VERDENSMAGASINET X: Fordi verden er større 18.05.2012
Siste utgave
 {F6
Klikk på bildet, for å komme til X nr. 1/2012
{F6AA7E35DF5C}AA7E35DF5C}
Abonner!
Om x
 
Ansvarlig redaktør
og daglig leder:
Maren Sæbø


Adresse:
Fredensborgveien 6
0177 Oslo
redaktor@xmag.no
Hvor mange vender tilbake?
Det blir ofte hevdet at hjerneflukt kommer avsenderlandene tilgode når spesialistene vender tilbake. Verdensmagasinet X har undersøkt om de høyt utdannede reiser hjem eller blir.

Nye undersøkelser viser at det som kan kalles midlertidig migrasjon er en økende trend. Antallet midlertidige innvandrere som kommer til landene i OECD (de fleste europeiske land og USA, Mexico, Australia, Japan og Sør-Korea) har økt med ni prosent i året siden 1997, ifølge FNs arbeidslivsorganisasjon (ILO). Men hvor midlertidig er egentlig midlertidig?

Mange blir

Det er omstridt hvor mange høykvalifiserte innvandrere som vender hjem etter utløp av deres opprinnelige kontrakter, og hvor mange som oppmuntres av arbeidsgiver til å gjøre det. I USA får rundt 100 000 av mottakerne av midlertidig visum (H-1B-visumet), innvilget permanent oppholdstillatelse hvert år. Ifølge Patrick Duffy, advokat for teknologiselskapet Intel, er H-1B visumet bare et første skritt i retning av å gjøre dem til amerikanske statsborgere.

I Storbritannia fikk 141 000 personer innvilget britisk statsborgerskap i 2004, en økning på 12 prosent fra året før. Asiatiske og afrikanske land utgjorde henholdsvis 40 og 32 prosent av disse.

Immigranter fra utviklingsland vil i mindre grad vende hjem, enn de som kommer fra utviklede økonomier, sier eksperter fra OECD som for tiden holder på å bearbeide tallmateriale om tilbakevendte emigranter. I mangel av konsistente og pålitelige globale tall gir de nyeste amerikanske tallene en pekepinn. Antallet ferdigutdannete vitenskaps- og ingeniørstudenter fra utlandet som forblir i landet etter endt utdanning var i perioden 1998-2001 73 prosent av de indiske studentene, sammenlignet med 36 prosent av japanerne og 45 prosent av koreanerne.

Forskjell på land

Det er viktig å skille mellom utviklingsland med svært dårlig økonomi eller krisesituasjoner, og land i overgangsfaser, og da spesielt store land som Kina og India som har raskt voksende forskningsmiljøer og mange muligheter. Men selv her viser en rapport fra OECD at 83 prosent av indere som mottok doktorgrader i ingeniørvitenskap i USA i 1992-93, fortsatt var i USA fire år senere.

På den andre siden viser den samme rapporten at tross det høye antallet indere som flytter fra landet, så har det totale antallet profesjonelle ingeniører og vitenskapsfolk økt med 60 prosent i perioden 1991-2000. Rapporten forutså også at India i fremtiden vil beholde flere av sine IT-utdannede, og at andre vil vende tilbake, slik at den tidligere trenden vil være reversert innen 2004-05. Men det foreligger i dag ikke dokumentasjon som kan si noe om hvorvidt dette stemmer.

Nye tall viser at India kan takle å miste en andel av sine høyt kvalifiserte innbyggere til OECD-landene. De som forlater landet utgjør mindre enn fem prosent av den totale antallet med høyere utdannelse. Det samme gjelder for de fleste andre store land som Brasil, Kina og Bangladesh. Det er de mindre landene som virkelig får lide.

Økonomiske muligheter

Mange land ser nå på utvikling som en økonomisk mulighet som de kan utnytte. Indiske innvandrere til USA har etablert en stor andel av de nye industribedriftene i hjemlandet, og mange fruktbare samarbeidsprosjekter mellom akademiske institusjoner i i-land og u-land har oppstått som et resultat av migrasjon.

Hvorvidt immigranter vender hjem permanent eller ikke, er blitt mindre relevant i en tid hvor billige flyreiser, telefonsamtaler, email og Internet holder miljøer knyttet sammen til tross for store avstander. Ledende eksperter mener nå at investeringer, kontakter og kunnskap fortsatt kan deles, selv om folk er tusenvis av mil fra hverandre.

Blogg
Maren Sæbø
Ansvarlig redaktør
Deres seksualitet, våre kvinner

Hvorfor manes det fram et bilde av mørke skumle menn i norske voldtektsdebatter?


Les mer | Bloggen

Fotoserie


Historiske forsider

I 2011 markerer Verdensmagasinet X 20 år som magasin med et bredere utsyn mot Verden. her er noen av forsidene fra de første ti årene


Se fotoserie | Alle fotoserier

Xotisk mat
Fri og bevare

Opp gjennom historien har det vært helt nødvendig for menneskene å finne måter å forlenge matens levetid på. Forskjellige kulturer og historiske epoker har alle hatt sine konserveringsmetoder, noe som gjør at vi i dag kan velge mellom så mange ulike smaker.


Les mer | Xotisk mat

Xmag.no er et redaksjonelt uavhengig nettmagasin som inneholder artikler og saker fra Verdensmagasinet X. Verdensmagasinet X og Xmag.no utgis av Fellesrådet for Afrika, Latin-Amerikagruppene i Norge, Studentenes og Akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH) og Utviklingsfondet.