Larry Proctor, eier av et lite amerikansk frøfirma, kjøpte i 1994 en sekk med bønnefrø i Mexico, som han tok med seg tilbake til USA. Der sorterte han ut de gulfargede bønnene, dyrket flere og fikk fram det han kalte en "uniform og stabil populasjon" av gule bønnefrø. Proctor søkte om patent på sin "oppfinnelse". I april 1999 fikk han innvilget US-patent nr 5.894.079 for sin bønnesort som han kalte "enola".
Ved utgangen av 1999 saksøkte Proctor to firmaer som solgte mexikanske bønner i USA for å bryte hans patentmonopol. Den særegne gulfargede bønnesorten Proctor tar æren for å ha oppfunnet, har imidlertid vært dyrket i Mexico i flere århundrer. I hvilken grad mexicanerne kan fortsette sin eksport av gule bønner til USA, vil være avhengige av om mexicanske myndigheter vinner fram med sin rettslige prøving av patentet. Nylig har også International Center for Tropical Agriculture (CIAT), med støtte fra FAO, utfordret denne amerikanske patenten. De trekkene ved denne sorten som Proctor har patent på, er identisk med trekk ved flere av de gule bønnsortene som CIAT har i sine samlinger, og som i følge en internasjonal avtale ikke skal patenteres.
Denne typen genrøveri slår hull i industriens argument om at patentrettigheter er nødvendige for å finansiere en lang og kostbar forskningprosess. Det finnes mange slike eksempler på at vestlige forskere har nyttiggjort seg lokalbefolkningers kunnskap om og anvendelse av planter og dyr til mat og medisiner. Varianter av den samme historien som denne om de mexicanske gule bønnene, kan fortelles om blant annet den sør-amerikanske kornsorten Quinoa og den indiske risen Basmati.
Genrøveri kan forekomme fordi landene i Sør er rikest på genetisk mangfold, mens landene i Nord i langt større grad råder over teknologi og økonomiske ressurser for å utnytte disse ressursene industrielt. Genteknologien gjorde for eksempel det tyske genfirmaet AgrEvo i stand til å lage en mais som tåler deres eget sprøytemiddel Basta. Genet de brukte ble funnet i en bakterie i Kamerun i 1972, og ArgEvo har patent på det. Kamerun har aldri tjent et øre på genet, men for den tyske gengiganten er dette gode forretninger.
Av teksten til EUs direktiv om patentbeskyttelses av bioteknologiske oppfinnelser går det fram at genrøveri kan bli et problem, men uten at denne utfordringen imøtekommes. I teksten blir det oppfordret til å oppgi det biologiske materialet sitt opphavssted, men om så blir gjort eller ei, vil ikke ha noen innvirkning på om en patentsøknad blir innvilget. Videreutvikling av patentregimer i nord, deriblant EUs patentdirektiv og bestemmelen i TRIPS-avtalen under Verdens Handelsorganisasjon (WTO), inneholder ikke bestemmelser som er egnet til å hindre at land i Sør som er rike på genetisk mangfold utsettes for genrøveri. Dette kan få alvorlige konsekvenser for landenes vilje og økonomiske evne til å bevare sitt biologiske mangfold.
Tips en venn