I 15 år har Abdul Rahim arbeidet for å hjelpe de som er rammet av matmangel og konflikt i Afghanistan. Nå er han fungerende Deputy Director for den norske Afghanistankomiteen, og på en lynvisitt til Norge. Men han vil hjem til kona og sine fem barn i Peshawar, Pakistan, så fort som mulig. Til barna som spør hva dette er, hvorfor noen gjør slikt.
- Jeg er ikke redd for bombing eller krig, men vi må forberede oss, sier han alvorlig.
- Jeg var hjemme og jobbet, da jeg fikk vite om terroraksjonene i USA, forteller Rahim.
- Min kone kom løpende og sa jeg måtte komme og se på tv. Da jeg så TV-bildene fra World Trade Center trodde jeg først ikke mine egne øyne - dette er en film, tenkte jeg, og så: Hvorfor gjør noen dette? Senere var jeg i middagsselskap hos noen venner. Vi var helt lamslåtte alle sammen, kunne nesten ikke tro det. Det var som et grusomt mareritt.
- Hvordan ser du på at det er ditt hjemland som blir pekt ut som mål for hevnaksjoner?
- Jeg vil først si, på vegne av det afghanske folk: Vi fordømmer alle typer terrorisme, alle steder og i alle navn, sier Rahim.
- Vi vet hva lidelse er i Afghanistan, vi har 25 år med krig og tørke bak oss. Vi kjenner fattigdommen, frykten, underernæringen. Vi kan ikke klare mer nå, vi vil ha fred og leve sammen, og vi vil være en del av verden.
- Vi venter ikke et angrep, fortsetter han.
- Skulle det likevel komme, er vår beskjed til verden: Man må skille mellom terrorister og uskyldige afghanere. Jeg håper inderlig at de ikke vil bombe fattige, uskyldige mennesker. Rahims hjemby Peshawar ligger nordøst i Pakistan mot grensen til Afghanistan og Khyberpasset. Her kom noen tusen flyktninger over før Pakistan stengte grensen i slutten av september. De er ikke de første. Av 21 millioner Afghanere, har allerede mellom fire og fem millioner emigrert, de fleste til Pakistan og Iran. Rahim forteller om flyktninger som daglig kjemper for å overleve, etter tiår med tørke, sult og borgerkrig. Tusener lever under åpen himmel i Pakistan; kvinner, barn og eldre.
- Hvem skylder de på for lidelsene?
- De vet ikke hvem de skal skylde på, de har 25 år med krig og fattigdom bak seg, sier Rahim. - De som har litt utdannelse sier at det var kommunistregimet fra 1979 som la grunnlaget for lidelsen. Det var startpunktet, føyer han til.
- Og Osama bin Laden, er han en krigshelt i Afghanistan?
- Nei! Han er ikke kjent, og han er i alle fall ikke populær. Han er ingen helt. Folk kjemper for å overleve, de er ikke opptatt av noen Osama bin Laden.
- Jeg håper verden forstår hva terroristene gjør, hvilken lidelse de skaper. Samtidig håper jeg at situasjonen i Afghanistan nå får større oppmerksomhet internasjonalt, også fra supermaktene, og at dette kan føre til fred og til et sivilt og ansvarlig styre. Rahim har tro på at dette kan oppnås med andre midler enn militærmakt. Han ønsker forhandlinger der USA og vesten bidrar sammen med muslimske land.
- Det er klart at nabolandene er viktige, men de har sin egen agenda, mener han.
- De kan bidra, men da som del av et større internasjonalt initiativ, helst under FN. Rahim er nølende når jeg ber han kommentere tv-bildene av pakistanere som demonstrerer i gatene til støtte for bin Laden.
- Jeg har vært her, jeg har ikke sett disse demonstrasjonene; det er vanskelig å kommentere. Men vanlige folk i Pakistan vil også ha fred. De skjønner ikke hvorfor man sloss i Afghanistan, og kaller det en meningsløs krig. Gjennom tiår med konflikt har Abdul Rahim arbeidet med bistands- og nødhjelpsarbeid. Nå er han bekymret;
- Det er vanskelig nå, sier han.
- FN forlater landet. Jeg har også fått beskjed om at en del av våre mest erfarne ansatte ute i regionene drar. Folk forlater landet i frykt for et angrep, og i frykt for sult. Vi må redusere virksomheten, og det er alltid kostbart å måtte starte på nytt igjen når krisen er over. Men ikke alle drar, så arbeidet fortsetter, understreker han.
- Flyktningproblemet er enormt. I følge FN-organisasjonen World Food Program kan så mange som 12 millioner rammes av tørke. Disse er helt avhengig av hjelpeorganisasjonene. Hva vil skje med dem nå?
- Hva kan gjøres?
- Jeg håper situasjonen vil forandre seg, at det internasjonale samfunnet ser sitt ansvar. Vi ser på tv hvordan folk trenger hjelp, svarer han.
- Jeg vil gjenta at jeg virkelig håper på en fredelig løsning. Hvis det skulle bli bombing vil det ikke tjene folk i Afghanistan, og det vil ikke tjene folk i USA: Det bringer ikke velstand eller lykke, men vil bare øke lidelsene, sier Abdul Rahim.
Tips en venn