Ved veisperringen på en grusvei på Vestbredden kommanderes ei gammel kone i tradisjonell palestinsk kjole og slitte sandaler til å sette ned kassen hun bærer på hodet. Kommandoen får hun på hebraisk, et språk hun ikke forstår. Hun rister oppgitt på hodet når soldatene hever stemmen og gestikulerer irritert fordi hun ikke forstår hva de vil. Men hun setter ned kassen og bøyer seg ned med de langsomme bevegelsene til et menneske som har levd et langt liv med hardt kroppsarbeid. Soldatene, 18-21- åringer i førstegangstjeneste, står over henne med gevær over brystkassa og ser på at hun åpner opp plastposer med grønnsaker. Til slutt gir de henne klarsignal til å ta kassen på hodet og gå gjennom veisperringa. Bak henne venter ei kø på rundt 20 biler på å kjøre fram til soldatene for kontroll.
Veisperringer har vært en del av hverdagen for palestinerne siden starten på okkupasjonen i 1967, men de siste ti månedene har det vært omtrent umulig å bevege seg noe sted på Vestbredden eller i Gaza uten å passere dem.
- Israel har etter starten på denne intifadaen regelrett kantonisert Vestbredden og Gaza på en måte som aldri har skjedd før, sier Dr. Yousef Nasser fra fakultet for
KVELETAK PÅ VESTBREDDEN
Israels offisielle begrunnelse for de militære veisperringene er todelt. For det første skal disse såkalte "checkpointene" sørge for sikkerheten til israelere som bor innafor den "grønne linja", Israels grense før seksdagerskrigen i 1967. Ved å sjekke biler og passasjerer skal terroristangrep forhindres. For det andre skal de beskytte de rundt 200 000 jødiske bosetterne som bor i de okkuperte territoriene (ikke medregna Øst-Jerusalem), i strid med internasjonal lov som forbyr sivile bosettinger i okkuperte områder.
Fra palestinsk hold mener man at de militære veisperringene ikke først og fremst er der av hensyn til sikkerheten til israelske statsborgere, men for å vanskeliggjøre kommunikasjon mellom byer og landsbyer på Vestbredden og i Gaza. Slik svekkes økonomien og mulighetene for politisk og administrativ organisering mellom selvstyreområdene i de palestinske territoriene. I tillegg kommer den psykologiske effekten veisperringene har på folk som flere ganger om dagen må tåle trakassering fra israelske soldater, et problem blant andre den nyetablerte "International Checkpoint Watch" har pekt på. Gruppa er dannet av internasjonale borgere bosatt på Vestbredden, for å overvåke de militære veisperringene i Ramallah-området.
STUDERER UTEN LOV
I en fellestaxi på vei fra Birzeit universitetet til Ramallah, en tur som uten veisperring ville tatt omtrent ti minutter, sitter Raed fra Gaza. Et par kilometer før Ramallah har den israelske hæren plassert svære betongklosser midt i veien. Her må Raed ut av taxien, og gå omtrent en kilometer til taxiene som venter ved på den andre sida. Det har vært veisperring her siden mars, men de siste ukene har veien vært helt stengt og folk må sette igjen bilene sine på ei side og gå til den andre for å ta en taxi enten de skal på jobb, på skolen eller handle mat. Ingen passerer, ikke engang ambulanser. Raed er en av de flere hundre studentene fra Gaza som studerer ved Birzeit universitetet uten tillatelse fra israelske myndigheter. Svært få av ungdommene fra Gaza som ønsker å studere får slik tillatelse, og de lever dermed i konstant frykt for å bli oppdaga og tvunget til å avbryte utdanninga si og reise tilbake til Gaza.
- En gang gikk jeg opp til en av soldatene ved et checkpoint og ba om lov til å stille han to spørsmål, sier Raed.
- Jeg spurte om han virkelig trodde at checkpointene hjelper på sikkerheten til israelere, sier unggutten.
- "Siden dere som oftest står her om morgenen og kvelden, er det sånn at dere tror at dersom en mann har bestemt seg for å sprenge seg selv i lufta i Israel, så vil han bare ha lyst enten om morgenen eller om kvelden?", spurte jeg. Siden han ikke hadde noe godt svar spurte jeg om han ikke mye heller ville vært hjemme og drukket te med mora si enn å stå her og plage vanlige folk. Han svarte faktisk ja på det siste spørsmålet, forteller Raed idet vi passerer en jeep og fire soldater med M-16 gevær over magen.
SPRINGSKALLE
Oftest er trakasseringa ved veisperringene verbal, men fysisk trakassering og arrester uten anklage - såkalt "administrativ forvaring" - finner også sted. Martina fra Tyskland forteller at hun en dag i juni var frivillig observatør for "International Checkpoint Watch" ved veien fra Ramallah mot Jerusalem der den går forbi den palestinske flyktningeleiren Kalandia. Den dagen blokkerte soldatene ved den israelske veisperringa trafikken fullstendig. Ingen biler slapp igjennom og eneste mulighet var å forsøke å gå.
- De aller fleste palestinerne gikk i en lang bue rundt de israelske soldatene, sier Martina.
-Men to unggutter hadde tydeligvis bestemt seg for at de ikke skulle la seg kue. De to gikk med hevede hoder rett under nesa til to israelske soldater, og vendte ikke som andre blikket mot bakken for å ikke tiltrekke seg oppmerksomhet. Dette var tydeligvis for mye for en av de to israelske soldatene, som kommanderte dem tilbake.
- Etter ei kort ordveksling tok soldaten tak i den ene palestinske unggutten og i en kjapp bevegelse ga han en regelrett springskalle med metallhjelmen han hadde på hodet, fortelle Martina.
Palestinerne får mindre og mindre bevegelsesfrihet etter hvert som bosetternes områder, og ikke minst deres separate veier, eter opp stadig mer land og bringer med seg stadig flere veisperringer. Yousef på 22 bor med familien sin i en landsby utafor Ramallah.
- Jeg er født i Jerusalem, men har ikke tillatelse til å reise dit selv om det er bare 30 km herifra, slår han fast. Selv om Yousef er en av de 5 prosent kristne palestinerne på Vestbredden og i Gaza, var det ingen enkel sak da han i fjor jul bestemte seg for å prøve å reise til Betlehem på julaften. Sammen med ei gruppe internasjonale studenter og en palestinsk kamerat kjørte han bakveier og over jorder med taxi for å komme fram først til Jerusalem og siden til Betlehem. Den vanlige veien var stengt av militære veisperringer.
- Jeg er født i Jerusalem, men var nødt til å reise sammen med ei gruppe internasjonale venner for å ha en sjanse til å komme meg dit, sier Yousef.
-De militære veisperringene blir stadig flere, og ringer in byer og landsbyer på Vestbredden mer og mer. Israelerne strammer skrustikka rundt oss nå.
Det er kveld i landsbyen Birzeit. En ildrød sol farger hele himmelen rosa idet den forsvinner bak kveldsskyene. Ved en asfaltvei tom for trafikk står en tank, som en påminnelse om at den vakre solnedgangen ikke reflekterer livet på den okkuperte Vestbredden. På den ellers tomme veien kommer en buss rundt svingen, eskortert av to israelske militærjeeper. Bussen frakter jødiske bosettere fra ei av de ulovlige bosettingene. Det er forbudt for palestinere å bruke disse veiene; Ved den militære veisperringa før brua over den tomme bosetterveien kommanderes en mann ut av lastebilen sin av tre israelske soldater. Bak han venter fremdeles 30 biler i kø.
Tips en venn