Hvert år dør en million barn av sykdommer som kan knyttes til mangel på A-vitamin. Kan en genmanipulert rissort med økt innhold av A-vitamin løse problemet?
Den genmanipulerte A-vitaminrisen ble utviklet av professor Ingo Potrykus, Zürich og Dr. Peter Beyer, universitetet i Freiburg, med støtte fra blant andre Rockefeller Foundation. Rissorten er genmodifisert slik at den i frøhviten produserer betakaroten, et stoff som omdannes til A-vitamin i kroppen. De genteknologiske endringene har gjort A-vitamin-risen gul. Derfor omtales den ofte som den gylne risen, «The Golden Rice». Siden Potrykus publiserte sin forskning i Science i januar 2000 har debatten gått høyt om denne A-vitaminrisen.
Mangel på A-vitamin er et stort problem blant fattige, spesielt i Sørøst-Asia. Fattigdom, underernæring og et ensidig kosthold (ris) fører til A-vitaminmangel blant store folkegrupper i regionen. En million barn dør av sykdommer som knyttes til mangel på A-vitamin. Underskudd på A-vitamin fører til et svekket immunsystem, som kan føre til økt dødelighet ved sykdommer som diaré og meslinger.
Det er disse problemene genindustrien vil at A-vitaminrisen skal løse. Selskapet Astra Zeneca, som nå eier den gylne risen, har sagt at de vil gi den bort gratis til land i den tredje verden. Til sammen bygger forskningen som leder fram til A-vitaminrisen på 70 patenter, og selskapet arbeider derfor for å frigjøre risen fra alle krav om lisensbetaling. Genteknologigiganten Monsanto har sagt at de ikke skal ha lisenspenger for bruk av A-vitaminrisen.
Den gylne risen har blitt genindustriens fremste PR-flaggskip. Ved hjelp av A-vitaminrisen skal de bevise at de kan gjøre noe godt for folk i den tredje verden. Men er en genmanipulert ris beriket med A-vitamin en riktig strategi for å bekjempe feilernæring? Mange grupper er kritiske til om A-vitaminrisen vil ha noen virkning eller være et viktig element for å få bukt med feilernæringen.
Professor Terje Traavik, som er rådgiver for Third World Network, er blant de som er kritiske til den gylne risen.
-A-vitaminrisen tilhører første generasjon genmanipulerte planter, med all den uforutsigbarhet og alle de teoretiske helsemessige og økologiske risikomomenter dette innebærer. Ingen av risikomomentene knyttet til A-vitaminrisen er foreløpig undersøkt, sier Traavik.
Han er også kritisk til om A-vitaminrisen vil ha noen praktisk nytteverdi for bekjempelsen av feil- og underernæringen.
-På grunn av det lave nivået av provitamin A som finnes i den genmanipulerte risen må en person sette til livs en daglig risdose som er 10 ganger høyere enn det som er vanlig, dersom dagsbehovet skal dekkes bare gjennom ris, påpeker Traavik.
I følge Traavik er hovedproblemet med A-vitaminrisen at vi forsøker å påføre den tredje verden genteknologiske løsninger på problemer som egentlig kan løses sikrere, sunnere, billigere og økologisk mindre risikofylt med allerede eksisterende midler. Traavik mener at fullverdige dietter kan oppnås ved å inkludere grønnsaker/frukt som allerede dyrkes i de aktuelle områdene.
-Det er et spørsmål om rådgivnings- og opplæringsprosjekter som ville koste en brøkdel av genteknologiløsningene, mener Traavik.
Dr. Mae Wan Ho, som har skrevet en rapport for Third World Network, er svært kritisk til den gylne risen. I sin rapport skriver Dr. Mae Wan Ho at det finnes gode alternativer for å bekjempe A-vitaminmangelen. Hun påpeker at årsaken til at ris mangler provitamin A er at den blir polert. Da mister den det ytterste laget, og dermed vitaminene. Grunnen til at risen poleres er at da får den bedre holdbarhet og er bedre egnet til eksport.
-Hvorfor ikke gi de fattige tilgang på upolert ris? spør Dr. Mae Wan Ho i sin rapport. Hun foreslår at en del av hver risavling bør forbli upolert og deles ut gratis til de fattige. Upolert ris var den tradisjonelle dietten i Asia før den Grønne Revolusjonen. Aggressiv markedsføring for hvitpolert ris stigmatiserte den tradisjonelle risen. I mange jordbrukssamfunn spises fremdeles upolert ris, og etterspørselen etter den øker ettersom forbrukerne blir kjent med dens næringsmessige verdier.
Dr. Mae Wan Ho tror genteknologiselskapene har helt andre hensikter enn å bekjempe feilernæring når de markedsfører A-vitaminrisen.
-Den gylne risen blir markedsført for å frelse genindustrien fra en moralsk og finansiell konkurs. Samtidig truer den omlegging til et mer bærekraftig landbruk i den tredje verden. Dette prosjektet skulle vært stoppet før det gjør mer skade, skriver Dr. Mae Wan Ho i konklusjonen i sin rapport.
Les mer hos Third World Network : www.twnside.org.sg
Mangel på A-vitamin er et stort problem blant fattige, spesielt i Sørøst-Asia. Fattigdom, underernæring og et ensidig kosthold (ris) fører til A-vitaminmangel blant store folkegrupper i regionen. En million barn dør av sykdommer som knyttes til mangel på A-vitamin. Underskudd på A-vitamin fører til et svekket immunsystem, som kan føre til økt dødelighet ved sykdommer som diaré og meslinger.
Det er disse problemene genindustrien vil at A-vitaminrisen skal løse. Selskapet Astra Zeneca, som nå eier den gylne risen, har sagt at de vil gi den bort gratis til land i den tredje verden. Til sammen bygger forskningen som leder fram til A-vitaminrisen på 70 patenter, og selskapet arbeider derfor for å frigjøre risen fra alle krav om lisensbetaling. Genteknologigiganten Monsanto har sagt at de ikke skal ha lisenspenger for bruk av A-vitaminrisen.
Den gylne risen har blitt genindustriens fremste PR-flaggskip. Ved hjelp av A-vitaminrisen skal de bevise at de kan gjøre noe godt for folk i den tredje verden. Men er en genmanipulert ris beriket med A-vitamin en riktig strategi for å bekjempe feilernæring? Mange grupper er kritiske til om A-vitaminrisen vil ha noen virkning eller være et viktig element for å få bukt med feilernæringen.
Professor Terje Traavik, som er rådgiver for Third World Network, er blant de som er kritiske til den gylne risen.
-A-vitaminrisen tilhører første generasjon genmanipulerte planter, med all den uforutsigbarhet og alle de teoretiske helsemessige og økologiske risikomomenter dette innebærer. Ingen av risikomomentene knyttet til A-vitaminrisen er foreløpig undersøkt, sier Traavik.
Han er også kritisk til om A-vitaminrisen vil ha noen praktisk nytteverdi for bekjempelsen av feil- og underernæringen.
-På grunn av det lave nivået av provitamin A som finnes i den genmanipulerte risen må en person sette til livs en daglig risdose som er 10 ganger høyere enn det som er vanlig, dersom dagsbehovet skal dekkes bare gjennom ris, påpeker Traavik.
I følge Traavik er hovedproblemet med A-vitaminrisen at vi forsøker å påføre den tredje verden genteknologiske løsninger på problemer som egentlig kan løses sikrere, sunnere, billigere og økologisk mindre risikofylt med allerede eksisterende midler. Traavik mener at fullverdige dietter kan oppnås ved å inkludere grønnsaker/frukt som allerede dyrkes i de aktuelle områdene.
-Det er et spørsmål om rådgivnings- og opplæringsprosjekter som ville koste en brøkdel av genteknologiløsningene, mener Traavik.
Dr. Mae Wan Ho, som har skrevet en rapport for Third World Network, er svært kritisk til den gylne risen. I sin rapport skriver Dr. Mae Wan Ho at det finnes gode alternativer for å bekjempe A-vitaminmangelen. Hun påpeker at årsaken til at ris mangler provitamin A er at den blir polert. Da mister den det ytterste laget, og dermed vitaminene. Grunnen til at risen poleres er at da får den bedre holdbarhet og er bedre egnet til eksport.
-Hvorfor ikke gi de fattige tilgang på upolert ris? spør Dr. Mae Wan Ho i sin rapport. Hun foreslår at en del av hver risavling bør forbli upolert og deles ut gratis til de fattige. Upolert ris var den tradisjonelle dietten i Asia før den Grønne Revolusjonen. Aggressiv markedsføring for hvitpolert ris stigmatiserte den tradisjonelle risen. I mange jordbrukssamfunn spises fremdeles upolert ris, og etterspørselen etter den øker ettersom forbrukerne blir kjent med dens næringsmessige verdier.
Dr. Mae Wan Ho tror genteknologiselskapene har helt andre hensikter enn å bekjempe feilernæring når de markedsfører A-vitaminrisen.
-Den gylne risen blir markedsført for å frelse genindustrien fra en moralsk og finansiell konkurs. Samtidig truer den omlegging til et mer bærekraftig landbruk i den tredje verden. Dette prosjektet skulle vært stoppet før det gjør mer skade, skriver Dr. Mae Wan Ho i konklusjonen i sin rapport.
Les mer hos Third World Network : www.twnside.org.sg
Tips en venn