Angelique Awa er klar på dette punktet. 27-åringen fra Rwanda har snart en bachelorgrad i statsvitenskap fra Blindern. Hun kom til Norge for sju år siden, på en FN-kvote.
- Det er et alvorlig problem at veldig få afrikanere reiser tilbake til hjemlandet sitt etter at de først har kommet til Norge. Det går ikke an å forvente seg en toppjobb, og så bli igjen i Norge hvis en ikke får det. Slik tappes landene for nødvendig kunnskap.
Derfor mener Awa at det er viktig at myndighetene i opprinnelseslandet og studielandet motiverer til det. Hun ser for seg en slags turnusordning. Da mister ikke afrikanske land den kunnskapen de som reiser til Vesten tilegner seg.
- Opprinnelsesland og studieland burde inngå en avtale for å sikre seg at den som mottar stipend drar tilbake for å jobbe noen år. Det blir som å skulle betale tilbake et studielån. De som er så heldige å få stipend må gi noe tilbake.
Siden det vil være vanskelig å betjene et norsk studielån med afrikanske lønnsmidler, håper Awa at det kunne vært en mulighet å fryse lånet, eller kompensere på en aller annen måte rent lønnsmessig.
- Ulike motivasjonsfaktorer må til for å oppmuntre til å dra tilbake. Men samtidig er det viktig å ikke kutte ut mulighetene for å kunne komme hit og studere.
Dilemma
Awa sier at det er en selvfølge at mange vil mange bo i Norge og at det er urealistisk at alle vil reise hjem.
- Alle er individer med sine egne historier. Likevel, det går an å bo i Norge og samtidig hjelpe hjemlandet. Ikke bare dra til Afrika på ferie. Selv om jeg bor i Norge har jeg en plikt til å hjelpe og bruke den kunnskapen jeg har tilegnet meg. De fleste jeg snakker med om dette på Blindern er enige, men det er ikke alle som er enige i at myndighetene bør kreve det.
I tillegg kommer dilemmaet når studiene er over og årene i Vesten har blitt mange. Da er det vanskeligere å se muligheter for å hjelpe Afrika, bare håpløsheten.
- Mange kan gjøre noe, men vet ikke hvor de skal starte. Hvis alle tenker slik blir ingenting gjort. Når en får familie blir en mer egoistisk fordi det er mange andre faktorer som spiller inn, mener Awa.
Satser på utdanning
Mange afrikanere har ideer om hvordan de kan hjelpe og de sitter inne med en hel del lokalkunnskap. Awa peker på en hun kjenner, som har fått norsk statsborgerskap, men likevel skal tilbake til Afrika. Der vil han starte opp et utdanningsprosjekt på det barnehjemmet han selv vokste opp.
- Selv savner jeg landet mitt. Men det er fremdeles utrygt for meg i Rwanda. Det jeg flyktet fra er fremdeles der. Jeg kan ikke reise tilbake så lenge den sittende presidenten regjerer. Heldigvis vil han ikke leve evig. Når presidenten er borte, planlegger Awa å reise hjem igjen og starte et utdanningsprosjekt.
- Utdanning er viktig. Uten utdannelse vet ikke folk hva som foregår og kan manipuleres av myndighetene, sier Awa.
Tips en venn