De fleste matplantene våre hører ikke naturlig hjemme i økosystemet de dyrkes i. Poteten og maisen kommer fra Latin-Amerika, og hveten kommer fra Midtøsten, men dyrkes over hele verden. Utveksling av matplanter på kryss og tvers av kloden har foregått i århundrer, og danner grunnlaget for mye av dagens matproduksjon. Konsekvensene av denne utvekslingen er imidlertid ikke alltid som forventet. Et eksempel er prydbusken Lantana fra Sør-Amerika, som har etablert seg som et gjenstridig ugress i India. Ivrige gartnere som tok med seg busken for å gjøre det vakkert i hagene sine, har gitt bøndene i Nord-India et problem. Når arter introduseres i nye økosystemer kan mye går galt. I dag skjer flyttingen av planter og andre organismer i et raskere tempo enn noensinne. Matvarer transporteres stadig lengre før de spises, og reisene skjer raskt med fly. Med på reisen følger ofte passasjerer vi ikke inviterte. Det kan være bakterier, plantefrø eller annet biologisk materiale. De nye plantene kan utvikle seg til ugress, eller ta over økosystemet og presse ut det hjemmehørende mangfoldet. Det er dette som kalles den biologiske forurensningen.
"UBUSKEN"
Spesialrådgiver Peter Johan Schei har lenge vært opptatt av denne problemstillingen. Han mener vi må være mer på vakt når det gjelder å hindre biologisk forurensning. Mange land i sør opplever allerede problemer på grunn av introduserte arter. Schei var en av Norges forhandlingsledere på den store miljøkonferansen i Rio, og er også norsk delegasjonsleder og internasjonalt ansvarlig for oppfølgingen av konvensjonen om biologisk mangfold og Cartagenaprotokollen om genmodifiserte organismer.
- I Nord-India er busken Lantana camara blitt et problem for matproduksjonen, forteller Schei. Lantana er opprinnelig en prydbusk fra Sør-Amerika, som ble innført til indiske hager. Busken likte seg godt i India og spredde seg ukontrollert til jordbruksstrøk hvor den vokser kraftig. Det medfører et stort arbeid med å fjerne busken før en ny avling skal dyrkes.
- På en reise i Nord-India besøkte jeg et prosjekt hvor indiske kvinner drev økologisk landbruk. For dem var Lantana-busken et stort problem, og svært mye arbeid gikk med til å forsøke å fjerne den hurtigvoksende "ubusken", forteller Schei. Lantanabusken har også spredd seg over store områder etter innførsel til Afrika og Australia.
GJENGRODDE SJØER OG TRÆR SOM TAR VANN
En annen plante som skaper problemer for matproduksjonen er vannhyasinten. Den er innført som akvarieplante fra Sør- og Mellom-Amerika. Schei forteller at planten har ødelagt vannløp og innsjøer i mange afrikanske land ved sin tette gjengroing her.
- Vannhyasinten er en vakker blomst, men den vokser raskt og fyller raskt opp innsjøer og vannløp. I de områdene i Afrika som er velsignet med en god del vann, er vannhyasinten en stor plage. Når innsjøene gror igjen forsvinner fisken, vannkvaliteten ødelegges og en viktig næringsvei går tapt, forklarer Schei. Sør-Afrika bruker hvert år store summer på å hugge ned ulike innførte akasie og eukalyptustrær. Trærne som opprinnelig hører hjemme i Australia, er svært hurtigvoksende, og krever mye vann. Så mye vann krever trærne at de konkurrerer med drikkevannet til mennesker, og vann til vanning av jordbruksarealer. Peter Johan Schei forteller at også norske bistandsmidler går med til å hugge ned eukalyptus- og aksietrær i Sør-Afrika gjennom prosjektet "Working for water".
- 40 000 mennesker har deltatt i prosjektet som skal sikre Sør-Afrika nok drikkevann, men også vann til matproduksjonen, sier Schei.
ØKT HANDEL
Økt handel mellom kontinentene øker faren for biologisk forurensning. Når matvarer transporteres lengre og oftere følger det bakterier, insekter og i noen tilfeller sykdommer med på lasset. For å unngå at plantesykdommer skal smitte fra et land til et annet er det i mange land strengt forbudt å ta med grønnsaker inn i landet. På grunn av frihandelsavtaler under organisasjoner som Verdens handelsorganisasjon (WTO) og EØS har grensekontroller mange steder blitt bygd ned. Det fører til at det blir lettere å føre biologisk materiale over grensene.
- Økt handel over grensene øker faren for biologisk forurensning. Vi må i større grad ta hensyn til problemene som oppstår når arter blir introdusert i nye økosystemer, når vi utformer handelsavtaler i for eksempel Verdens handelsorganisasjon, mener Peter Johan Schei.
Tips en venn