Nå står vi her og myser mot et nytt århundre. Århundrets første «Vesten mot resten»-krig utspiller seg på tv-skjermene våre, industrien som vi bygget samfunnene våre på flytter til fattige land, vestlig middelklasseungdom slåss mot politiet hver gang internasjonale beslutningstakere samles. Og solidaritetsbegrepet er på vei inn på banen igjen. I ny globalisert drakt. Eller ny? Solidaritet har betydd en form for «opplyst egeninteresse» der den enkelte har sett seg tjent med å legge sine umiddelbare behov til side for en felles kamp mot sosial urettferdighet. Solidaritet har vært synonymt med fagforeninger, samvirkelag, 1. mai og ikke minst frigjøringskamp i den tredje verden. «Splittet innsats fører til forent nederlag,» sa Karl Marx.
Solidaritetstanken slo godt an i det 19. århundret og krysset raskt landegrensene. Også her i landet har vi en lang tradisjon for internasjonal solidaritet. I diktet «En broder i nød» refset Ibsen norske politikere for ikke å hjelpe danskene i krigen mot Tyskland. Det var i 1863. Samme år engasjerte andre norske åndshøvdinger seg sterkt for norsk støtte til polakkenes opprør mot russisk imperialisme. Siden kom kampene om Spania, Algerie, Vietnam, Chile, Palestina, Mellom-Amerika og Sør-Afrika. Noen av disse kampene er historie, andre ikke. I dag gjelder det dessuten Chiapas, Brasil, Afghanistan og kampen mot en vulgærkapitalistisk globalisering.
Tredjeverdenmagasinet X runder ti år med dette nummeret. Vi feirer oss selv ved å se nærmere på den norske solidaritetsbevegelsenes stolte tradisjoner. X er det eneste uavhengige tredjeverdenmagasinet i Norden - og med unntak av New Internationalist - det eneste i Europa. Det skal den norske solidaritetsbevegelsen ha ros for!
Takk til alle våre lesere og alle våre flittige bidragsytere! Vi vil fortsette å jobbe for at X skal bevare sin posisjon som et nødvendig redskap i arbeidet for internasjonal solidaritet også de neste ti årene.
Tips en venn