Fra forrige Xs kulinariske besøk i Libanon går reisen nå østover til Indonesia. Denne gangen ikke i virkeligheten, men i form av et varmende "hot" måltid. Indonesisk mat er minst så sammensatt og uensartet som man kan forvente av et land bestående av 13 600 øyer. Øyriket strekker seg langs ekvator, til sammen over nesten 5000 kilometer! Visse likhetstrekk med Mese-tradisjonene i Midtøsten (se forrige X), har kanskje sammenheng med at vi befinner oss i det landet i verden som har flest muslimer. Om lag 80 prosent av Indonesias ca. 200 millioner innbyggere er muslimer.
Padang-mat, oppkalt etter kystbyen Padang på vestkysten av Sumatra, består i likhet med Mese av en rekke småretter som serveres i større eller mindre antall tilpasset selskapets størrelse. I vår hjemmelagde variant har vi skåret antall retter kraftig ned for å kunne servere en smaksprøve uten å bruke hele lørdagen på matlaging. Disse rettene lar seg tilberede relativt raskt.
Ingefær, chili, hvitløk, kecap manis, peanøtter og kokosmelk er gjengangere i Indonesiske oppskrifter, så også her. Det betyr ikke at all indonesisk mat er sterkt krydret, slett ikke. Også her gjør mangfoldet seg gjeldende, men om du ønsker det så er det rikelige muligheter til å erstatte eplekinnene etter skituren med flammende krydderkinn og sviende tunge.
Vi har valgt en kjøttrett med svin, selv om dette nok ikke ville skje i Padang-området som er dominert av den muslimske Minangkabau befolKningen. Menyen besto av "søtt kecap-svinekjøtt" (middels sterk), bakt fisk med krydder (mild) og en ildfull rekerett. Det hele serveres med ris og salat og en enkel kecap-manis dressing (hakk hvitløk og chili og la det marinere i kecap-manis en times tid). Som snack mens man venter på at maten skal bli ferdig anbefales Krupuk Udang, en slags chips av reker og tapiokamel som friteres i olje før servering. Fås kjøpt i ulike varianter.
Tips en venn