Moses Bicxon Bill Kuvoame er norsk statsborger. Han kom til Norge i 1988 for å studere og har en embetseksamen i sosiologi ved Universitetet i Oslo. Før det hadde han fullført siviltjeneste som hjelpelærer ved institutt for sosiologi ved universitetet i Ghana, Legon.
Kuvoame mener diskusjonene omkring hjerneflukt er kompliserte.
- Jeg er enig at hjerneflukt skaper store problemer for Ghana, særlig innen helsesektoren. Men for meg er det ikke snakk om å kunne reise hjem, selv for noen år. Her i Norge har jeg en sønn på elleve år med en norsk dame. Jeg kan ikke forlate ham.
Kuvoame jobber på uteseksjonen i Oslo kommune med minoritetsungdom. Disse ungdommene har i følge han selv masse ressurser, men sliter samtidig med sammensatte behov. Noen er involvert i rusmiddelmisbruk og kriminalitet. De fleste av dem har bakgrunn fra Afrika.
- Dette er min måte å hjelpe på og jeg mener jeg at jeg hjelper Afrika herfra. I tillegg til min pliktfølelse for Ghana føler jeg også at jeg har en plikt til å bidra til utviklingen i Norge. Jeg må balansere lojaliteten jeg føler til Ghana og Norge, forteller Kuvoame.
Stjeler fra sine egne
Kuvoame har sørget for at tre personer i Ghana har kunnet gå på universitetet i hjemlandet. I tillegg til dette har han samtidig betalt sin mors utgifter til medisinsk behandling. Dette er viktig ettersom sosialtjenesten i Ghana er svært underutviklet.
- Til sammen sender ghanesere bosatt utenfor hjemlandets grenser hjem over 2,5 milliarder norske kroner i året. Tjue prosent av Ghanas inntekter kommer fra eksilghanesere som sender penger hjem. Dette er landets største inntekt etter kakao, gull og turisme.
Kuvoame skulle ønske at Ghana la forholdene til rette for at ghanesere i utlandet skal komme tilbake. Han sammenlikner med Botswana som har god økonomi og en regjering som er opptatt av landets interesser ved å stoppe korrupsjon og bidra til et bedre rettsvesen. Derfra reiser ikke folk til utlandet for å jobbe etter endt utdanning.
- Myndighetene i Ghana er mer opptatt av å stjele fra landet enn å utvikle det. En offentlig organisasjon som heter «The Non-Resident Ghanian Secretariat» skal hjelpe dem som ønsker å komme hjem igjen. Men organisasjonen har verken budsjett eller personale. Da kan ikke myndighetene være spesielt opptatt av at vi skal reise hjem igjen, hevder Kuvuame.
Lave lønninger
I Ghana forventer familien og særlig de fattige som har investert i ens utdanning, å få mye tilbake. De som har fullført høyere utdanning opplever ofte et stort press fra familien. Men det er ikke lett å få jobb.
- Det er absolutt ingen automatikk i at en får jobb selv om har en utdanning. Altfor mange ghaneser går arbeidsledige, selv med utdanning. De som eventuelt reiser tilbake kunne bidratt med ny kompetanse og ferdigheter som de hadde tilegnet seg i Vesten, hvis de hadde fått sjansen til å bruke dette i Ghana.
Men det er i følge Kuvoame ikke tilfellet i dag. Han forteller at lønnsnivået i landet er lavt i tillegg til at korrupsjon er svært utbredt. Han mener Ghana tjener på at mange bor i utlandet: De sender penger hjem og bidrar på den måten til utviklingen i lokalsamfunnet de kom fra. Mange ghanesere som bor i utlandet investerer også i jordbruket i Ghana, innen transportsektoren og annen forretningsvirksomhet og skaper dermed arbeidsplasser.
- Slik bidrar vi også til en utvikling selv om vi bor i Vesten, avslutter Kuvoame.
Tips en venn