Mye prestisje står på spill når WTO i begynnelsen av november arrangerer sitt fjerde ministermøte, i Doha, Qatar.
- Mislykkes man i å nå konsensus om et arbeidsprogram framover, særlig i lys av sammenbruddet i Seattle, vil det føre til at mange stiller spørsmålstegn ved verdien WTO som et forhandlingsforum, uttalte WTOs generaldirektør Mike Moore under et forberedelsesmøte - omtalt som "reality check" - i Genève i slutten av juli.
- Det er ingen hemmelighet at jeg er overbevist om at det er nødvendig med en bred, ny runde, sa More.
- Det er ingen annen måte vi bedre kan takle problemene med økonomisk nedgang og forhindre ytterligere marginalisering av mange utviklingsland.
Utviklingslandene selv deler imidlertid i liten grad generaldirektørens oppfatning. De krever at man skal se på gjennomføringen av de tiltakene man allerede er blitt enige om i Uruguayrunden, og eventuelt endre på bestemmelser som har negative konsekvenser, før man setter i gang en ny omfattende runde og inkluderer nye tema.
SENDT PÅ GANGEN
Nervøsiteten til generaldirektøren må ses i lys av forrige møte, i Seattle i desember 1999. Det endte i fullt sammenbrudd og skyer av tåregass og pepperspray, da industrilandene med USA og Canada i spissen, forsøkte å kjøre gjennom sine interesser uten engang å late som de var interessert i å høre hva utviklingslandene mente. Som daværende utenriksminister Vollebæk forklarte etter møtet: "Forhandlingene foregikk i stor grad i uformelle møter med begrenset deltakelse. Norge var blant de ca. 30 landene som deltok i de avsluttende drøftelsene. Vel 100 av WTOs medlemsland, herunder et stort antall utviklingsland, ble bare delvis trukket med i reelle drøftelser."
I følge organisasjoner som følger WTO tett, som Third World Network, har lite skjedd siden Seattle- møtet. Fortsatt foregår mye av arbeidet i små uformelle grupper, og stridsspørsmålene er i stor grad de samme. Industrilandene presser nå på for at det i Qatar skal settes i gang en omfattende ny forhandlingsrunde, der handelsliberalisering på nye felter skal tas opp. Utviklingslandene er mer opptatt av det de mener er manglende vilje fra industrilandene til å oppfylle forpliktelsene om å økt markedsadgang for landbruksvarer, tekstiler og klær, samt bruk av anti-dumping som en måte å hindre konkurranse fra varer fra Sør. I kontrast til G8 og andre rike lands representanters uttalelser om at det neste runden av forhandlinger vil bli en "utviklingsrunde," etterlyser utviklingslandene resultater som tjener deres interesser fra de rundene man allerede har vært igjennom. Mange er svært kritisk til den pågående prosessen i WTO:
Her er et underskudd på utviklingsspørsmål. (...) Vi anser situasjonen som lite oppmuntrende, lite betryggende, demoraliserende og i noen sammenhenger til og med deprimerende, uttalte Malaysias representant under møtet i Genève.
Utviklingslandene var også kritiske til rapporten generaldirektøren hadde utarbeidet til møtet, der det både ble hevdet at det hadde vært framgang på implementeringsområdet, og at det eksisterte en "bred og voksende konsensus" om behovet for en ny omfattende forhandlingsrunde nå.
Kreativ utkastskriving løser ikke grunnleggende uenighet og problemer, sa Malaysias representant. Indias ambassadør mente Mores anbefaling av en ny runde overså både utviklingslandenes tidligere erfaringer, dagens maktfordeling og framtidig risiko.
- I denne konteksten er min vurdering at en ny omfattende forhandlingsrunde, med mål om å fjerne det begrensede politiske rom som fortsatt finnes for utviklingslandene på områder som er helt sentrale for utvikling, kun vil forsterke eksisterende skjevheter, sa han.
GAMLE TEMA, BRUTTE LØFTER
Bak kravet fra utviklingslandene om at man først og fremst må se på spørsmål om implementering, skjuler det seg skjevheter som følger av bestemmelser i avtalen fra Uruguay-runden og brutte løfter fra industrilandene i forhold til blant annet markedsadgang:
- Det har ikke vært noen framgang av betydning på dette området, og spørsmål om markedsadgang for tekstiler og klær, og bruken av anti-dumpingtiltak, er ikke behandlet, sa Pakistans ambassadør Munir Akram.
- Dette er spørsmål som berører over 75 prosent av Pakistans eksport, uten at disse spørsmålene løses har vi faktisk lite å tjene, sa han. Utviklingsland er også kritiske til den manglende viljen til å sette en tidsplan for revurderingen av deler av TRIPS-avtalen, som omhandler handelsrelaterte immaterielle eiendomsrettigheter. Flere land advarte om at dersom gjennomføringsspørsmål ikke ble gjort noe med, ville det vise at WTO-kritikerne har rett i sine vurderinger. Et av stridsspørsmålene her dreier seg om subsidier. Mens utviklingslandene tvinges til å fjerne sine subsidier, omgår industrilandene i stor grad bestemmelsene ved å omdøpe sine subsidier slik at de blir lovlige innenfor det rammeverket de selv har laget i WTO.
Utviklingslandene får støtte i sine beskrivelser fra UNCTADS generalsekretær Rubens Ricupero, som viser til en rapport laget på oppdrag fra Generalsekretæren i FN, og utarbeidet under ledelse av tidligere president i Mexico Zedillo. Her påpekes det at de som har tjent på liberaliseringen i GATT gjennom Uruguayrunden i hovedsak er industrilandene, og på de ødeleggende skjevhetene i dagens handelssystem. I følge rapporten må man for å rette opp noe av dette løse spørsmålene knyttet til implementering, anti-dumping regler, liberalisere handel med landbruksvarer, reformere handelsrelaterte immaterielle eiendomsrettigheter, videreføre ordningene med "spesiell og fordelaktig behandling" og liberalisere ordningene som hindrer mennesker å forflytte seg fritt.
IKKE NYE TEMA
Det ble i begynnelsen av 2000 innledet forhandlinger om landbruk og tjenester innenfor rammen av den såkalte innebygde dagsorden - slik det ble besluttet ved avslutningen av Uruguay-runden i 1994. Mens avtaleverket allerede omfatter en avtale om liberalisering av handel med tjenester, arbeider industrilandene nå for at denne skal bli mer omfattende, gjennom de såkalte GATS 2000- forhandlingene. Her legges grunnen for liberalisering og konkurranseregulering av alle typer tjenester, inkludert offentlige tjenester. Det knytter seg stor usikkerhet til hva dette vil bety for sentrale offentlige velferdsområder som utdanning, helse og for eksempel vannforsyning.
De minst utviklede landene har på den annen side advart mot å forhandle om nye tema. Gruppen av minst utviklede land avholdt i forkant av WTOmøtet i Genève et ministermøte i Tanzania. I en uttalelse fra ministermøtet sier MUL-landene at de ikke har kapasitet til en ny bred forhandlingsrunde med nye tema nå, slik de ser industrilandene ønsker. De mener de såkalte Singapore-temaene, inkludert investeringer, konkurransepolitikk, miljø, åpenhet i offentlige innkjøp må studeres videre, og ikke løftes opp til forhandlingsbordet. MUL-landene understreke at det her er snakk om komplekse sammenhenger mellom handel og utvikling, og at dette er svært viktig for dem.
- Implikasjonene for utvikling av en multilateral investeringsavtale er ikke klare, mener de, og sikter til arbeidet som pågår i WTO for å inkludere investeringer som et tema. En planlagt internasjonal investeringsavtale utarbeidet i OECD, ble skrinlagt etter kraftige protester i 1998. MULlandene understreker også at det pågående arbeidet når det gjelder handel og miljø ikke under noen omstendigheter må føre til at miljøkrav brukes som proteksjonistisk virkemiddel mot varer fra utviklingsland. Samtidig krever de at gjennomgangen av TRIPS-avtalen må klargjøre at det ikke skal kreves patentlovgiving for planter, dyr og deler av planter og dyr, inkludert gen-sekvenser og biologiske prosesser for å produsere slike. De krevde også at essensielle medisiner må unntas patentrettigheter.
- Det er opp til utviklingslandene selv, og spesielt de minst utviklede landene, hva som må til for at en ny runde i WTO virkelig skal kunne kalles en "utviklingsrunde", uttalte UNCTADs generalsekretær under ministermøtet. Han har også tatt til orde for at man må få et WTO som tar hensyn til landenes ulike økonomiske struktur, det vil si tar spesielle hensyn til utviklingslandene.
PRESSET ØKER
Norge er for en ny og bred forhandlingsrunde i Verdens handelsorganisasjon, sa utenriksminister Torbjørn Jagland i sin redegjørelse til Stortinget 1.juni om Norges arbeid i WTO. Begrunnelsen var behovet for styrket markedsadgang for industrivarer, inklusive fisk og fiskeprodukter, og ønske om åpnere handelsregimer på blant annet energivarer og telekommunikasjon. Samtidig understreket han:
- Skal vi komme videre må vi forsøke å imøtekomme enkelte av utviklingslandenes krav vedrørende endringer i det eksisterende WTO-regelverket. Uten også å ivareta utviklingslandenes interesser, vil det ikke være mulig å nå fram til bred enighet. EU-landene og Norge har besluttet å gi toll- og kvotefri import på alle produkter - unntatt våpen - fra de minst utviklede land.
En av de viktigste årsakene til sammenbruddet i Seattle var nettopp at utviklingslandene sa stopp. De ville ikke lenger være med på forhandlinger der de ikke var reelle deltakere, og i svært mange tilfeller ikke engang fikk slippe inn på møtene. Etter Seattle har det pågått et intenst arbeid fra vestlige land for å splitte utviklingslandene, der man forsøker å bruke enkelte land i de ulike regionene til å forsøke å overbevise sine naboland. Sør-Afrika har for eksempel innkalt landene i samarbeidsregionen for det Sørlige Afrika til møte og forsøkt å overbevise dem om behovet for en ny, bred forhandlingsrunde.
Mange av de fattigste landene oppfatter det som vanskelig å stå i mot presset fra land de er avhengig av bistand og lån fra. Forkjemperne for en ny runde har særlig sett seg ut Afrika, som må med for å vise verden at den planlagte forhandlingsrunden også er noe de fattigste landene ønsker. USA har også satt inn et kraftig press mot India, som har vært blant de ledende statene i utviklingslandenes motstand mot et WTO på industrilandenes premisser. USAs handelsrepresentant Robert Zoellick besøkte nylig India, og argumenterte med at landets potensial innen informasjonsteknologi, farmasi og landbruk, gjorde at de ville tjene på en ny runde. Han sa også i følge Associated Press, at Indias handelsforbindelser med USA ville forbedres betydelig hvis begge landene kunne arbeide sammen i det globale handelssystemet. USA er Indias viktigste handelspartner, og står for 22 prosent av eksporten.
Men det presset som er fra WTOs ledelse og fra industrilandene, skal det enorm styrke til fra utviklingslandenes side for at ikke Qatar-møtet skal ende med en eller annen form for vedtak om en ny forhandlingsrunde.
Tips en venn