- Det veldige trykket vi har i arbeidsmarkedet nå kan være gunstig fordi det kan få lokket fram de marginale gruppene som sliter med å komme inn på arbeidsmarkedet, sier seniorforsker Knut Røed ved Universitetet i Oslo til Dagens Næringsliv.
Røed har, sammen med økonomiprofessor Steinar Holden, forsket på konsekvensene av arbeidsinnvandring. De frykter at nordmenn som er arbeidsledige kan bli støtt ut av arbeidsmarkedet hvis arbeidskraftimporten tiltar.
Problem
Situasjonen er allerede vanskelig for mange, og da spesielt nordmenn med som tilhører etniske minoriteter.
- Vi vet at det er mange som har utdanninger de ikke får brukt. Det er gjort spredte studier, men vi vet ikke akkurat antallet på hvor mange som er rammet, sier Jon Rogstad ved Universitetet i Oslo til Verdensmagasinet X. Rogstad har forsket på etniske minoriteter i det norske arbeidsmarkedet.
- Det nærmeste vi kommer et tall, er at forskningsinstituttet ECON for noen år siden regnet ut at en rask integrering over en periode på ti år vil tilsvare en gevinst på 50 milliarder kroner. Så vi snakker om mye penger her, sier Rogstad.
- Dette er helt åpenbart et problem i Norge, og det er jo slik at en del reiser ut av landet, til steder der de har større sjanser for å få seg en jobb, som Australia og Canada. For å få jobb i Norge, ser vi at det avgjørende synes å være om man kommer i jobb rett etter endt udanning, og innen ett år etter. Går det noe lenger tid enn det, blir gjerne innvandrere veldig hardt rammet, forteller Rogstad.
Bedriftenes ansvar
Ifølge Rogstad er norske bedrifter ofte tilbøyelige til selv å importere spesialister fra utlandet, enn å benytte seg av kompetansen som allerede er i landet, for eksempel i form av nordmenn med innvandrerbakgrunn og flyktninger med høyere utdanning.
- Dette har man sett blant IT-ingeniører. I enkelte tilfeller har bedriftene først valgt etniske nordmenn, deretter følger for eksempel indiske it-ingeniører som er utdannet i India, og til sist kommer indere utdannet i Norge, sier Rogstad.
- Dette skyldes selvsagt at media har fokusert så sterkt på høy IT-kompetanse i India. Generelt har nok bedriftene liten fantasi når det gjelder å se etter kompetanse de ikke kjenner så godt til. Indiske IT-ingeniører er internasjonalt anerkjente, og norske bedrifter kvier seg derfor mindre for å ansette folk derfra, som de som er utdannet her, forteller Rogstad.
Rogstads syn samsvarer med andre forskeres funn:
- Så lenge du har billig arbeidskraft kan det dempe kreativiteten for å hente frem de vanskeligste ressursene, sa Knut Røed i et intervju med Dagens Næringsliv nylig.
Noe positivt
- Når en arbeidsgiver er usikker på en ansettelse, er det ikke utslagsgivende hvor arbeidstakeren har utdanningen sin fra. Det dreier seg heller om etnisitet, religion, og hvordan man oppfatter at de vil passe inn i arbeidslivet. Den tunge, rene rasismen ser vi ikke i stor grad, men vi ser mye skepsis til å ansette folk fra andre områder, sier Jon Rogstad til Verdensmagasinet X.
Tips en venn