-Patentsystemene er utformet for "våre" forskere, de med hvit frakk, som arbeider i laboratorier. Kravene som stilles for at noe skal kunne patenteres, er tilpasset kunnskapsutviklingen og arbeidet som skjer i disse laboratoriene. Den forskning og utvikling som småbønder gjør på landsbygda verden over, er taperen i et slikt system, sier Marte R. Ulltveit-Moe. Bønder og andre lokale grupper har ofte store kunnskaper om for eksempel ulike planters egenskaper som mat eller medisin, og de gjør et viktig arbeid for å bevare mangfoldet og videreutvikle nyttige egenskaper. Dette er kunnskap som har vært utviklet og bygget opp gjennom generasjoner, men som ikke passer til bestemmelsene i de vestlig utformete patentsystemene.
SAMFUNNSKONTRAKT
Et patent er en kontrakt mellom oppfinneren og samfunnet. Patentet gir oppfinneren enerett til kommersiell utnyttelse av oppfinnelsen i et begrenset tidsrom (15-20 år), mens forskeren må publisere og gjøre sin oppfinnelse kjent for andre forskere. I utgangspunktet stilles det krav om at noe både skal være en oppfinnelse, eller innebære noe nytt, og at det skal ha et bruksområde for at det skal kunne patenteres. Men disse kriteriene har blitt stadig mer utvannet i forhold til patenter knyttet til levende organismer, og kravet om oppfinnelse er i mange tilfeller byttet ut med et krav om at man oppdager noen nytt. Både EU og USA har nå patentsystemer som gjør at genmanipulert planter og dyr, men også naturlig forekommende gener og celler, kan patenteres. Patenter knyttet til for eksempel matplanter og medisiner, kan ofte bygge på kunnskap fra lokalsamfunn i Sør, men dette anerkjennes ikke i de vestlige patentsystemene og dermed er det heller ikke økonomisk gevinst å hente. I tillegg har mage land svært mangelfull lovgiving for regulering av tilgangen til biologiak mangfold, og verdifulle genetsike ressurser blir dermed i praksis fritt tilgjengelig for de som ønsker å hente med seg prøver fra planter og dyr. Hvis forskere så finner interessante egenskaper eller stoffer, kan de søke patent og slik kanskje få enerett til kommersiell utnyttelse. De fleste erkjenner at det foregår viktig forsknings- og utviklingsarbeid på landsbygda i sør, mener Ulltveit-Moe
- Denne forskningen og utviklingen blir snyltet på gjennom patentsystemet. Dette er et skrikende urettferdig system, sier hun.
TRUER EKSPORT OG SÅKORN
I følge Ulltveit-Moe har representanter fra flere land i Sør, blant annet Etiopia og Bolivia, uttrykt frykt for at patentsystemet kan hindre eksport av deres tradisjonelle landbruksprodukter. Hva om et vestlig selskap får patent på et gen som for eksempel også finnes i kaffe, skal da selskapet ha rett ti å kreve lisenspenger av kaffeprodusenten, hvis kaffen blir solgt i EU eller USA? Patentsystemet kan bli enda et verktøy for å nekte utviklingslandenes produkter adgang til markeder i Nord, mener hun. I utgangspunktet er det særlig USA, fulgt av en del vestlige land, som har presset på for utvidelse av patentsystemene. Gjennom WTO har disse landene langt på vei fått gjennomslag for at deres form for patentlovgiving blir gjeldende for hele verden. Den såklate TRIPS-avtalen under WTO krever at landene godtar patentering av mikroorganismer, men gir i alle fall foreløpig unntak for planter og dyr. Landene må innføre andre former for rettighetsbeskyttelse til plantesorter. De strengeste patentreguleringene gjør det også ulovlig å ta såkorn fra egen avling, fordi patentinnehaveren også har eiendomsrett over dette.
- I vestlige land er det mange som oppfatter det som gammeldags og litt dumt å ta såkorn fra egen avling. For småbrukere i sør handler det om å faktisk ha noe å putte i jorda. Såkornet er verdifullt, og det er grunnlaget for den lokale tilpasningen av plantene. Patentregelverket kan vanskeliggjøre viktig lokale tilpasning av arter, som foregår gjennom bøndenes lokale foredlingsarbeid, sier Ulltveit Moe.
LØNNSOMT VERN
Ulltveit Moe er også opptatt av at patentsystemet ikke gjør det lønnsomt for land i sør å verne om det biologiske mangfoldet.
- Hvis vestlige land lager patentsystemer som sikrer at all profitt ved bruk av biologisk mangfold går til vesten, hvorfor skal da Sør verne om mangfoldet? spør Marte. Hun mener EUs patentdirektiv er i strid med Biodiversitetskonvensjonen.
- EU-direktivet har ingen innebygde mekanismer som sikrer land i sør en promille av inntektene fra det biologiske mangfoldet, sier Ulltveit Moe. Hun presiserer at hun ikke er motstander av bioprospektering.
- Bioprospektering er å dra ut og lete etter spennende planter og arvemateriale. Det er bra! Det jeg er i mot er når selskapene drar hjem og lager en milliardbutikk ut av ressursene de har funnet uten at lokalbefolkningen sitter igjen med et øre. Det er umoralsk genrøveri. Ulltveit Moe reagerer på at noen prøver å skape et inntrykk av at miljø- og solidaritetsbevegelsen er motstandere av utnyttelse av det biologiske mangfoldet.
- Det er feil. Vi er ikke motstandere av kommersiell utnyttelse, men fortjenesten fra dette må fordeles rettferdig, understreker hun.
Tips en venn