Utviklingen av genmodifisert mat har gått raskt. Fra de første genmanipulerte plantene så dagens lys i laboratorier på 1980-tallet og til i dag, hvor omsetning av genmanipulerte produkter er milliardbutikk. Det er de store kjemi- og frø-konsernene i verden som driver utviklingen av genmat. Dette er selskaper som fra før er store transnasjonale konserner, og gjennom siste årene har stadig flere slått seg sammen, eller kjøpt hverandre opp. Summen er at de er færre og større enn noen sinne, med større kontroll over produksjon og marked.
I fjor kjøpte USAs største kjemikonsern Dupont, USAs største frøselskap (Pioneer). Dupont er nå verdens største frøselskap. Det er likevel verdens nest største frøselskap som er størst når det gjelder salg av genmanipulerte frø. Selskapet heter Monsanto, eies nå av Pharmacia, og står for om lag 80 prosent av salget av alle genmanipulerte frø på verdensmarkedet. Genmanipulert mat dyrkes i et økende antall land. Selv om 98 prosent av produksjonen foregår i USA, Canada og Argentina, blir det når dyrket genmanipulert mat i 12 forskjellige land i Asia, Amerika og Europa.
PRODUSERER INSEKTSGIFT
Fire forskjellige plantesorter utgjør så og si all den genmanipulerte produksjonen. Det er soya, mais, bomull og canola (raps, en oljeplante). Selskapene som produserer genmanipulerte frø argumenter med at dette er teknologi som er viktig for utvikle matplanter som gir bedre avkastning og er motstandsdyktige mot for eksempel sykdommer. Ser man på de genmanipulerte sortene som selges, viser det seg derimot at nesten tre fjerdedeler av produksjonen er genmanipulert for å tåle bestemte sprøytemidler. Monsantos genmanipulerte soyabønne, som er døpt Roundup Ready Soybean, utgjør det aller meste av dette. Soyabønnen tåler Monsantos eget sprøytemiddel Roundup som inneholder virkestoffet glyfosat. Det finnes også genmanipulerte planter som tåler glyfosinat som finnes i sprøytemiddelet Basta. Av den totale genmanipulerte produksjonen var 22 prosent genmanipulert slik at plantene dreper insekter. Dette er i hovedsak maisplanter som har fått innsatt et gen som koder for bt-giften. Når plantene står i åkeren produserer de giften, og dreper dermed insektene. Monsanto står også for mesteparten av denne produksjonen.
GENMATEN STAGNERER
I år 2000 var 34 prosent av all soya som ble produsert i verden genmanipulert. Det samme gjelder 16 prosent av all bomull, 11 prosent av all canola og 7 prosent av all mais. Dette var en stagnasjon i produksjonen av genmanipulerte produkter sammenliknet med 1999. stagnasjonen kan forklares med at amerikanske og canadiske bønder har blitt mer skeptisk til om de får solgt den genmanipulerte produksjonen sin. Europeiske forbrukere er lite begeistret for genmanipulerte varer og ved flere tilfeller har markedsprisen for genmanipulert soya vært lavere enn brasiliansk soya. Brasil har så langt ikke dyrket genmanipulert soya og garanterer at soyaen de selger på verdensmarkedet ikke inneholder genmanipulerte organismer.
NY TEKNOLOGI - NYE PROBLEMER
Genteknologien er en fundamentalt ny teknologi. Ved introduksjon av nye teknologier er det vanskelig å forutsi hvilke bieffekter bruken kan føre til. Mange av de miljøproblemene vi kjenner i dag er utilsiktede effekter av tidligere introduserte teknologier. Både den kjemiske industrien og ikke minst atomteknologien har ført med seg store problemer få var i stand til å forutse. Miljøproblemer som sur nedbør, ødeleggelsene av ozonlaget, klimatrusselen og utslipp av farlige miljøgifter er eksempler på miljøproblemer som er utilsiktede bieffekter av tidligere introduserte teknologier. Derfor er det spesielt viktig å bruke føre-var-prinsippiet, og la tvilen komme naturen til gode når slike nye teknologier tas i bruk.
Tips en venn