Militær opplæring, utstyr, våpen og andre former for støtte verdt over en milliard dollar ble i 2000 overført fra Washington til militæret og politiet i land i Latin-Amerika. Dette er nesten dobbelt så mye som USA ga regionen i utviklingshjelp. Dette er første året siden borgerkrigene i sentralamerikas dager at USA ga mer militærstøtte enn økonomisk- og utviklingshjelp, i følge Adam Isacson fra Center for International Policy og en av forfatterne bak rapporten 'Just the Facts: A Civilian's Guide to US Defence and Security Assistance to Latin America and the Caribbean'.
Trenden ser ut til å ville fortsette i årene framover, ikke minst sett i lys av nylige uttalelser fra representanter for George W. Bush-administrasjonen om at USAs militærstøtte til Colombias naboland vil prioriteres.
Den nye rapporten, som tar for seg all støtte fra USA til militæret og politiet i regionen, er den tredje i en serie av årlige rapporter, og bygger i hovedsak på 1999-data fra Utenriksdepartementet, Drug Enforcement Administration (DEA), og Pentagon.
- År 2000 var et spesielt aktivt år for Pentagon i Latin America, i følge Isacson, som spesielt trekker fram Plan Colombia. 1,3 milliarder dollar skal brukes for å redusere produksjon av koka og opium Sør i Colombia gjennom opplæring og opprustning av militæret og politiet i kampen mot venstre geriljaen. Under planen har Washington gått inn med 950 millioner dollar til Colombia, og titalls millioner til de væpnede styrker i Peru, Bolivia og Ecuador.
Disse fire landene, mottok mer enn 90 prosent av all USAs militær- og politistøtte til Latin-Amerika i 2000, i følge Joy Olson, den andre av rapport-forfatterne og leder av det uavhengige Latin American Working Group (LAWG). Det aller meste av våpnene overføres under anti-narkotikaprogrammer til USA, forteller hun. Også militær trening er raskt økende, i følge rapporten. Den konkluderer med at i 1999 fikk mellom 13 000 og 15 000 politi- og militæret slik trening, opp fra 10 000 året før. Antallet for 2000 er høyst sannsynlig betydelig høyere en 1999,mener forfatterne, blant annet som en følge av Plan Colombia som blant annet innebærer trening av to nye anti-narko bataljoner for det Colombianske militæret.
- USA trener mer personell fra Latin-Amerika enn fra Øst- og Sørasia, Midtøsten og tidligere Sovjet samlet, sier Olson. Utenfor NATO er det bare Sør-Korea, hvor USA har tropper på 37 000 mann, som mottar mer militæropplæring enn Colombia, la hun til.
USA har nå militære treningsprogrammer i så godt som alle land i regionen utenom Cuba. Treningsprogrammet i Latin-Amerika er enormt, i følge Olson, som viste til at 55 000 personer fra USA miltære reiste til Latin-Amrika og Karibien for opplærings- eller andre oppdrag i 1999. Dette omfatter ikke bare trening under den såkalte anti-narkooffensiven. I 1999 trente US Special Forces med 3 600 latinamerikanere under Pentagons Joint Combined Exchange Training (JCET) program, et program som omfatter taktikk for alt fra luftangrep til skarpskyting til opprørskontroll. Både Pentagon og Utenriksdepartementet benytter i økende grad private kontraktører, med ennå mindre grad av regulering og oversikt, i de tjenestene de tilbyr latinamerikanske militære. Dette inkluderer private selskaper som Dyncorp, med mer enn 100 piloter, mekanikere og andre involvert i sprøyting av landområder i Colombia i 1999. Et annet slikt selskap er Military Professional Resources International (MPRI) fra Virginia, som består av pensjonerte offiserer fra USAs militære, som har erfaring fra opplæring av væpnede styrker i noen av USAs nære allierte, inkludert Nigeria, på oppdrag fra Pentagon.
Opplæringsprogrammene reiser alvorlige spørsmål om offentlig kontroll, i følge forfatterne av rapporten. Mens Pentagon de siste årene har argumentert med at den fremste målsettingen med treningsprogrammene er å gi militæret opplæring i respekt for sivile myndigheter, så anses treningen i seg selv som en støtte fra USA til deres aktiviteter og samband med myndighetene av de involverte væpnede styrker, enten dette er intensjonen eller ikke, som Isacson uttrykker det. Han kommenterte også at Washingtons godkjenning i januar av en kontrakt verdt 600 millioner dollar for salg av 10-12 nye F-16 til Chile, som et annet bekymringsfullt eksempel på USAs støtte til militæret i Latin-Amerika. Ikke var dette bare et brudd med 25 års stopp i å forsyne regionen med highperformance warplanes krigsfly, men det reiste også spørsmål om militærets makt.
Rapporten påpeker også at School of the Americas (SOA), der tusenvis av latinamerikasnke militære offiserer - inkludert noen som er ansvarlige for alvorlige brudd på menneskerettighetene - ble trent av USA under den kalde krigen, nå gjenåpner under et nytt navn; the Western Hemisphere Institute for Security Co-operation. Det er fortsatt uklart om pensum har gjennomgått endringer av betydning, heter det i rapporten.
IPS 18.1.01
Tips en venn