«Hjerneflukt er ikke bare et akademisk problem. Milliarder av euro og titusenvis av jobber står på spill,» varsler Jeff Chu i Times Europe. Chu minner om at det er vitenskap og innovasjon som står for økonomisk vekst innen IT-sektoren, bioteknologi og farmasøytindustrien.
«Europa har ikke råd til å henge etter,» advarer han.
Global kamp
I en globalisert verdensøkonomi er etterspørselen etter eksperter, forskere, innovatører og spesialister økende. Stadig flere vestlige land velger selektive innvandringsstrategier, hvor innvandrere som har mest å tilby får såkalte bonuspoeng og lettere innpass. Tidligere leder av Den afrikanske union Alpha Oumar Konaré kaller det «hjernehandel» - en handel rike land ser ut til å vinne.
For vestlige økonomier er avhengige av utenlandsk ekspertise. Og selv om det monner, holder det ikke at man i EU prøver å stoppe forskerflukten til USA. For at EU skal være i nærheten av å nå målet om å bli verdens mest konkurransedyktige kunnskapsbaserte økonomi, må Unionen også tiltrekke seg langt flere høyt utdannede innvandrere.
Ifølge et kommuniké fra EU-kommisjonen i 2003, vil det heller ikke være nok å øke medlemslandenes forskningsbudsjetter betydelig. De 15 «gamle» EU-landene trenger 1,2 millioner forskere og 700 000 forskningsassistenter i årene som kommer, ifølge tall fra kommisjonen. Det er nesten en fordobling av det nåværende antallet forskere i EU-15.
Lisboa-strategi
For seks år siden ble EUs Lisboa-strategi lansert med pomp og prakt. Unionen skulle bli «den mest konkurransedyktige og dynamiske kunnskapsbaserte økonomien i verden» innen 2010. Det har etter hvert blitt åpenbart at det er et nærmest umulig mål - og alt snakket om den ambisiøse Lisboa-strategien har blitt tonet kraftig ned. EU sliter med lav økonomisk vekst og høy arbeidsledighet i mange medlemsland.
Men målet er der, man har ikke gitt opp, bekrefter president i EU-kommisjonen, portugiseren Manuel Barroso.
Og det er kunnskapsbasert økonomi EU må satse på. Med en aldrende befolkning, høy levestandard og tilsvarende høye lønninger, er det spisskompetanse, forskning og innovasjon som gjelder. Til det trengs det hjelp fra sør.
Ifølge rapporten «Brain drain competition» fra 2006 av Piepaolo Giannoccolo ved Universitetet i Bologna, er mangel på ekspertise og høyt utdannede arbeidere den største trusselen mot EUs velstand, i form av innovasjon og vekst. Rapporten konkluderer med at mangelen på høyt utdannede arbeidere er EUs største hinder for å nå målet om å bli en kunnskapsbasert økonomi i verdensklasse de neste 15 årene.
Felles politikk?
Og Unionen er i full gang med å løse problemene. De 27 EU-statene har ingen felles innvandringsstrategi, men arbeidet om å åpne for såkalte «skilled workers», som skal koordineres EU-landenes behov, er godt på vei.
- Vi har kommet svært langt i arbeidet om en felles innvandringspolitikk for høyt utdannede innvandrere, bekrefter kommissær for rettferd, frihet og sikkerhet, Franco Frattini. Unionen ser først og fremst til Afrika, både på grunn av geografisk nærhet, og de mange ulovlige immigrantene som hvert år finner veien fra kontinentet til Europa.
Mens indiske IT-eksperter går arbeidsløse i hjemlandet, har ikke mange afrikanske land mye ekspertise å overse. De trenger kunnskapen selv. Under EU-Afrika toppmøtet i Libya i november i fjor, uttrykte afrikanske ledere stor bekymring over faren for hjerneflukt og de alvorlige konsekvensene det kan få for Afrika. I en felles erklæring lovte både afrikanske og europeiske landene å «forplikte seg til å føre en politikk for å minske hjerneflukten fra afrikanske land ved å satse på sosioøkonomisk utvikling, styrke utdanningssystemer og å støtte programmer som fremmer mobilitet og tidsbestemt hjemreise for innvandrere med nødvendige ferdigheter for hjemlandet.»
På et møte i Dresden noen måneder senere, annonserte allikevel Franco Frattini for første gang EUs planer om å starte et felles innvandringsprogram for å få høyt utdannede innvandrere til Europa. Frattini sa programmet ville likne på det amerikanske «green card»-systemet, og vil gjøre det mulig for høyt kvalifiserte innvandrere som har fått arbeidstillatelse i ett medlemsland til fritt å bevege seg til andre medlemsstater.
- I kampen mot illegal innvandring, må EU også tilby lovlig tilgang til arbeidsmarkedene, sier Tysklands innenriksminister Wolfgang Schäuble. EU vil i første omgang prøve ut en slik ordning med land som Mali, Mauritania og Senegal.
Men mange er skeptiske til selektiv innvandring. Torild Skard, som har arbeidet i FN og Afrika over lang tid, sier det slik: «Det foregår en masseimmigrasjon aktivt stimulert av vestlige land for å motvirke svakheter i egen økonomi. De lokker til seg høyt utdannet arbeidskraft, men stenger veien for andre.»
Tips en venn