Få land i verden har like strenge bestemmelser mot ytrings- og pressefrihet som Burma, blant annet er radio, fjernsyn og aviser statskontrollerte. Men på samme måte som Zapatistene i Mexico har Burmas demokratiforkjempere tatt i bruk internett sin kamp. Nettet har både gjort det enklere spre deres versjoner av virkeligheten og opprettholde en følelse av fellesskap blant burmeserne som befinner seg utenfor sitt eget hjemland. Sosiale bevegelser har tradisjonelt brukt alle tilgjengelige alternative medie- og kommunikasjonsformer. Videoer, kassetter, kortbølgeradio og undergrunnsaviser er fortsatt viktige formidlingskanaler. Eksilburmeseres bruk av internett til å spre informasjon om situasjonen i hjemlandet passer godt inn i dette bildet, og representerer både et alternativ til det autoritære militærregimet og til vestlige medieaktører.
RADIO PÅ NETTET
Internett har en viktig politisk betydning i kampen for et demokratisk Burma, i følge intervjuer med ansatte ved radiostasjonen Democratic Voice of Burma (DVB) og burmesiske aktivister i London. DVB ble etablert i 1992, altså rett før internetts kommersielle gjennombrudd. De ansatte i radioen mener internett er blitt stadig viktigere både som informasjonskilde og for å nå til et bredere publikum. Radiostasjonen holder til i Oslo og har daglige sendinger Burma. Programmene er tilgjengelige for interesserte i andre deler av verden gjennom radioens nettside. Det finnes svært mange eksempler på nettsider som sprer informasjon og kunnskap Burma. Nyheter formidles hurtig verden rundt, og enkeltpersoner bidrar til at hendelser i Burma blir gjort kjent. Da min venninne Rachel Goldwyn ble arrestert i Burma fikk jeg beskjed umiddelbart. En kamerat i Burma ringte meg fortalte det. Jeg satte meg ned foran datamaskinen, skrev en pressemelding og sendte verden rundt. Innen svært kort tid visste det. Skulle jeg brukt telefon ville det mye mer. Og det ville tatt veldig lang Dette forteller en 37-år gammel aktivist Free Burma Coalition. Høsten 1999 britiske statsborgere arrestert i Burma. Rachel Goldwyn ble arrestert for a ha sunget forbudte revolusjonssanger på markedsplassen i Rangoon, og James Mawdsley å ha delt ut pro-demokratiske løpesedler. Begge ble etter press fra britiske myndigheter løslatt og sendt hjem. Internett bidrar at slike nyheter blir gjort kjent. Når nyheter først har krysset Burmas grenser, er militærregimet kan gjøre for å hindre videre spredning. Slik bidrar også bedre kommunikasjons- og informasjonsmuligheter å styrke sosiale bevegelser, og gi minoritetsgrupper bedre muligheter til å organisere seg mot uakseptable politiske forhold.
- Hvis du hører på radio, eller ser på fjernsyn får du bare det bildet mediene presenterer. Hvis du derimot har tilgang til kan du få masse informasjon om hva sier den samme aktivisten.
Han mener internett har avgjørende betydning for dem som lever i eksil. Vestlige medier er ikke spesielt opptatt av hva som skjer i Burma. Men med tilgang til internett har eksilburmesere mulighet til å finne oppdaterte nyheter om Burma, både gjennom store internasjonale nyhetsbyråer og gjennom mer spesialiserte tjenester, som BurmaNet News. Dette er en gratis, daglig e-post-basert nyhetstjeneste, som samler nyheter fra internasjonale nyhetsbyråer og fra aviser og radiostasjoner. I tillegg jobber folk på den thai-burmesiske grensen med å formidle ferske nyheter videre. En 30-år gammel teknikker fra Democratic Voice of Burma peker på at radiostasjonen også er viktig i forhold til større aktører som kan nå ut til et større og mer generelt publikum. Han nevner BBC som et eksempel som bruker DVB som kilde for Burma-relaterte nyheter. Både DVB og BurmaNet News kan fungere slik.
SAMHOLD
Det finnes et utall Burma-relaterte sider og flere nyhetsgrupper der debatt og meningsutveksling står i fokus. Ulike meninger og perspektiver blir presentert, og det er ikke bare prodemokrati- aktivister som deltar. Også blant burmesere i utlendighet finnes det ulike meninger om hva som vil være den beste løsningen for Burma. Slike diskusjonsarenaer bidrar til økt politisk bevissthet og gjør meninger på begge sider av konflikten tilgjengelige og synlige. Flere slipper til med sin mening enn i tradisjonelle massemedier. Internett er selvfølgelig ikke demokratisk, men for minoritetsgrupper har nettet klare fordeler framfor andre medier. Bedrede kommunikasjonsmuligheter bidrar blant annet til å opprettholde eksil-burmeseres følelse av samhørighet og fellesskap.
- Internett hjelper til å opprettholde det burmesiske fellesskapet. Det finnes mange burmesere over hele verden. Du kan ikke besøke alle, men du kan opprettholde kontakten med dem via e-post. Det ville vært mye vanskeligere kun med telefon, sier den 37-år gamle aktivisten. Andre burmesere understreker likevel at telefonkontakt også er veldig viktig for dem. Men internett har en betydelig sosial funksjon for de fleste, ikke minst for å finne forståelse og støtte i en vanskelig situasjon. For en 36-år gammel reporter fra DVB er nettopp støtten og oppmuntringen fra andre burmesere viktig:
- Selv om jeg bor i Norge, føler jeg meg som en eksil-burmeser. Det er et mentalt problem, og vi trenger å oppmuntre og støtte hverandre. Vi lever i sikkerhet, men vi er ikke lykkelige og er like fullt i eksil. En dag må jeg reise hjem til mitt eget land. Derfor er det svært viktig å kommunisere med andre og dele erfaringer.
I MØRKET MED LUKKEDE ØYNE
Det skal selvfølgelig mer til for å skape demokrati i Burma enn at et mindretall eksil-burmesere bruker nettet til å spre informasjon og holde sin burmesiske identitet levende. Men burmesere jeg har intervjuet legger stor vekt på betydningen av kunnskap og ytringsfrihet, og anser den strenge sensuren i Burma for å være en av de største hindringene for en demokratisk utvikling i hjemlandet. En 53-år gammel burmesisk lege som nå lever i eksil i London uttaler:
- Kunnskap er essensielt for alle mennesker. I Burma har vi lidd under et militært regime siden 1962. Vårt folk lever i mørke med øynene og ørene lukket. Foreløpig ser situasjonen i Burma fastlåst ut, til tross for samtaler mellom de militære lederne og National League for Democracy (NLD) den siste tiden. NLD ledes av Daw Aung San Suu Kyi og vant et overveldende flertall ved valget i 1990, men valget ble underkjent av militæret. Aktiviteten som foregår på nettet er uansett med på å gjøre militærregjeringen mer usikker. På spørsmål om hva den pro-demokratisk aktivitet på nett gjør med regjeringen i Burma, svarte den 53-år gamle legen følgende:
- Jeg tror det er derfor de er så usikre. De er paranoide og veldig frustrerte. De er beryktet i hele det internasjonale samfunnet. Ved å bruke internett kan eksil-burmesere både i større grad nå ut til det internasjonale samfunnet, som forhåpentligvis vil utøve større press på militærregjeringen, og rett og slett i sterkere grad vise militærregjeringen hva de er gode for.
Tips en venn