men det var bare en!
Beatrice ser meg rett i øynene, mine ord har oppmuntret henne. Voldtekten skjedde for fem år siden da hun var 15. Hun var på vei hjem fra skolen en sen ettermiddag i landsbyen utenfor Bukavu i sør-Kivu. Fem soldater tok henne. Hun ble voldtatt av dem alle. Da de var ferdig slengte de henne unna.
Rwanda
Soldatene som forgrep seg på Beatrice tilhører Interahamwe, militsen som sto bak folkemordet på 800 000 tutsier og moderate hutuer i nabolandet Rwanda. Da Rwandas patriotiske hær (RPF) tok kontroll over Rwanda flyktet mange og endte opp noen mil lengre østover, i Kivu-provinsene i Kongo hvor de blandet seg med andre geriljagrupper.
Under folkemordet i Rwanda beordret Hutuledere sine soldater til å voldta. Soldater med hiv ble bevisst brukt til dette. Opp mot en kvart million jenter, de fleste tutsier, ble voldtatt av Interahamwe. Mange er i dag døde av aids.
En kongolesisk dame som arbeider på senteret hvor jeg treffer Beatrice mener det var folkemordsmilitsen som startet med voldtekter i Kongo. Men de siste 10 års krig i området - som har krevd ufattelige fem millioner menneskeliv - har vist at det ikke bare er Interahamwe som voldtar og ødelegger. Andre grupper som Mai Mai-militsen, utbrytergruppen som styres av tutsigeneralen Laurent Nkunda og regjeringshæren bruker også voldtekt som et systematisk våpen, ifølge menneskerettighetsgrupper.
Hvorfor
voldtas kvinner i krig?
Ifølge PRIO-forsker Inger Skjelsbæk har voldtekt i krig alltid forekommet,
men tanken om at voldtekt kunne brukes systematisk som et krigsvåpen vokste
frem først under og etter krigene på Balkan og Rwanda på 1990-tallet. I de
siste dagene av 2. verdenskrig ble for eksempel rundt 100 000 tyske kvinner
voldtatt av russiske styrker.
Men hvorfor voldta, er det ikke nok å drepe?
I løpet av mitt korte opphold i Kongo (hvor jeg vurderte Kirkens Nødhjelps støtte til sentrene hvor disse jentene var) gikk det opp for meg at hvis målet er å påføre et offer mest mulig skade er det mer «effektivt» å voldta enn å drepe: når en jente voldtas makter gjerningsmannen(e) ofte å ødelegge hele familier og lokalsamfunn. Voldtatte kvinner blir forlatt av ektemenn. Ugifte voldtatte jenter blir ikke gift.
I Kongo fikk jeg høre flere historier hvor mennene i jentenes familier eller fra landsbyen blir tvunget til å se på voldtektene. Torturistene vil sikre seg at hele lokalsamfunnet rammes; skammen vil alltid henge ved en kvinne som er voldtatt foran hele landsbyen - men, og dette blir ofte oversett, også ved mennene som er tvunget til å se på. Hva kan være mer ydmykende for en mann enn å se på sine kjære, ektefeller eller barn, bli voldtatt av fienden? For mannen fremkaller dette den ytterste form for impotens. Hvordan kan han (be)vise at han fortsatt er en mann etter noe slikt? Mange menn som har fått sine kvinner voldtatt vil derfor heller verve seg i en annen milits enn å være hjemme med en overlevende etter seksuell vold.
Med kvinnene utstøtt, mennene flyktet i krigen er det ingen igjen til å ta seg av barna - som dermed blir et lett bytte for rekruttering inn i ulike geriljagrupper.
Beatrice og mange av kvinnene jeg traff i det østlige Kongo var ødelagte i underlivet av skadene voldtektene har påført dem (fistula). Hvem vil ha en kvinne som lekker men som lukter av urin og avføring: Kirurger på det spesialiserte Panzi-sykehuset opererer mellom fem og ti kvinner daglig. Men ofte er ikke en operasjon nok, det må flere til. Etter operasjonene forsøker frivillige organisasjoner å bidra med hjemsending av kvinnene til landsbyene, men det er fryktelig vanskelig. En kvinne vi fikk høre om ville heller dø enn å bli sendt tilbake til et liv i skam og utstøtelse. Hun tok livet sitt.
Fredsavtale
I slutten av januar 2008 ble en fredsavtale mellom regjeringshæren, Lauren Nkundas hær og Mai Mai-militsen underskrevet i Goma. Alle militsgruppene forplikter seg til å la seg avvæpne eller integreres i den kongolesiske hæren. Det er forsiktig optimisme i det enorme landet, som for tiden har verdens største FN-fredsbevarende styrke (MONUC) med 17 000 soldater (som også har deltatt i overgrep mot barn og kvinner), men ingen tror de omfattende seksuelle overgrepene vil stanse av signaturer på et ark.
Hvordan kan voldtatte jenter hjelpes?, spør jeg. Beatrice har ingen svar, hun har smerter i hodet og kroppen. Traumene sitter fortsatt i og er ikke behandlet. Men en annen jente jeg treffer er tydelig på hva hun vil; etablere en egen selvhjelpsorganisasjon for jenter som har blitt voldtatt. Voldtatte jenter og kvinner trenger noen som kan lytte til dem og virkelig forstå hva de snakker om. Det kan bare en jente som har opplevd det samme selv, mener hun, og har begynt på en utdannelse som vil gjøre henne i stand til det.
Voldtekt har vært brukt som et strategisk våpen av ulike militser og soldater for å erobre områder og ødelegge andre i løpet av den ti år lange krigen i Kongo. I motsetning til andre konvensjonelle våpen kan ikke voldtekt kontrolleres eller slås av og på. Til det er smitteeffekten for stor. Voldtektene har ført til brutalisering av hele samfunnet og en nedbrytning av kulturelle og sosiale normer som det vil ta tiår med fred for å lege.
Et viktig steg på veien til forsoning er å la kvinnenes stemmer bli hørt og løftet opp på den nasjonale dagsorden.
Kommentarer til artikkelen
Legg til ny kommentar: